Av: Erez Uriely 
 ITF (Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance and Research) som i år er ledet av Norges regjering, har avholdt møte i Oslo.  I åpningstalen 24. juni lovet utenriksminister Jonas Gahr Støre to millioner kroner som bidrag til minnet om jøder som døde i Auschwitz.[1]
Det er viktig at Norge bidrar til å minnes jøder som døde under Holocaust, ikke minst pga. jødehat og økonomisk samarbeid med nazistene fra norsk side.  Men enda viktigere er det at Norge støtter de jødene som overlevde Holocaust og prøver å beholde sitt lille land, som konstant er under eksistensiell trussel fra muslimsk side.  Dette innebærer at Norge slutter å støtte nazistenes etterfølgere, som PLO, Hamas, Hizbullah og Iran.[2]
Antijødisk terrorisme
I større grad enn i andre demokratier har Norge gitt politisk støtte og milliarder av kroner til terrorister organisert av muslimske tyranner, som har det målet for øye å drepe jøder og ødelegge deres stat – Israel.  “Bistandspengene til palestinerne” har aldri blitt brukt til å endre status til en eneste arabisk “flyktning” og går heller ikke til fattige arabere – men til de rike terroristlederne.  Allikevel fortsetter Norges milliardstøtte til PLO/PA, Hamas og Hizbullah som ruinerer arabernes liv og terroriserer jødene.
Norge har også bevilget hundrer av millioner kroner til norske, arabiske og israelske ikke-statlige organisasjoner, som under en humanitær maske presser jødene til å skulle bøye seg for jihadistenes fatale krav om “land for fred”.[3,4,5] Kravet er at lille Israel må gi fra seg det som det mangler mest – land – til araberne som har 650 ganger større territorium og som ikke trenger mer land.  Til gjengjeld forventes araberne, som bestandig kriger mot hverandre og som siden 1947 har prøvd å utslette Israel, å gi Israel det araberne selv ikke har innbyrdes – fred.
Det er umulig å forstå dagens krav om “land for fred”, uten å huske at nettopp dette kravet i 1938 ble fremmet av Adolf Hitler, som araberne beundrer.  Europeerne protesterte ikke mot nazistenes jødehat og krav om “land for fred” og i dag protester de ikke mot muslimenes jødehat- men støtter tvert imot deres krav om “land for fred”.
Kravet som stilles jødene, er opprettelsen av en muslimsk stat i Judea, jødenes kjerneland, som til dette formålet skal gjøres Judenrein.  Denne staten skal styres av terrorister og brukes til å ødelegge Israel, slik Gaza brukes allerede, etter at det ble Judenrein.  Tostatsløsningen skal være en midlertidig tilstand og snarest erstattes av en muslimsk enstatsløsning, slik araberne selv erklærer.[6]
Opprettelsen av en terroriststat kan gjøre Midtøsten mindre stabil og være gnisten til en regional krig som kan utvikle seg til en verdenskrig.  Den eneste gevinsten Norge kan forvente i en slik krigssituasjon, er enorme inntekter pga. økt oljepris i kjølvannet av krigen.
Muslimsk Holocaust
I sin tale til ITF nevnte utenriksminister Gahr Støre Iran.  Han nevnte ikke Israel én eneste gang, selv om Iran leder den muslimske verdensplanen om å utføre et nytt Holocaust.  Irans fremste mål er Israels befolkning – nærmest det samme antall jøder som europeerne utryddet under annen verdenskrig.  Å tale om Iran uten å nevne Israel  er som å tale om nazi-Tyskland uten å nevne jødene.
Dette er ingen tilfeldighet, men en del av politikken som presenterer Israel som aggressor og jødestatens muslimske fiender som “sionistenes uskyldige ofre”.  Begrepet Holocaust-omvending beskriver denne rollebyttingen, der dagens jøder bytter rolle med gårsdagens nazister, og “Palestina”-araberne bytter rolle med gårsdagens jøder.[7]
Gahr Støre har heller ikke nevnt med ett ord at araberstatene, bare tre år etter at Holocaust var over, prøvde å utføre et nytt Holocaust.  Generalsekretær i Den arabiske liga, Azzam Pasha, erklærte den 1. mai 1948: «Dersom sionistene tør å opprette en stat i Palestina, vil den påfølgende massakren overgå alt det Djengis Khan og Hitler gjorde». Bare etter å ha mislykkes militært, adopterte araberne nazistenes fred-krig-strategi.  Under trusler om krig, truer de til seg territorier som skal brukes som plattform for å eliminere Israel, slik Sudetenland ble brukt for å eliminere Tsjekkoslovakia og erobre det demokratiske Vesten.  Det er ikke arabernes mål – men strategien, som er endret.
For å holde liv i sin “prestisjefulle” Oslo-prosess, fortier Norge arabernes holdning og aggresjon.  Norges politikk er å støtte en fredsavtale mellom Israel og araberne – mellom svorne jødehatere og deres ofre.  Slike avtaler er ikke engang verdt papiret de er skrevet på, og fredsprosessen truer Israels eksistens.
Auschwitz-grensene
I motsetning til internasjonal lov, som støtter dem som er angrepet i en krig, går Norges offisielle politikk nettopp ut på å støtte de arabiske aggressorene.  Norge vil tvinge offeret i krigen, Israel, til å trekke seg tilbake til 1949-grensene, som var et resultat av arabernes krigføring.
