Søndag 30. november ble for første gang den nyopprettede «Nasjonaldagen til minne om jødiske flyktninger fra arabiske land og Iran» holdt i Israel.
850.000 jøder ble utvist eller måtte flykte fra sine hjem i Syria, Libya, Marokko, Algerie, Tunisia og andre arabiske og muslimske land på den tiden staten Israel ble gjenopprettet.
Den jødiske Nakba-dagen
Leder for en verdensomspennende organisasjon av jøder fra arabiske land, Meir Kahlon, beskriver dagen som «minnedag for utvisningen av jøder fra arabiske land … vi ønsker å huske denne dagen som «Naqba-dagen» for jødene i arabiske land.» Naqba er som kjent det arabiske ordet for «katastrofe», og brukes ellers av Palestina-araberne for å minnes Israels uavhengighetsdag.
Araberne ser som kjent på opprettelsen av Israel som katastrofalt, ettersom de helst ville hatt hele området for seg selv. Klikk på bildet under for å få et inntrykk av forskjellen på de arealer araberne har, i forhold til hva jødene har. Legg for øvrig merke til den humoristiske teksten (Stopp den ulovlige okkupasjonen. Støtt det undertrykte arabiske folk. Under bildet er teksten «Land som allerede er okkupert av sionister» (rødt) og «Land som er tilgjengelig for arabere / muslimer.»)

Kahlon kommer selv fra Libyas hovedstad Tripoli. Han vokste der opp i et jødisk samfunn på 40.000 mennesker. Mange av jødene flyktet fra nazistene som kom til Tripoli under felttoget i Nord-Afrika. I 1945 ble 133 jøder myrdet under pogromer. Synagoger og jødiske forretninger ble brent ned og ødelagt. De jødiske samfunnene i regionen led samme skjebne. Bare noen få titusener jøder lever i arabiske land i dag. Marokko alene hadde rundt 250.000 jøder i 1948.
Som vi kjenner til, lider også kristne i den arabiske og muslimske verden samme skjebne som jødene. I Egypt finnes den største kristne gruppen i Midtøsten, med rundt 10 % av befolkningen (rundt 7 millioner.) Disse har i lang tid lidd under muslimenes undertrykkelse og har lidd stor overlast. Typisk er press i jobbsammenheng. Vi kjenner historier fra den muslimske verden der for eksempel lærere blir presset til å konvertere til islam. Hvis de nekter, blir følgene redusert inntekt og nedrykk. Noen mister også arbeidet sitt.
Kvinner blir bortført, noen blir tvangskonvertert til islam; tvangsgiftet, eller voldtatt på annen måte. Gjengvoldtekt er også utbredt, og rettsforfølgelse er sjeldent, ettersom representanter i rettssystemet oftest tilhører islam, og voldtekt og misbruk er en integrert del av ideologien. Vi siterer fra Lars Hedegaards bok «Muhammeds piker»:

1971 försvarade den också i Väst inflytelserike pakistanske lärde Abul Ala Mawdudi (d. 1979) slaveriet med hänvisning till Koranens sura 23:5-6:
«Två kategorier kvinnor är undantagna från den generella bestämmelsen att man bör vakta sitt kön: (a) hustrur, (b) kvinnor som man lagligen besitter, det vill säga slavflickor. Således fastslår versen klart, att man har lov att ha samma sexuella umgänge med sin slavflicka som med sin hustru, på basis av ägarskap och inte äktenskap. Om betingelsen hade varit äktenskap, skulle slavflickan också räknas bland hustrurna, och det skulle inte finnas behov av att omtala dem särskilt.»

Forfølgelsen er i urovekkende grad et ikke-tema i mediene her til lands, og heller ikke kopternes kristne brødre og søstre, som ellers viser et stort engasjement for mennesker i Midt-Østen, later til å bry seg nevneverdig om deres miserable skjebne. I de siste måneden har muslimene i IS’ herjing med de kristne vekket et visst, om enn nokså labert engasjement blant de moralsk indignerte. Men vi er realister, så vi tror bølgen av medfølelse snart er over.
Den israelske president, Reuven Rivlin, talte også, og sa at «denne historien må bringes ut gjennom utdanningssystemet, i mediene, i kulturens haller og i statens offisielle institusjoner. Det må også lyde ut i de internasjonale fora, for å rette opp og reparere de historiske feil.»
«Minnedagen for utvisningen fra de arabiske land og Iran er en mulighet til å rette opp en historisk feil … men den er mer enn det. Denne dagen oppfordrer oss til å huske de kulturelle skattene som ble skapt i de jødiske samfunnene i disse land, og til å anerkjenne den viktige betydning de hadde for å skape den felles fremtid vi har i dag, ved det livet som finnes i staten Israel,» sa Rivlin i sin tale.
Minnedagen er gjort mulig ved et felles arbeide som er nedlagt av Kahlon, som leder Unionen for libyiske immigranter, og organisasjonen Rettferdighet for jøder fra arabiske land (JJAC). De arbeider ikke bare for å få mer oppmerksomhet omkring sin historie, men arbeider også for at jødiske flyktninger fra arabiske land skal få en økonomisk kompensasjon i en fremtidig avtale med palestinerne.
«Det var to flyktningestrømmer,» sa dr. Stanley i JJAS til den israelske sosialistiske avisen Haaretz. Flyktningene var ifølge Urman en del av den samme kampen, på samme tid, og i et tilsvarende antall.
For mens de arabiske flyktningene fra denne tiden har fått sitt eget organ i FN, UNRWA, så fikk de jødiske flyktningene fra samme tid, en gruppe som faktisk var større i antall, som flyktet fra arabiske land, «ikke så mye som en brødskive» for å sitere en venns status på Facebook i dag.
i24news.com