I et leserbrev i Aftenposten lørdag 16. oktober, se nederst (ikke på nett) imøtegår Turid Thomassen (bildet), leder i Rødt, et utsagn fra Sara Azmeh Rasmussen (tidligere omtalt her…) Rasmussen hevder i et intervju at islamister bruker Israel-Palestinakonflikten for å styrke sin posisjon, og at jødehatet kanaliseres gjennom samarbeid med ekstreme grupper. Hun nevner Blitz-miljøet og Rødt.
Dette liker ikke Thomassen. Hun ordlegger seg som følger:
“Rødt står på palestinernes side i den politiske konflikten i Midtøsten. Vi støtter ikke muslimene mot jødene, eller omvendt.”
Med “palestinerne” mener hun nok palestina-araberne, – den delen av folkegruppen som bodde i Palestina før staten Israel ble dannet. I Palestina var det etter den femte aliyah (1929-1939) ca 450.000 jøder, som utgjorde ca. en tredel av innbyggerne. Men historieforfalskning i stor stil gjør at man “tror” at det fantes en stat som kaltes Palestina, og dermed også et arabisk, palestinsk folk. Så er ikke tilfelle.
Selv Yassir Arafats nære medarbeider medlem av PLO’s utøvende komité, Zahir Muhsein, uttaler i et intervju med hollandske Trouw 31. mars 1977:
“Det palestinske folk finnes ikke. Opprettelsen av en palestinsk stat er kun et virkemiddel i vår kamp mot Israel for å skape arabisk enhet. I realiteten er det ingen forskjell i dag mellom folk fra Jordan, Palestina, Syria og Libanon. Vi snakker om eksistensen av et palestinsk folkeslag kun av politiske og taktiske årsaker. Det er fordi hensynet til de arabiske interesser krever av oss at vi insisterer på at det eksisterer et «palestinsk folk» for å motsette oss sionismen.
Av taktiske årsaker kan ikke Jordan, som er en suveren stat med definerte grenser, gjøre krav på Haifa og Jaffa, mens jeg, som palestiner, utvilsomt kan gjøre krav på Haifa, Jaffa, Beer-Sheva og Jerusalem. Men, i det øyeblikk vi gjenvinner retten til Palestina, vil vi ikke vente et minutt med å forene Palestina og Jordan.”
Så hvorfor velger så Rødt å stå på palestina-arabernes side, og ikke for eksempel palestina-jødenes?
Thomassen forklarer:
“Støtte til palestinernes kamp mot den israelske staten har ingen ting med jødehat å gjøre. Det handler om solidaritet med et folk som har vært utsatt for langvarig urett.”
Palestina-araberne er hovedsakelig etterkommere av arabere som ble overtalt av Israels fiender til å flykte ut av Israel etter at staten ble dannet i 1948, fordi disse regnet med at det var lett match å ta Israel. Nå viste historien at det ikke ble så veldig enkelt, – arabernes angrep endte med seier til den nydannede staten, og historien etter 1948 med flere kriger har ført til okkupasjonen, og befolkningen på sin side har blitt holdt som gisler av araberstatene som ligger rundt Israel ved at de nektes integrert, og av organisasjonene som herjer områdene der de bor, som Hamas, Fatah og mange fler.
Rundt regnet måtte ca 870.000 jøder flykte fra arabiske land. Disse er for lengst integrert og innlemmet i Israel. Et tilsvarende antall arabere måtte flykte i den krigen Israel straks ble påført, siden i flere kriger de ble påtvunget. I kriger blir der alltid uskyldige ofre, også arabiske, men man kan likevel godt oppsummere det som professor Benny Morris ved Ben Gurion-universitetet:
“Israel kjempet fra november 1947 til januar 1949 for sin eksistens i en forsvarskrig, som de var blitt påført gjennom arabiske angrep. Dersom palestinerne ikke hadde startet dette ville det ikke blitt krig – eller noe flyktningeproblem.”
Ut fra dette skulle normal fornuft tilsi at Rødt, hvis de er så glade i palestina-araberne, skulle fremme deres krav overfor krigshisserne, deres egne landsmenn. Det er tendensiøst og barnslig å skulle ta “den svake parts side” om man velger å se helt bort fra historiens kjensgjerninger.
“Solidaritet med et folk som har vært utsatt for langvarig urett.”
Som nevnt fantes det aldri noen palestinsk stat, men derimot et område som kaltes Palestina. Man kan derfor ikke kalle menneskene der for et “folk” og mene Palestina. Man kan kalle dem arabere. Palestina-arabere er nok korrekt. Men urett har de vært utsatt for. Først og fremst ved at befolkningen der har blitt kynisk og systematisk utnyttet som gisler i konflikten mellom Israel og araberne, som ønsker Israel bort fra området. På Gaza-stripen, som var under egyptisk kontroll da Israel okkuperte den i krigen i 1967, har det islamistiske Hamas fått makten, og ved tusenvis av angrep mot Israel fra både dem og andre islamistiske fundamentalistiske grupperinger fra baser mellom og blant sivile, har de sivile måttet ta støyten når staten Israel har måttet slå tilbake for å forsvare sine borgere.