I likhet med Hitler som skjulte sine planer om okkupasjon av Tsjekkoslovakia ved å snakke om fred, gjør araberne nøyaktig det samme i dag.  De som i dag støtter arabernes krav, gjør den samme feilen som de som støttet Hitler i går.  Men en viktig forskjell er at vi har den historiske erfaringen som Chamberlains generasjon ikke hadde angående «fred for vår tid».
I jødenes kjerneland, Judea, som jødene presses til å skulle gi fra seg, ønsker Norge å opprette det 22. arabiske tyranni.  Med dette kommer ca. 6 millioner jøder til å bli konsentrert i det lille området med det som Abba Eban, Israels tidligere utenriksminister (Arbeiderpartiet), kalte for «Auschwitz-grenser».  Massedrapsvåpnene som Israels muslimske naboer allerede har, og deres konvensjonelle våpen, vil være langt mer effektive når jødene blir konsentrert i et lite område nær havet.
De av oss som tror at dette er overdrevet, bør høre på muslimer som erklærer krig mot jødene i Israel og i resten av verden, inkludert Hamas. Noen av dem priser Allah for å ha oppfunnet sionismen for å konsentrere jødene fra alle Verdens kanter på ett sted, og gjøre det lett å utrydde dem. F.eks. Muhammad Hassan Nasrallah, Hizbullahs generalsekretær, sa at «Hvis de [jødene] vil bli samlet i Israel, vil dette spare oss bryderiet med å samle dem fra hele Verden».[8]
Det er ingen tvil hvorfor denne Irans protegé ønsker å samle jødene i Israel, som han erklærer er «en kreftsvulst som må fjernes».
Lignende tanker om Allahs løsning for å utrydde jødene har jeg selv hørt fra arabere i Israel. Tanken finnes også blant muslimer i Skandinavia,[9] og selvsagt i Egypt, Israels fredspartner, der statlig TV formidler til barn budskap som «Oh Allah, ødelegg jødene og knus dem fullstendig».[10]
Holocaust-overlevende i Israel
Jonas Gahr Støres valg om ikke å nevne Israel i forbindelse med Holocaust er en hån, både mot jødene som døde under Holocaust og mot deres slektninger med etterkommere – nærmere en kvart million mennesker som bor i Israel.  Det er også en hån mot resten av Israels befolkning, som inkluderer de fleste av de om lag 870.000 jøder som ble fordrevet fra den muslimske verden.  Disse jøder overlevde etnisk rensing i Midtøsten, ikke minst i Arabia.
Norges politikk er at Israel skal ha «anerkjente grenser» – men ikke “forsvarbare grenser”.  Siden FN består av et diktaturflertall, der de dominante krefter er antijødiske og bruker Midtøstens olje til utpressing, er anerkjennelse av Israel som jødisk stat urealistisk.  Ut fra helheten i Norges holdning til Israel, kan man undres over hvorfor Norge er i mot «forsvarbare grenser».
Jonas Gahr Støre sa at man må sikre at «fremtidige generasjoner skal kunne forstå årsakene til at Holocaust var mulig».  Men han vet at det som skapte jødehat og samarbeid om jødeutryddelser, var systematisk demonisering av jødene.  Gahr Støre selv har bidratt til det negative bildet av jødene, både i Norge og i Verden ellers.  Med diplomatiske ord og formuleringer har Støre gjentatte ganger demonisert Israels jøder, som om de uten grunn angriper sivile mål og dreper uskyldige arabere.[11]
 Holocaust-undervisning
I sin tale fortalte utenriksministeren at hans sønn besøkte Auschwitz.  Det kunne ha vært et viktig bidrag om sønnen også hadde blitt opplyst om at jødene som overlevde det europeiske Holocaust og muslimenes forfølgelser og undertrykkelse, i dag kjemper for livet i Israel mot muslimske tyranner.  Araberledernes holdninger er ikke veldig forskjellige fra vår tids inkarnasjon av Hitler – Irans Ahmadinejad.  Staten Israel, som ble gjenopprettet etter at folket hadde overlevd all verdens forfølgelser, burde ha blitt brukt av utenriksministeren som et symbol på håp og oppmuntring for alle.  Men han valgte å utelate jødene i Israel fra talen.  Gahr Støres ideal synes å være et arabisk diktatur som skal opprettes på demokratiets ruiner i Judea.Det er ikke bare Jonas Gahr Støre som prøver å lage et kunstig skille mellom Holocaust og Israel.  Dagens undervisning om Holocaust er renset for alt som kan gi sympati til Israel.  Undervisning og politiske utsagn i vår tid skiller mellom de jøder som bor i jødestaten og “truer verdensfreden”, og de “gode jøder” som ble myrdet under Holocaust.  Kombinasjonen av denne undervisningen og dagens propaganda om Israels jøder, er årsaken til at bl.a. en UD-ansatt, Trine Lilleng, den 19.1.2009 sammenlignet Israels jøder med gårsdagens nazister, og araberne i Gaza med nazistenes ofre.[12]
Snille jøder
Utenriksminister Gahr Støre viser sympati med jøder som stort sett ikke gjorde motstand da de ble drept av nazistene og deres medhjelpere – men er negativ til Israels jøder, som forsvarer seg mot det muslimske forsøket på å skape et nytt Holocaust.  Denne truede minoriteten i det islamiserte Midtøsten beskrives av norske samfunnsledere nærmest som rasister, voldsmenn og okkupanter som i nazistil stjeler land, vann og verdighet fra fredelige og uskyldige muslimer.  Lignende beskrivelser står i Hitlers bok Mein Kampf.[13] Utenriksministeren er blant dem som fortier virkeligheten, der forbryterne er Norges handelspartnere.
