I disse tider hvor mer og mindre viktige personer uttaler seg om hva Israel bør gjøre etter deres mening er det fint å ha i bakhodet hva Israel må forsvare seg mot. Det er det som danner bakteppet for alt som kalles forhandlinger, – og dette er det Israel til syvende og sist som bestemmer, ikke disse personene, samme hvor viktige de synes å være.
Det er slik at Israel ble angrepet – og vant. De startet en krig mot dem, – Israel vant. Det er ingen som verken kan eller skal diktere Israel hva de skal godta. Grunnet disse angrepene har Israel det man ofte kaller forhandlingskort. Det ville være dumt å gi fra seg enda flere kort uten å få noe igjen. I Israel har selv store deler av venstresiden lært dette nå.
Israel kan med god grunn peke på de enorme innrømmelsene de faktisk har gjort. For eksempel å trekke seg ut av Gaza-stripen. Hvor mye fred har det blitt? Som Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa i Washington i går: «…den eneste belønningen Israel fikk for å forlate Libanon og Gaza var 12.000 raketter avfyrt mot sine barn.»
