Av Dr. Rachel Suissa, leder for SMA
Ordet påske, Pesach, kommer fra det hebraiske ord lifsoaach, som betyr å gå forbi, slik det står i 2.Mosebok 12:27: «Og når barna deres spør hva dette er for en skikk, skal dere svare: Det er påskeoffer til Herren, fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne med ulykke, men sparte hjemmene våre. Da bøyde folket seg til jorden og tilbad.»
Grunnen til at påsken er jødenes viktigste høytid er fordi utgangen av Egypt er den største og viktigste begivenhet i det jødiske folks kollektive historiske hukommelse. Jødene reiste ned til Egypt som en liten familie på 70 personer og kom ut fra slaveriet som et folk, slik det står i 2. Mosebok 13:17 «Da nå Farao lot folket fare….» Fra denne dagen ble Israel til et folk.
Utgangen fra Egypt er bakgrunnen til de mange budene vi har i Bibelen som omhandler menneskelige relasjoner, alle de budene som veileder oss til å ta vare på hverandre. Disse budene og påskefeiringen har blant annet til oppgave å minne det jødiske folket om deres tid som slaver i 400 år og at de ikke må opphøye seg over andre mennesker, men sette fokus på en utstrakt hånd til de svake, da jødene selv har vært det svakeste ledd i samfunnet, som slaver.
Israels G-d har valgt de jødiske slavene som sitt folk. Han kalte dem Israel, som på hebraisk betyr: (de)skal tjene G-d (ishar[et]el). G-d kunne ha valgt de mektige, rike og sterke egypterne som sitt folk, men dette gjorde han ikke. Han har bevisst valgt jødene, nettopp for at alle de som vil følge ham, skal ta utgangspunkt i Hans barmhjertighet i sine medmenneskelige relasjoner. Budskapet om at alle mennesker er skapt i G-ds bilde innebærer blant annet at en skal hjelpe de svake, de fattige rundt seg, slik at også de får leve et anstendig liv, altså være mennesker i G-ds bilde. Derfor er Påsken en viktig tid for å støtte de fattige. Dette er beskrevet i Talmud (Yerushalmi, Baba Batra, kap. 1). Påsken gir oss en velsignet anledning til å gi tilbake en god del av tienden som ikke er vår. Og på denne måten være med og oppfylle G-ds ord om «å bli skapt i G-ds bilde».
Påsken som en nasjonal historisk fortelling
Påsken er betraktet som en nasjonal fortelling om det jødiske folk, da de gikk fra slaveri til frihet, både på fysisk og åndelige vis. Dette er jødenes historie om en iherdig kamp for å bli fri og bli frelst (Geula) Jødenes arv er annerledes enn de andre folkeslagenes arv, som vanligvis har å gjøre med kamp, om makt og kontroll. Utgangen fra Egypt symboliserer 3500 år av jødenes strev for å oppnå Geulaen. Derfor heter påskeboken Hagada,( å fortelle) også Geula boken. Dette er forklaring på hvorfor påske er den viktigste jødiske høytiden og hvorfor budet «og du skal fortelle dine barn…» (2. Mosebok 13:8) er et viktig bud i jødedommen, da den sikrer kontinuitet av den kollektiv jødiske hukommelsen.
Jødisk kunst
Gjennom historien har påsken blitt til et symbol for jødenes lengsel etter Geula, frihet og tilbakekomst til Israel. Utgangen fra Egypt styrker jødenes erkjennelse av at de er blitt til et folk som kommer til å bestå uansett prøvelsene. Hvor viktig påsken er for jødene kan man også se ut fra de over 3000 forskjellige kunstneriske utgivelsene av boken Hagada. Utsmykning av denne boken har ført den jødiske kunst til imponerende høyder. Noen håndmalte Hagadaer som er verdt å nevne er Hagadaene fra Praha (1526), Amsterdam (1695) og Venezia (1608). Utsmyknings motivene i disse bøkene er vanligvis tatt fra selve utgangen fra Egypt, men også andre historiske begivenheter fra jødenes historie. Selve bokstavene i Hagadaen er alltid store og klare slik at også barna kan følge med og huske hver minste detalj. Boken ble oversatt til utallige språk som er nokså vanlig med Hagada, som har en side på hebraisk og en side på lokalspråket. For å få mer interesse for boken er det i tillegg blitt skrevet spennende og lærerike bøker om Hagdaen og dets kilder.
