Den iranske utenriksministeren Ali Akbar Salehi har nå planlagt å delta på Durban III-konferansen, ifølge en velinformert kilde i FN. I dag, den 22. september, vil FN «minnes» 10-årsdagen for Durban I, som sluttet bare tre dager før 9/11. Fordi de iranske lederne håper på at FN-medlemsstaten Israel skal ødelegges ved folkemord, og benekter Holocaust, vil deres entusiasme for Durban-fenomenet blåse «antirasisme»-lokket av arrangementet.
Erklæringen fra Durban i 2001 hevdet at palestinerne er «ofre» for israelsk rasisme. Israel var den eneste av FNs 192 medlemsstater som det ble rettet beskyldninger mot. Derfor er det nok med overlegg at Salehi deltar i en av «rundebords»-konferansene som er organisert av FN, nemlig den med tittelen «Ofre for rasisme, rasistisk diskriminering, xenofobi og beslektet intoleranse; anerkjennelse, rettferd og utvikling.»
Iransk president Mahmoud Ahmadinejad var hovedtaler og den eneste statsleder som var til stede på Durban II i Genève i 2009. Den gangen resulterte hans lange antisemittiske avhandling i at europeiske stater som ikke allerede hadde boikottet arrangementet, reiste seg og marsjerte ut. Denne gangen har Storbritannia og Frankrike bestemt seg for ikke å vente på det iranske sludderet, og har slått følge med 12 andre stater som boikotter Durban III. Boikotten fra alle de tre vestlige demokratiske medlemmene av FNs Sikkerhetsråd som har vetorett, sammen med 11 andre stater, er et unikt tilbakeslag for De forente nasjoner.
De gjenværende regjeringsrepresentanter som gjenstår vil avslutte Durban III kl 18:00 i Generalforsamlingens hall ved å signere en ny erklæring som «forsterker» Durban-erklæringen og dens anti-israelske beskyldninger. Å understøtte Irans ide om å bekjempe xenofobi og intoleranse burde sende skjelvebyger opp i ryggmargen på selv de mest lidenskapelige demokratiske støttespillere.
Utviklingen er også åpenbar når man ser den i lys av De palestinske selvstyremyndighetenes anstrengelser for å skape en palestinsk stat uten å akseptere en jødisk stat. Durban III vil prøve å delegitimere Israel, og den palestinske leder Mahmoud Abbas vil erklære at det ikke er noe behov for å forhandle med en slik stat. Og derfor bør FN signere på en unilateral palestinsk statsdannelse.
Dessuten har det akkurat blitt avdekket at FN har valgt en ikke-statlig organisasjon (NGO) til å representere det sivile samfunn på Durban III og til å tale i selve generalforsamlingshallen. Hvilket land valgte så FN til å være i fokus for denne veldig sjeldne anledningen? USA. Sarah White, fra the Mississippi Workers’ Center for Human Rights, ble valgt som «representant fra en ikke-statlig organisasjon som er aktiv i arbeidet mot rasisme, rasediskriminering, xenofobi og beslektet intoleranse.»
White er en sterk tilhenger av Durban-konferansene som deltok på Durban I, II, og nå III. White er en afrikansk amerikaner som er født i 1958, og ved mange anledninger har beskrevet rasisme i USA. Så uheldig det er at enkelte NGO’er søker fordeler fra en prosess for å oppnå likhet for noen samtidig som man nekter jøder den samme. The Mississippi Workers’ Center for Human Rights er en aktiv deltaker i den såkalte Durban+10-koalisjonen – en gruppe NGO’er som promoterer Durbans agenda og tar med grupper som the International Jewish Anti-Zionist Network.
Selvfølgelig var det ingen tilfeldighet at anti-vestlige tjenestemenn som for eksempel FNs høykommissær Navi Pillay, valgte en amerikaner som vil ha fokus på rasisme i Amerika. Det ville ha vært så mye vanskeligere i FNs verden å fokusere på steder som Sudan, der 400.000 er døre, og millioner på flukt siden 2008, eller Sri Lanka, der det har vært 10.000 døde og sårede siden 2009, eller syria, hvor hundrevis dør i hendene på tyrannen Bashar al-Assad.
Det var ingen tilfeldighet, selvsagt, at en anti-vestlig FN-tjenestemann som FNs høykommissær Navi Pillay, valgte en amerikaner som vil ha fokus på rasisme i Amerika. Det ville vært så mye mer vanskelig i FNs verden til å fokusere på steder som Sudan, der 400 000 er døde og millioner på flukt siden 2008, eller Sri Lanka, der det har vært 10 000 døde og sårede siden 2009, eller Syria, hvor hundrevis dør i hendene på en tyrann, Bashar al-Assad.
Det er fortsatt tid for verdens demokratier å komme seg ut av Durban III og redde seg selv fra å miste glansen for alltid.
The Weekly Standard
FNs side om saken, med link til live webcast og erklæringsteksten når den blir offentliggjort.
Oversettelse Willy Gjøsund
