Shabbat shalom alle sammen.

I uken som gikk ble vi minnet om at det tross alt er lite som forandrer seg under verdens skjeve gang.  Enkelte menneskers verdigrunnlag er fleksibelt, mens andres er ganske fraværende.  Den groteske behandlingen og lynsjingen av Gaddafi og hans sønn ble ikke bare akseptert som rett og nødvendig av vestlige ledere og journalister, men ble rettferdiggjort med opphøyet moralsk støtte, slik som i avisen VG den 26. oktober.
Det er hva vi en gang i tiden ventet å høre fra mennesker med totalitære holdninger. De samme likegyldige holdningene som rettferdiggjorde Stalin og Pol Pot, rettferdiggjør i dag mishandling og lynsjing av mennesker og bruk av NATO til å bombe sivile.  Vi så det i Serbia, og det fortsetter helt frem til i dag.  Det vi ennå ikke vet er hvem som rakk å drepe flest libyere, Gaddafi eller NATO? 
For å unnslippe den ytre verdens ubehag, har mediefolk nå begynt å blåse opp sin egen verdensboble. Tirsdag kveld var det Annette Groth som intervjuet Ole Torp, og onsdag kveld var det Christian Borch som intervjuet Annette Groth. Nå venter vi bare på at Annette Groth intervjuer seg selv. Slik blir det samme overflatiske verdensbildet drøvtygget og servert det norske folk igjen og igjen.
Selvbildet er høyt for tiden også hos landets øvrige meningskontrollører.  Vi forbauses derfor ikke over at Aftenpostens redaktør og AKP-veteran, Hilde Haugsgjerd, så det nødvendig å plassere sitt eget portrett over en helside i anledning av at avisen skal ha lagt om layouten. Hennes leder startet med ordene: ”Dette er ikke anledning for det store ord.”  Men et stort bilde ble det ihvertfall.
God helg! fra oss i SMA-redaksjonen.
**********
Jødehat som energikilde
Av Michal Rachel Suissa, leder av Senter mot antisemittisme, SMA
Lenins venner i Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har funnet hverandre i felles innsats for å rydde opp i Palestina.  Sammen har de diktet og utgitt læreboken Frihetskampen fortsetter, som «smakfullt og grundig» forteller hvordan du skal forholde deg til jødenes okkupasjon av sitt eget hjemland.   ”Les, lær og forstå” er forbundsleder Jan Davidsens oppfordring til sine medlemmer, uten at vi derved kan si at hans egen lærdom og forstand virker særlig imponerende.  Dette er en ny dose med gammel antisemittisk propaganda som vi har hørt utallige ganger fra de ulike Palestina-komiteene.
Heftet inneholder de samme løgner og den samme demoniseringen av jødene som vi finner i liknende hefter. Denne ganger har man også forsøkt å skape inntrykk av at en palestinsk stat har eksistert i tidligere tider, et falsum som Davidsen vil at vi skal ”lære og forstå.”  Han er konsekvent med å kalle araberne i området for palestinere, selv på en tid da den betegnelsen av araberne ble oppfattet som en grov fornærmelse og bare jøder brukte den om seg selv. Som den diskriminerende rasist han er, har han ekskludert jødene fra sin lære om det palestinske folk og dets rettigheter.
Vi tror ikke utgiverne av den pamfletten noen gang kommer til å holde opp med å propagere jødehat, – dertil er det et altfor grunnleggende element i deres selvbilde.  Men vi må likevel spørre hva det er ved leninister som gjør dem så besatt av Palestina-arabere?  Er det i det hele tatt mulig på denne kloden å finne mer reaksjonært innrettede mennesker enn de islamske teokratene i Hamas, Fatah, PFLP, Islamsk jihad og PLO? Er det motpolen til marxismen-leninismen som tiltrekker, eller har de blant disse menneskene funnet noe som skaper gjenklang i deres eget sinn?  Kan det i så fall være noe annet enn jødehatet?
Det faktum at Fagforbundet aldri har laget tilsvarende publikasjoner til støtte for de mange millioner kristne som araberne gjennom tidene har utryddet og fordrevet i Midtøsten og Nord-Afrika taler i grunnen for seg selv. Det finnes mange eksempler som viser at drivkraften hos Norsk Folkehjelp og Fagforbundet slett ikke har noe med menneskerettigheter å gjøre.  Ikke en eneste gang har vi hørt dem tale for de om lag 40 millioner kurderne som lider under brutal okkupasjon.  Aldri har de påtalt den tyrkiske okkupasjonen av Nord-Kypros, den etniske rensingen de har foretatt der, de ulovlige bosettingene deres og de separasjonsmuren som FN har bygget over den greske øya. De om lag 40-60 millioner berberne som undertrykkes av arabere i Nord-Afrika har aldri fått noen støtte fra norske leninister. Heller ikke urbefolkningen i Egypt, kopterne, som nå drepes for åpent kamera er noe som rører ved samvittigheten til disse kadrene.
Deres ”solidaritet” med Palestina-arabiske terrorister kan derfor ikke forklares på annen måte enn at den har klassisk antisemittisme som energikilde. Dette sammenfaller med det faktum at det hovedsakelig er Lenins nyttige nordmenn som står for det meste av jødehatet i Norge. De sitter i sine maktposisjoner, i organisasjoner og medier, og forgifter samfunnet med propaganda på en måte som villeder folk utenfra til å tro at Norge er et antisemittisk land, noe det slett ikke er.  Det lenge etablerte samarbeidet mellom Lenins venner i Norge og de fundamentalistiske teokrater og terrorister fra Hamas og PLO er basert på det de har til felles: Institusjonalisert hat mot jødene og et intenst ønske om å utrydde staten Israel, som for den aller ytterste venstresiden har blitt selve symbolet på kapitalismens innerste vesen.
Men hat og klassekamp bringer ingen fred, hverken til jødene, araberne eller Fagforbundet.  Det araberne trenger å bli opplært i, er å kunne leve side om side med andre folkeslag uten å måtte ha denne trangen til å utbytte og utrydde dem. Men det bruker ikke Jan Davidsen penger på.  Araberne som har gjort sine land jøderene, arbeider nå for fullt for å utrydde også de kristne fra Midtøsten.  Og i ly av dette har Tyrkia iverksatt militære operasjoner for å knuse kurdernes frihetskamp.  Tausheten om disse forbrytelsene og forsøkene på å lede oppmerksomheten bort fra dem, som er en virkning av propagandasamarbeidet mellom Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, gjør disse organisasjonene til medskyldige.