Selve påskemåltidsfesten feires alltid storslagent og høytidelig. Selv under inkvisisjonen i Spania feiret jødene påsken med stor stil enda de visste at mange av dem vil havne på bålet. I Israel var påsken den tiden mange jøder reiste til Jerusalem der de ofret påskeofferet og feiret helligdagene sammen med andre jøder. Denne form for nasjonal feiring minnes man i dag ved at tusenvis av jøder samler seg i påsken til daglig felles bønn ved Tempelplassen i Jerusalem.
Påsken er også vårens høytid
Påsken er også vårens høytid. I denne tiden blir hveten modnet i Israel og innhøstingen starter: «Si til israelittene: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og skjærer kornet der, da skal dere gå til presten med det første kornbandet dere har skåret. Han skal svinge det for Herrens åsyn, så Herren kan ha behag i dere. Dagen etter sabbaten skal presten svinge kornbandet. Samme dag som dere svinger kornbandet, skal dere bære fram et årsgammelt, lyteløst lam som brennoffer til Herren og grødeofferet som hører til. Det skal være to tiendedels efa hvetemel med olje i; da er det et ildoffer for Herren, til en duft som behager ham. Dertil kommer drikkofferet, en fjerdedels hin vin. Dere skal ikke spise brød og ikke ristet eller friskt korn før den dagen dere bærer fram gaven for deres Gud. Dette skal være en evig lov for dere og deres etterkommere alle steder hvor dere bor.» (3.Mosebok 23:10-14). Takket være Påsken er hele måneden Nisan beregnet som en høytid. I denne måned skal man ikke være opptatt av å sørge eller av bønn som er knyttet til sorg (Tachannon bønnen eksempelvis)
Matzot: Usyret brød
Slik det står i Torahen, er det et påbud om å spise usyret brød i påsken: «Fra kvelden den fjortende dagen i den første måneden til kvelden den tjueførste dagen i samme måneden skal dere spise usyret brød. I sju dager må det ikke finnes surdeig i husene deres. Hver den som spiser syret brød, skal utryddes av Israels menighet, enten han er innflytter eller født og fostret i landet. Dere må ikke smake noe som er syret. I alle hjem skal dere spise usyret brød». (2.Mosebok:12:18). Derfor er jødene så nøye med å kvitte seg med alt brød før påske. Påskevask er blitt til en spennende høytid som hele familien er med. For barna er det moro å hoppe i såpe og vann og ”hjelpe” med vasken. Man vasker huset, brenner all mat som er Hametz (syret) og forbereder seg til den store familiefestkvelden med Hagada lesing. For å minnes det som står i 2.Mosebok:12:18, faster alle førstefødte kvelden før Påsken. Selve ordet matza stammer fra det hebraiske ord limtså, å finne, slik jødene fant Manna i ørkenen på veien hjem.
Påskens måltid
Som sagt er dette den største jødiske festen, og familien samler seg til en felles feiring. Barna får som vanlig mye oppmerksomhet. De lærer på forhånd Hagada-boken, og om kvelden, leser de deler av den og stiller spørsmål. Afikomanen (et usyret brød) som gjemmes et sted ved påskebordet, er det barna mest opptatt av denne kvelden. Barnet som finner det kan nemlig forvente seg en spennende eller en søt overraskelse!
Familien sitter sammen og leser hele Hagada boken ved å dele versene seg i mellom slik at hver og en leser noe. Lesing går rundt og rundt til alt er blitt lest. En god del av versene synges sammen. Det festlige måltidet bruker man til å styrke familie bånd, gjenta jødenes historie, styrke troen på G-d og på Messias’ snarlige komme, men ikke minst det å minne seg selv, en gang til, at jødene som folk har en sikker jødisk framtid med dype røtter i en fredelig, moralsk og rettferdig fortid.
Fra Hagada boken
Følgende er et avsnitt som synges under påskemiddagen:
Ordet påske, Pesach, kommer fra det hebraiske ord lifsoaach, som betyr å gå forbi, slik det står i 2.Mosebok 12:27: «Og når barna deres spør hva dette er for en skikk, skal dere svare: Det er påskeoffer til Herren, fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne med ulykke, men sparte hjemmene våre. Da bøyde folket seg til jorden og tilbad.»
