23.12.2003 | Av: SMA
SMAs kommentarer i parenteser.
——————————————————————————–
Engel daler ned i snø
Nordlys 23.12.2003
Av: Svenn A. Nielsen
Han har et avslappet forhold til nisser. Nedleggelser av sykehjem liker han slett ikke. Engler har han derimot et godt forhold til. Uten blygsel og med stor glede daler biskop Per Oskar Kjølaas som engel ned i snøen. For i dag gleder biskopen seg i julen. Slik har det ikke alltid vært.
TROMSØ – Hva betyr julen for det postmoderne menneske?
– Julen er blitt en kommersialisert tid. Den fremstilles slik i mediene og gjennom reklame. Handelsstanden legger opp strategien med sikte på å ta gevinsten av rentekuttene vi har opplevd. Jeg synes synd på de menneskene som ikke makter å følge opp dette, og dem som tror at de kan fylle sine behov, dekke sine lengsler gjennom å kjøpe seg jul.
Travelt
Jul er en travel tid, ikke minst for en biskop. Per Oskar Kjølaas er ferdig med sitt første hele år som biskop i Nord-Hålogaland. Han presser en avtale med Nordlys inn etter dagens siste samtale med en av sine prester, og før han går løs på papirene på skrivebordet. Papirer som har dukket opp mens han har vært på reise.
Litt fri skal han ha i julen før han 1. juledag skal forrette gudstjeneste på TV fra julekirken i Elverhøy sammen med kapellan Stig Lægdene. Derfor må skrivebordet være ryddet når han går hjem etter denne fjerde torsdagen i advent.
Hedensk høytid
– Opprinnelig er julen en hedensk høytid som kirken har erobret. Jeg spør meg av og til om vi er i ferd med å miste grepet om den. På den andre siden er det 1,3 millioner mennesker som kommer til gudstjeneste på julaften. Da ser vi et behov børsen ikke kan tilfredsstille, bare katedralen.
– Jula er en høytid der tradisjoner og fellesskapet blir tydelig.
– Men handelsstanden ødelegger altså dette?
– Det fokuseres for mye på det kommersielle, men jeg ble glad da jeg hørte lederen for kjøpesentret Pyramiden i Tromsdalen si at hun ville frede fjerde søndag i advent avhensyn både til folk og ansatte. Når vi ser de sterke kreftene som er i sving, er det et under at det ennå finnes et kristent innhold igjen.
Protest
– Jeg ser oppslutningen om gudstjenesten på julaften også som en protest – et klart signal om at folk vi ha noe mer enn de finner i butikkene.
– Men hvorfor vil ikke folk ha det også ellers i året?
– Et godt spørsmål. Men ser vi på påsken og pinsen er det tider som er preget av lys og den friluftstradisjonen vi har. Da har vi andre former for samvær enn gudstjenesten. Fra oktober til mars er det ganske greit å samle folk i kirkene. Dette er kirkens høysesong, den mørke tiden da vi har behov for lys, tradisjoner og fellesskap. Jeg mener vi må sette kreftene inn på å tilby våre tjenester i denne tiden
Barn kjenner sviket
– Familiemønstret endrer seg – hva sier du til de nye familiene, aleneforsørgerne og dem med mine, dine og våre barn?
– Jeg spør meg selv hva vi skal si. Jeg vil ikke holde opp noen fordømmende moralsk pekefinger. Jeg ser at noen finner gode løsninger i julen, mens andre sitter med tapet. Det finnes barn som nettopp i julen kjenner ensomheten og sviket.
– Julegudstjenestene er de vanskeligste vi har. Folk forventer å møte tradisjonen, synge de tradisjonelle sangene, at lengselen skal tilfredsstilles. Men det må ikke føre til at det bare blir pjatt fra prekestolene. Vi har et fantastisk budskap, og vi må kunne undre oss sammen over at det store og uendelige gir seg uttrykk i det svake og lille. Vi må favne både tradisjon og mysterium. For kirken er dette en fantastisk anledning til å snakke om dette.
Ikke rom i herberget
– Mysteriet, går det hjem i dag?
– Ja, når vi undrer oss sammen. Når vi sammen kan gå til Betlehem og se underet som skjer.
– Men i Tromsø vedtar politikerne å legge ned et sykehjem?
– Det er et dårlig signal. Jeg får assosiasjoner nettopp til juleevangeliet – «…og det var ikke rom for dem i herberget.» Jeg har litt for liten kunnskap til å uttale meg skråsikkert, men jeg skjønner reaksjonene, og politikerne har åpenbart et forklaringsproblem. Man kan ikke ta bort et sykehjem og så si at det som blir tilbake er like godt, selv om jeg tror intensjonen er å styrke eldreomsorgen i byen.
– Lokalpolitikerne skylder på staten som sultefôrer kommunene?