Hvis uretten besto i at Israel okkuperer, skulle man umiddelbart tro at Rødt (og Hamas) ble svært fornøyd da Israel trakk seg ut av landstripen 2005, – men vi ser at uretten fortsetter. Hamas fortsetter, faktisk midt mens det pågår fredsforhandlinger i Washington, mellom Israel og de såkalte palestinernes talsmann, – å skyte raketter mot Israel, inne fra sivile områder.
Så at palestina-araberne lider urett er det ingen tvil om. Men ikke fra Israels side. Hadde Palestina vært en stat, hadde de også vært omfattet av Geneve-konvensjonen, og måtte fulgt anstendige regler for krig, – og hadde etter all sannsynlighet måttet velge mellom to ytterpunkter: gå til krig mot Israel og tape, eller la det være.
Skal man vise solidaritet med et folk som har lidt urett, er det fint om man solidariserer mot fienden. Palestina-arabernes fiender er dem i området som ikke vil ha fred med Israel.
Så hevder Thomassen at Israel er rasistisk.
“Den sionistiske ideologien, ideen om å skape en ren jødisk stat på palestinsk jord, er rasistisk.”
Man blir blind når man går over terskelen som heter historieforfalskning. Man ser alt som skjer, i lys av sin falske oppfatning.
La oss se på det som er tema i alle medier i dag: boligbyggingen i Øst-Jerusalem. Hva er det man reagerer sånn på, annet enn at det er jøder som vil bygge? Og hvorfor det? Det er jo fordi man vil ha et “juden-rein” “Palestina”. Arabere skal få bygge der. Men ikke jøder. Ikke så mange kaller det rasisme. Men når Israel ønsker en stat for jøder (19,86% av Israels innbyggere er faktisk arabere), – en stat hvor de selv kan bestemme sin skjebne, er det “rasisme” ifølge Rødt. Men samme organisasjon synes det er helt ok at jøder jages ut av områdene som de ønsker administrert av arabere.
Hvorfor denne differensieringen? Hvorfor innfører man et selektivt rasismebegrep? En bestemt handling utført av én part er rasisme, mens samme handling, bare til det ekstreme mer gjennomført, fra den annen part, ikke er det? Kan det tenkes at årsaken er er at man er aldri så lite påvirket av de røde glassene i historieforfalskningens briller?
Den siste påstanden er også verdt å merke seg. Medier og politikere i Norge fremstår i særskilt grad som jødefiendtlig, sett utenfra. Så når Thomassen ser seg om og finner våpendragere allesteds, beviser det ingen ting, annet enn at mange flere i Norge enn andre steder burde gå i seg selv og til sine kilder. “Motstand mot sionisme og støtte til palestinerenes kamp mot okkupasjon har bred støtte i Norge og er langt fra et ekstremt standpunkt.”
Det er ekstremt å støtte islamisters skitne kamp mot “Sionistene” med deres egne arabiske medborgere som gisler, og sivile jøder som ofre, selv om “bred støtte” i visse miljøer i Norge gjør at de kan toe sine hender og føle seg alminnelig. Kvantitet betyr ikke kvalitet.
Ingen ting med jødehat å gjøre
I Aftenposten nylig gir Sara Azmeh Rasmussen uttrykk for å ville ta et oppgjør med sine tidligere rasistiske holdninger. Fint. Rasmussen er bekymret over utbredelsen av antisemittisme. Det er et problem som skal tas på alvor.
Problemet oppstår når hun hevder at “ekstreme grupper som Blitz-miljøet og Rødt” lar seg bruke av innvandrere for å kanalisere deres jødehat. Påstanden kan ikke stå uimotsagt.
Rødt står på palestinernes side i den politiske konflikten i Midtøsten. Vi støtter ikke muslimene mot jødene, eller omvendt.
Støtte til palestinernes kamp mot den israelske staten har ingen ting med jødehat å gjøre. Det handler om solidaritet med et folk som har vært utsatt for langvarig urett. Den sionistiske ideologien, ideen om å skape en ren jødisk stat på palestinsk jord, er rasistisk.
Problemet er sionismen som ideologi, og den israelske staten. Motstand mot sionisme og støtte til palestinerenes kamp mot okkupasjon har bred støtte i Norge og er langt fra et ekstremt standpunkt.
Turid Thomassen – leder i Rødt
Store Norske: Palestina, nyere tid
Wikipedia: Zuheir Mohsen
SMA: Det finnes ikke noe palestinsk folk
Norge Idag: Flere jødiske enn palestina-arabiske flyktninger (Richard Oestermann)
Wikipedia: Gazastripen
Wikipedia: Israel #demografi