Grunnen til at påsken er jødenes viktigste høytid er fordi utgangen av Egypt er den største og viktigste begivenhet i det jødiske folks kollektive historiske hukommelse. Jødene reiste ned til Egypt som en liten familie på 70 personer og kom ut fra slaveriet som et folk, slik det står i 2. Mosebok 13:17 «Da nå Farao lot folket fare….» Fra denne dagen ble Israel til et folk.
Utgangen fra Egypt er bakgrunnen til de mange budene vi har i Bibelen som omhandler menneskelige relasjoner, alle de budene som veileder oss til å ta vare på hverandre. Disse budene og påskefeiringen har blant annet til oppgave å minne det jødiske folket om deres tid som slaver i 400 år og at de ikke må opphøye seg over andre mennesker, men sette fokus på en utstrakt hånd til de svake, da jødene selv har vært det svakeste ledd i samfunnet, som slaver.
Israels G-d har valgt de jødiske slavene som sitt folk. Han kalte dem Israel, som på hebraisk betyr: (de)skal tjene G-d (ishar[et]el). G-d kunne ha valgt de mektige, rike og sterke egypterne som sitt folk, men dette gjorde han ikke. Han har bevisst valgt jødene, nettopp for at alle de som vil følge ham, skal ta utgangspunkt i Hans barmhjertighet i sine medmenneskelige relasjoner. Budskapet om at alle mennesker er skapt i G-ds bilde innebærer blant annet at en skal hjelpe de svake, de fattige rundt seg, slik at også de får leve et anstendig liv, altså være mennesker i G-ds bilde. Derfor er Påsken en viktig tid for å støtte de fattige. Dette er beskrevet i Talmud (Yerushalmi, Baba Batra, kap. 1). Påsken gir oss en velsignet anledning til å gi tilbake en god del av tienden som ikke er vår. Og på denne måten være med og oppfylle G-ds ord om «å bli skapt i G-ds bilde».
Påsken som en nasjonal historisk fortelling
Påsken er betraktet som en nasjonal fortelling om det jødiske folk, da de gikk fra slaveri til frihet, både på fysisk og åndelige vis. Dette er jødenes historie om en iherdig kamp for å bli fri og bli frelst (Geula) Jødenes arv er annerledes enn de andre folkeslagenes arv, som vanligvis har å gjøre med kamp, om makt og kontroll. Utgangen fra Egypt symboliserer 3500 år av jødenes strev for å oppnå Geulaen. Derfor heter påskeboken Hagada,( å fortelle) også Geula boken. Dette er forklaring på hvorfor påske er den viktigste jødiske høytiden og hvorfor budet «og du skal fortelle dine barn…» (2. Mosebok 13:8) er et viktig bud i jødedommen, da den sikrer kontinuitet av den kollektiv jødiske hukommelsen.
Jødisk kunst
Gjennom historien har påsken blitt til et symbol for jødenes lengsel etter Geula, frihet og tilbakekomst til Israel. Utgangen fra Egypt styrker jødenes erkjennelse av at de er blitt til et folk som kommer til å bestå uansett prøvelsene. Hvor viktig påsken er for jødene kan man også se ut fra de over 3000 forskjellige kunstneriske utgivelsene av boken Hagada. Utsmykning av denne boken har ført den jødiske kunst til imponerende høyder. Noen håndmalte Hagadaer som er verdt å nevne er Hagadaene fra Praha (1526), Amsterdam (1695) og Venezia (1608). Utsmyknings motivene i disse bøkene er vanligvis tatt fra selve utgangen fra Egypt, men også andre historiske begivenheter fra jødenes historie. Selve bokstavene i Hagadaen er alltid store og klare slik at også barna kan følge med og huske hver minste detalj. Boken ble oversatt til utallige språk som er nokså vanlig med Hagada, som har en side på hebraisk og en side på lokalspråket. For å få mer interesse for boken er det i tillegg blitt skrevet spennende og lærerike bøker om Hagdaen og dets kilder.
Selve påskemåltidsfesten feires alltid storslagent og høytidelig. Selv under inkvisisjonen i Spania feiret jødene påsken med stor stil enda de visste at mange av dem vil havne på bålet. I Israel var påsken den tiden mange jøder reiste til Jerusalem der de ofret påskeofferet og feiret helligdagene sammen med andre jøder. Denne form for nasjonal feiring minnes man i dag ved at tusenvis av jøder samler seg i påsken til daglig felles bønn ved Tempelplassen i Jerusalem.