– Jo, og det er ikke bare eldreomsorgen som merker dette. Også i kirken merker vi nedskjæringene. Jeg undres på hvor lenge det går før fundamentale tilbud bryter sammen. Tilbudene må tvert imot styrkes i takt med befolkningsutviklingen.
Tror ikke på gigantene
– Jeg tror ikke på gigantkommunene, at det vil gi gevinster i vår landsdel. Noen sier vi syter, men vi lever faktisk ved yttergrensen av der mennesker kan leve, og det koster penger. Dessuten har små samfunn verdier som er viktige og annerledes enn dem vi finner i de kunstig oppbygde storbyene.
– Hva forbinder folk i dag med Jesus?
– Det er ikke lett å svare på. Kirkens oppgave er likevel å tegne et klart bilde av ham. Folk snakker mye om Vårherre, men det er uklart om det er Gud eller Jesus de da snakker om. Men Jesus er den som har presentert Gud for oss. Gud vil likevel alltid bli et mysterium på tre bokstaver. Når jeg tenker på Gud tenker jeg alltid på Jesus. Heldigvis. Jesus er korrektivet som forteller oss hva Gud er.
Englesangen en protest
– Tenker du ofte på Gud?
– Ja, egentlig har jeg en dialog gående til stadighet. Jeg er biskop i et stort bispedømme, og må reise mye både med bil og fly. Da er jeg mye alene og får tid til å reflektere, til å samtale med Gud og be.
– Det er mye krig i verden. Norge er i krig både i Afghanistan og i Irak, kan vi unnlate å tenke på det i julen?
– Nei, og ikke minst tenker jeg på at der englene sang om fred på jord, på Betlehemsmarken, der er det full krig. Fødselskirken i Betlehem er nesten umulig å besøke. Noen fløyer inne kristenheten har støttet Israels linje i konflikten, men det store flertall av kirkeleder er veldig skeptisk. det finnes bare en vei til fred, og den går gjennom forhandlinger. Mange kristne palestinere føler også at de er glemt av sine kristne søstre og brødre i vest.
[KOM: D.v.s. at det er jødene (Israel) som er problemet, men ikke de muslimske arabere som skapte, og er PLO. Det var jo muslimer som kapret Fødselskirken.]
Kan ikke mure seg inne
– Oslo bispedømmeråd har vedtatt å støtte «Riv muren-kampanjen»?
– Vi har ikke drøftet dette, men vi hadde en mur, den ble revet i 1989, når Israel nå bygger en ny er det en provokasjon. man kan ikke mure seg inne til sikkerhet. Som kristne må vi ikke forveksle det politiske Israel med det åndelige Israel som er Guds utvalgte folk, og vi kan ikke uten videre overføre profetiene i Bibelen til det politiske Israel. Jeg vil likevel understreke at ingenting av det jeg sier må nøre opp under et nytt jødehat. Men det er de israelske lederne som må ta ansvar for å føre landet inn i en ny situasjon.
[KOM: Kjære biskop Kjølaas. Det du nettopp sa er selve jødehatet. Det er her Kirkens teologi stjeler jødenes åndelige arv og støtter de som fysisk prøver å bli utrydde Guds utvalgte folk. Er det ikke nok med 1700 år av jødeforfølgelse og kamp om arven og Himmelens gunst?]
– Englesangen om fred på jord opplever jeg som en protestsang. det samme med salmen «Deilig er jorden». Vi vet jo at jorden ikke alltid er deilig, og at det ikke er fred, men begge gir uttrykk for et håp, en visjon om fredsfyrsten som kommer.
Nisser i krokene
– Hvilket forhold har du til julenissen?
– Avslappet. Jeg setter opp noen nisser her og der i korkene hjemme. Det hører med til min tradisjon. Jeg er oppvokst med dette. Jeg ser at nissen enkelte steder har overtatt for barnet i krybben, og kanskje er det ikke så mange som tenker over at Sankt Nikolas egentlig er en kristen helgen. kanskje trenger vi høre om dette, at nissen ikke bare er ren gaveproduksjon.
– Når vi gir penger til Kirkens Nødhjelp på julaften i kirken i dag, er det for at vi skal bøte på den dårlige samvittigheten?
– Jeg tro de store summene som kommer inn er et uttrykk for solidaritet med dem som ikke har så mye som vi. Det er en god tradisjon. I studietiden feiret jeg jul og opplevde at alt hadde en bismak. det har jeg sluttet med. Jeg er bevisst at jeg lever på den grønne gren, og at det sosialetiske ansvar dette fører med seg. Dette ansvaret ønsker også kirken at skal ta.
God samvittighet?
– Men kan vi da feire jul med god samvittighet?
– Ja, så lenge vi er i stand til å glede oss, og jeg bruker å si at det du kan takke Gud for skal du være glad for, det andre skal du bare la være. Det kan du klare deg uten.
– Har du en yndlingssalme i jula?
«Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,
der samles mine tanker som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt.
Jeg kan deg aldri glemme velsignet julenatt.