Resultatet av propagandaen og grådigheten er at representanter for Hamas og PLO ønskes velkommen til Norge, mens israelske ledere, ikke minst Ariel Sharon, blir møtt med diskriminering, sterk avsky og motstand.[14] Kampen mot Israels jøder ledes av de samme moralistene som med sine ord eller i stillhet støtter dagens Iran og andre tyrannier, som undertrykker millioner av mennesker i den muslimske verden.
Propaganda-legene
For å kunne begripe hvordan det var mulig for Jonas Gahr Støre å eliminere Israel fra sin tale, er det kanskje viktig å huske at UD unnlot å sparke Trine Lilleng, og sendte propaganda-legene til Gaza.
Det var Gahr Støre som godkjente valg, støtte og finansiering av terroristvennene Mads Gilbert og Erik Fosse som sannhetsvitner om “jødenes hensynsløse angrep på sivile i Gaza”.[15] Gilbert og Fosse har støttet PLO helt siden disse terroristene ledet folkemordet på de kristne i Libanon, massedrap på jøder i Israel og på moderate muslimske rivaler.  Gahr Støres UD misbrukte legene som en humanitær maske for å demonisere jødene.  Den 27.2.2009 sa ministeren selv til NTB at israelske styrker med vilje angrep sivile mål i Gaza, som en del av Israels strategi.[11]
Hvilket inntrykk av jøder skaper Jonas Gahr Støre når han bevisst unnlater å nevne Israel i forbindelse med Holocaust, men anklager israelske jøder for overlagt angrep på sivile, en atferd som minner om nazistenes?  Han fortiet at Norges bistandsmottakere misbruker Gaza som plattform for å skyte raketter, med vilje, mot sivile jøder, og at Israel var tvunget av PLO og Hamas til å forsvare seg.  Derimot reagerte han sterkt da jøder valgte å forsvare seg mot hans sponsede terrorister fra Gaza.  «Dette er en trussel mot verdensfreden», sa Gahr Støre på en pressekonferanse (Nettavisen 14.6.2007), og gjentok faktisk stortingspresident Torbjørn Jaglands graverende ord.
Det er antisemittisme å pålegge jødene skylden for noe som andre gjør.  Det er statsantisemittisme når ledere gjentatte ganger er kilden til slike holdninger.  Det er jo islams jihad som truer Verden og skremmer Vesten – ikke jøder.
Som vanlig tier Norge når jøder i årevis er mål for terrorisme fra Gaza, men protesterer når jødene forsvarer seg.  Dette skjedde sist ved årsskiftet 2008–2009.  Det var ikke tilfeldig at Gahr Støres UD valgte å bruke Mads Gilbert, mannen som forsvarte al-Qaedas massakre på tusenvis av sivile i USA i 2001.
Det var som forventet at den hatefulle, venstreradikale terroristvennen skulle bidra til å fremstille Israels jøder som nazister og som Verdens verste mennesker – på oppdrag fra UD.  Med dette, samt den offisielle støtten som UD ga Gilbert & Fosse, har Norge bidratt til å demonisere jødene i større grad enn andre demokratier.  De anti-israelske påstandene i norske og utenlandske medier, som var basert på UDs bidrag, har gjentatte ganger vært sterkere enn arabernes egne beskrivelser.
Stillhet
Det var nokså stille i Norge da massedrap og folkemord på millioner av mennesker pågikk under Holocaust, i Kambodsja, Rwanda, Øst-Timor, Libanon, Syria, Irak og andre deler av Verden.  Det er fortsatt stille når folkemord og massedrap foregår i Sudan og andre muslimske land.  Samfunnsledere, som ofte er på plass i demonstrasjoner mot Israel, er ikke å finne i demonstrasjoner mot Kinas okkupasjon av Tibet eller mot den blodige arabiske okkupasjonen av Sudan, der folkemord på millioner skjer i vår tid.
Mange sivile blir drept og arrestert i Iran bare i 2009, mens reaksjonene blant Norges ledende politikere, ikke minst Gahr Støres, er moderate eller fraværende.  Statoils virksomhet i oljediktaturet er kanskje viktigere enn livet til noen modige iranere.  Fredsnasjonen Norge har svært lite å tilby sudanere og iranere – men reagerer voldsomt når jøder våger å forsvare seg.
Hva muliggjorde Holocaust
Holocaust kunne ikke ha skjedd uten at samfunnslederne skapte hat ved demonisering av jødene.  De har blitt presentert som umenneskelige, umoralske, aggressive og farlige for verdensfreden, og resultatet var ønsket om å bli kvitt “den jødiske pesten”.  Lignende beskrivelser av dagens jøder kan ikke føre til andre resultater.
Jonas Gahr Støre, som er vant til å stille diskriminerende krav til jødene, fjernet Israel fra sin tale.  Hans gave på to millioner kroner for å minnes de døde jødene, hvitvasker ikke de milliardene som Norge bevilger dagens terrorister, uten klare betingelser om å slutte å drepe jøder, slutte med hatopplæring og rop om jihad mot Holocaust-overlevende og deres etterkommere.    Forskjellsbehandlingen av jøder er vår tids mest markante form for jødehat, men støtte til jødehatere er langt mer alvorlig enn selve jødehatet.
Den norske sympatien for de jødiske besteforeldrene som døde under Holocaust, hjelper hverken dem eller deres etterkommere som nå er truet av krefter som Norge støtter, eller “bare” handler med.  Norges fortielse av den omfattende antisemittismen som florerer i den muslimske verden, og som først og fremst truer Israel, kan ikke hvitvaskes med to millioner kroner.
Tårer felt over jøder som døde under Holocaust, kombinert med fortielsen av islams jihad-trussel mot de jødene som overlevde forfølgelser i Europa og Arabia, er den mest hyklerske form for “sympati” overfor jøder i vår tid.

