Shabbat shalom alle sammen,
Søndag ble en due arrestert i Egypt, anklaget for å være spion for den «sionistiske enheten Israel», slik det ble rapportert i arabiske medier. Om man ikke kan lese artikkelen på hebraisk, kan man i hvert fall få inntrykk av alvoret gjennom bildet av den fengslede duen som ble formidlet av nyhetsbyrået Associated Press.
Dette er ikke første gang dyr anklages for spionasje til fordel for Israel. Vi husker hvordan The Guardian informerte sine lesere om at Mossad hadde trent opp haier til å angripe turister i Egypt. Likeledes fortalte BBC om hvordan Israel nekter å ha sendt en spiongribb til Saudi Arabia. Gribben ble arrestert, men etter noen ukers politiarrest ble den løslatt igjen, kanskje på grunn av bevisets stilling. Det var også BBC som i mai i fjor informerte om fugler som spionerer for Israel i Tyrkia. I desember i fjor kunne avisen The Telegraph avsløre enda en gribb som med livet som innsats har fløyet helt til Sudan i jødenes tjeneste. Men, er det ikke heller kadavre som tiltrekker seg gribber?
Galskapen har ingen grenser når det gjelder å finne på noe å anklage jødene for. I Norge har en imam funnet ut at det er jødene som er årsak til at nordmenn har et negativt syn på islam. Vi var ikke klar over det. Så sent som i fjor fant jo HL-senteret ut at det var jødene nordmenn hadde et negativt syn på. Her synes jeg imamen har vært overdrevent misunnelig.
Vi ønsker både dere og alle dyrene i Mossads tjeneste en god og sklisikker helg.
Fra oss i SMA-redaksjonen.
**********
Jihad i Maghreb
Vi har alle vært berørt av den tragedien som utspiller seg i Algerie. Den virkeligheten som nå på en brutal måte også i Norge skaper angst og sorg over uskyldige menneskers lidelser, avslører en side ved den arabiske kulturen som nordmenn flest kanskje ikke har vært klar over. De islamske jihadistene er på den ene siden kyniske og grådige kriminelle som driver med smugling av narkotika, våpen og kvinnelige slaver. Samtidig er de religiøse fanatikere som står for ett felles mål, nemlig å islamisere samfunnet etter sin egen forståelse av koranen og med våpen i hånd. Bak dem står alle de som stemmer på dem under valget og gir dem praktisk støtte i hverdagen.
[pullquote]Det som skjer i Mali, Sudan og Somalia er en forlengelse av den vellykkete jihaden som fikk kontroll over Gaza-stripen, Egypt, Tunis og Libya[/pullquote]Den arabiske våren ble markedsført av våre vestlige medier som en grasrotbevegelse og en spontan demonstrasjon av folk som ønsket frihet og demokrati og utskifting av de regimene de hadde levd under mange tiår. Valgresultatene i Tunis og Egypt var overraskende for noen. Men det som skjedde i disse valgene var i virkeligheten det samme som skjedde i Algerie i 1991 da islamistpartiet vant et demokratisk valg på et program om å avskaffe demokratiet og innføre islamsk sharia. Resultatet ble et militærkupp og en borgerkrig som kostet over 100.000 mennesker livet. Men kampen om makten var ikke over. De islamistiske jihadistene overlevde undertrykkelsen fordi de var støttet av grasrota i samfunnet. Regimet som støtter seg på en allianse med Frankrike, ser ikke ut til å ha lært noe som helst av historien. Det har heller ikke franskmennene som i pakt med sin gamle rolle som kolonimakt i området nå går inn i ørkenen i Mali med regulære militære styrker, og med støtte fra blant annet Danmark og Sverige (Sic!) i et forsøk på å demme opp for islamistenes fremmarsj. Det kan de klare på kort sikt, men det er liten grunn til å tro at de vil være i stand til å lykkes bedre nå enn forrige gang de var der som koloniherrer. Den dagen de er ute igjen, er situasjonen tilbake der den var, akkurat som i Afghanistan.
Jihadistenes som fikk flertall ved demokratiske valg er også et produkt av folkets vilje. Det som skjer i Mali, Sudan og Somalia er en forlengelse av den vellykkete jihaden som fikk kontroll over Gaza-stripen, Egypt, Tunis og Libya og som nå også vil ta tilbake Algerie som de tapte til de sekulære og militære. Politikeres og mediers forsøk å stemple islamister generelt som terrorister er en misvisende fremstilling av virkeligheten. Så brutale og kyniske som de er, har de likevel en grasrot bak seg som støtter deres ideologi og som anser tap av menneskeliv som en akseptabel pris for å nå målet som er fred under et rendyrket og ekspanderende islam.
Islams ekspansjon har alltid kostet svært mange menneskeliv. «Muhammads lov er sverdets», heter det, og det er det vi ser eksempler på over hele den islamske verden i dag. Dette synes å berøre oss mest når nordmenn blir ofre for et lokalt jihad-angrep, men i Midtøstens målestokk er det vi opplever i Algerie en bagatell. Det som burde vekke til debatt er norske myndigheters og bedrifters tilsynelatende bevisstløse politikk med å involvere seg med store investeringer i land med regimer som holder på makten ved hjelp av sine (og Vestens) militære styrker, men som mangler demokratisk legitimitet fra det brede lag av befolkningen. Vi så det i Libya og Egypt og vi ser det igjen i Algerie. Vi ser det i Syria, Jemen og i emiratene og vi vil få se det i Jordan og Saudi Arabia.
Kampene i Mali er en lakmustest på det som kan forventes i Saudi Arabia, som er de islamske jihadistenes største og viktigste slagmark som ikke ennå er blitt påbegynt. Her skal det bli kamp om både makt og tro. Her skal kampen mellom sjia- og sunni-islam føres på ny, mens Vestens myndigheter og selskaper lever i sin egen drømmeverden hvor de fortsatt synes å innbille seg at panservogner og bombefly er et effektivt middel mot koranvers.
