Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for senter mot antisemittisme (SMA)
Det er med sorg vi melder at vår kjære venn Imre Hercz ikke lenger er med oss. Han sovnet stille inn den 24. juli 2011. Begravelsen vil finne sted i morgen på den jødiske gravlunden i Oslo, Tvetenveien 7, kl. 1300.
Imre Hercz ble født 9. mars 1929 i Ungarn. Etter at nazistene erobret Ungarn, måtte hans familie flytte inn i en getto, der de levde under ubeskrivelig vanskelige forhold.
Imre ble sent til Auschwitz som 15 åring. I Auschwitz-Birkenau måtte han gjennom seleksjonskøene. Han løy om sin alder og oppga at han var 17 år gammel, noe som reddet livet hans. Men etter seleksjonen ble det oppdaget at han bare var 15 år, og han ble sendt til barnebrakkene.
I september1944 ble Imre og andre barn flyttet til en tvangsarbeidsleir for BMW i Kaufbeuren i Bayern, der mange utarmede barn mistet livet og hvor Imre var vitne til hvordan sadistiske SS-soldater torturerte og myrdet jødiske barn bare for moro skyld. Dette fortalte han om ved flere anledninger.
I desember 1944 ble leiren oppløst og fangene overført til Dachau fordi amerikanerne nærmet seg leiren. Nazistene beordret derfor alle fangene ut på dødsmarsj vekk fra fronten. Da han ble befridd, veide Imre 29 kilo og hadde tuberkulose. En amerikansk lege sendte ham til oppbevaring på et lasarett i en skole i byen Amberg, der han lå i fem og et halvt år.
Da han kom ut, fant han at hele 60 medlemmer av storfamilien var drept i konsentrasjonsleirene. Hans to brødre hadde overlevd.
I 1952 kom han til Norge, og i 1961 var han ferdig utdannet lege, noe som vitner om hans viljestyrke. Han giftet seg med Else og de fikk fire gutter.
Imre Hercz var en stor venn av Israel og støttet jødenes hjemland utallige ganger både i TV-debatter og avisinnlegg. Jeg hadde personlig den ære å delta sammen med ham i TV-debatter og stå sammen med ham for Israels rett til å forsvare seg og jødenes rett til liv, noe Imre var svært opptatt av å formidle til nordmenn. Han talte alltid ut fra sine egne bitre erfaringer.
Vi lyser fred over hans minne
Les også NRKs artikkel