Stolt av sin støtte til antijødiske terrorister: Dette forteller NRK:
«Tross terrorstempel i USA og i noen europeiske land, har det norske utenriksdepartementet og andre norske institusjoner støttet Hizbullah i snart 25 år.»
«Hizbullahs sosiale side bygde seg opp mest med hjelp fra Iran, så vel som ved hjelp av blant annet norske bistandsmidler.» «Hizbullah var raske med å bygge opp et sosialt program, og fra norsk side har vi hele tiden forsøkt å komme inn på nisjeområder hvor vi har kompetanse og hvor det var behov»  (Odd Wibe, tidligere ambassadør i Beirut.)
«En sjiamuslim ble fortalt at han skulle gå til moskeen hver fredag og høre nøye etter gjennom seremonien. … og når han hørte de ordene, visste han at tiden var kommet for at han skulle utføre sitt selvmordsangrep…»

UD finansierte Gilbert og Fosse som sannhetsvitner om “jødenes umenneskelighet i Gaza”. Propaganda-legene og Norge har støttet PLO helt siden deres folkemord på de kristne i Libanon i 1976-1982.   Norges UD støtter en person som forsvarte al-Qaedas massakre på tusenvis av sivile i USA i 2001. (Faksimiler: Aftenposten 11.2.2009; Dagbladet 30.9.2001)

 Kilder

Share on Facebook

Tweet

Follow us

Save