Påsken er også vårens høytid
Påsken er også vårens høytid. I denne tiden blir hveten modnet i Israel og innhøstingen starter: «Si til israelittene: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og skjærer kornet der, da skal dere gå til presten med det første kornbandet dere har skåret. Han skal svinge det for Herrens åsyn, så Herren kan ha behag i dere. Dagen etter sabbaten skal presten svinge kornbandet. Samme dag som dere svinger kornbandet, skal dere bære fram et årsgammelt, lyteløst lam som brennoffer til Herren og grødeofferet som hører til. Det skal være to tiendedels efa hvetemel med olje i; da er det et ildoffer for Herren, til en duft som behager ham. Dertil kommer drikkofferet, en fjerdedels hin vin. Dere skal ikke spise brød og ikke ristet eller friskt korn før den dagen dere bærer fram gaven for deres Gud. Dette skal være en evig lov for dere og deres etterkommere alle steder hvor dere bor.» (3.Mosebok 23:10-14). Takket være Påsken er hele måneden Nisan beregnet som en høytid. I denne måned skal man ikke være opptatt av å sørge eller av bønn som er knyttet til sorg (Tachannon bønnen eksempelvis)
Matzot: Usyret brød
Slik det står i Torahen, er det et påbud om å spise usyret brød i påsken: «Fra kvelden den fjortende dagen i den første måneden til kvelden den tjueførste dagen i samme måneden skal dere spise usyret brød. I sju dager må det ikke finnes surdeig i husene deres. Hver den som spiser syret brød, skal utryddes av Israels menighet, enten han er innflytter eller født og fostret i landet. Dere må ikke smake noe som er syret. I alle hjem skal dere spise usyret brød». (2.Mosebok:12:18). Derfor er jødene så nøye med å kvitte seg med alt brød før påske. Påskevask er blitt til en spennende høytid som hele familien er med. For barna er det moro å hoppe i såpe og vann og ”hjelpe” med vasken. Man vasker huset, brenner all mat som er Hametz (syret) og forbereder seg til den store familiefestkvelden med Hagada lesing. For å minnes det som står i 2.Mosebok:12:18, faster alle førstefødte kvelden før Påsken. Selve ordet matza stammer fra det hebraiske ord limtså, å finne, slik jødene fant Manna i ørkenen på veien hjem.
Påskens måltid
Som sagt er dette den største jødiske festen, og familien samler seg til en felles feiring. Barna får som vanlig mye oppmerksomhet. De lærer på forhånd Hagada-boken, og om kvelden, leser de deler av den og stiller spørsmål. Afikomanen (et usyret brød) som gjemmes et sted ved påskebordet, er det barna mest opptatt av denne kvelden. Barnet som finner det kan nemlig forvente seg en spennende eller en søt overraskelse!
Familien sitter sammen og leser hele Hagada boken ved å dele versene seg i mellom slik at hver og en leser noe. Lesing går rundt og rundt til alt er blitt lest. En god del av versene synges sammen. Det festlige måltidet bruker man til å styrke familie bånd, gjenta jødenes historie, styrke troen på G-d og på Messias’ snarlige komme, men ikke minst det å minne seg selv, en gang til, at jødene som folk har en sikker jødisk framtid med dype røtter i en fredelig, moralsk og rettferdig fortid.
Fra Hagada boken
Følgende er et avsnitt som synges under påskemiddagen:
Avadim Hayienu (slaver var vi)
Faraos slaver var vi i Egypt,
Men Herren, vår G-d, førte oss ut derifra,
med sterk hånd og med utstrakt arm.
Hadde den Hellige, velsignet være Han,
ikke ført våre fedre ut av Egypt,
hadde vi, våre barn og barnebarn
fortsatt vært Faraos treller i Egypt.
Selv om vi alle var vise, alle innsiktsfulle, alle eldste (vise), alle kunne Torahen,
er vi fortsatt forpliktet til å fortelle om utgangen av Egypt,
jo mere man forteller om utgangen av Egypt, jo bedre!
Jødisk visdom
Rabbi Josef fra Vilnius ble spurt: Hva er vitsen med at jøden må takke G-d hver dag i sin bønn ”For at Han ikke skal gjøre meg til en slave”, slaveriet er jo avskaffet i den opplyste verden?
Rabbineren svarte følgende: Selv i vår tid , og slik det har vært fra gammelt av, har hvert menneske en liten bit av slaveriets ånd i sin sjel. Derfor ber vi Herren daglig om befrielse og ber Ham:” Blås i en stor sjofar for vår frihet”.
