Da skoleåret 2011/12 startet i de arabiske områdene i Øst-Jerusalem, var det med millioner av israelske shekel i splitter nye eller nyoppussede klasserom, datamaskiner og sportsanlegg. I alt er det i alt 42.153 studenter som får nyte godt av israels investering i de arabiske områdene.
I en medieverden hvor man følger byggevirksomheten til ett eneste land med argusøyne, hvor kjøp og salg av tomter og hus er brennbart nyhetsstoff, hvor innbyggerne som kjøper nye eiendommer er «settlarar» og boligområder er «bosettinger,» hvor terrorister er «militante» og får penger og moralsk støtte fra Norge, kan det være godt å få med seg noen nyheter fra den virkelige virkeligheten. Disse får du neppe lese i Dagbladet, VG, Aftenposten eller andre tabloidmedier.
NRK med sine lange tradisjoner med å sverte jødestaten ser nok heller ikke noe poeng i at nordmenn får vite at israelske myndigheter nå sprøyter inn penger og ressurser i utdanning for araberne. Kanskje ikke noe under at de fleste arabere i Israel ikke har særlig lyst å flytte til et eventuelt Palestina, dersom PA skulle lykkes med sin plan om å samle alle araberne som av forskjellige grunner har havnet opp i dette området, i en egen stat.
Siden ordfører Nir Barkat fikk jobben sin i 2008 har han iverksatt forbedringer for disse skolene, så de kommer opp på nivå med skolene i de vestlige delene av byen. Ordførerens arbeid vil føre til en betydelig endring i utdannelsen i Øst-Jerusalem.
Nye skoler med omkring 200 nye klasserom har blitt bygget i den østelige delen av Israels hovedstad. Kommunen investerer nå et beløp tilsvarende ca 388,5 millioner kroner til planlegging og bygging av enda 285 klasserom for arabiske skolebarn.
Bare i år åpner 42 av disse nye klasserommene. Det bygges også rom for barnehager og for spesialundervisning.
Også sportsfasiliteter er bygget i Beit Tzafafa og i Isawiya i nordøst.
I tillegg er NIS 750.000 (en drøy million norske kroner) i året øremerket for et program som skal hjelpe spesielt begavede barn, å styrke utdannelse spesielt for jenter, og til å redusere vold på skolene. Et dobbelt så stort beløp er tilgodesett de ekstra administrasjonsutgiftene som de offentlige skolene får.
Kommunen og undervisningsdepartementet deler kostnadene for disse forbedringene, og enda flere oppgradringer vil komme. Men ting tar tid, bygging må planlegges og godkjennes. Imidlertid har ordfører Barkat fått gjennomført en rekke imponerende forbedringer i skolesystemet.
I tillegg har lokale avdelinger i Israel av store firmaer som Ernst & Young og Intel bidradd til at de nye klasserommene blir utstyrt med interaktive tavler, såkalte smartboards, hvor lærerne ved hjelp av interaktiv programvare kan visualisere og ellers bruke web, pedagogisk programvare og så videre i sitt arbeid.
Israel21c
