Da vi våknet opp til borgerlig valgseier i Danmark kunne vi for tredje gang på kort tid konstatere at de konservative hadde gjort et uvanlig godt valg. Det samme skjedde under valgene i Storbritannia og Israel denne våren. Mediene var flere dager i forveien og helt til valglokalene stengte, intenst opptatt med å fortelle oss om et ”dødt løp” som skulle skape spenning og mobilisering i innspurten. Dette er ingenting annet enn eksempler på hvordan mediene prøver å manipulere opinionen og påvirke demokratiet.
Slik har de samme mediene holdt det gående med løgner og desinformasjon om situasjonen i Midtøsten og den arabisk-israelske konflikten i årevis. Det som fortelles har lite eller ingenting med virkeligheten å gjøre, men er uttrykk for venstreorienterte pressefolks ønsketenkning og trang til å ville omgjøre den til virkelighet. Mediene skiller ikke lenger mellom rollene som informasjonsformidler og påvirkningsagent.
Et slående eksempel på denne medievirksomheten var ”nyheten” om at Mahmoud Abbas ville oppløse den ”samlingsregjeringen” som hovedsakelig består av folk fra Fatah og Hamas, og som i ”fredsprosessens” navn skulle styre de palestinske selvstyreområdene, inkludert Gaza. Det er antakelig bare i norske redaksjonslokaler at noen har trodd på den selsomme bløffen om en ”forsoningsregjering” med Hamas som skulle føre ”fredsprosessen” med Israel videre.
Den såkalte «forsoningsregjeringen» som ble satt sammen uten noen form for demokratsk valg i 2014, ble formelt avsluttet med innføring av unntakstilstand, noe som er mer talende enn medienes snakk om ”forsoning.” Hele spillet dreier seg om hvem som skal disponere den milliardstøtten palestinerne fremdeles mottar fra USA, EU og Norge.
NRKs korrespondent i Midtøsten, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, gikk langt i retning av å legge skylden på Israel (NRK radio, Alltid nyheter, tirsdag 16. juni) for at terrorgruppene Hamas, Fatah og PLO ikke klarer å leve sammen i fred og harmoni. For å styrke NRKs syn på saken ble den gamle Palestinafrontens aktivist, Nils Butenschøn, hentet frem som sannhetsvitne. Dette er ”balansert NRK-journalistikk» på sitt mest typiske. Budskapet er det klassiske: Det er jødene som er årsaken til terroristenes ugjerninger.
Den regionale krigen som nå enda en gang er i ferd med å rive ned alt som er bygd opp i den arabiske verden, er ikke ny. Den har pågått omtrent sammenhengende i et par tusen år. Siden lenge før Muhammads tid har arabiske stammer kjempet mot hverandre med en hensynsløs brutalitet som vi i dag kan kjenne igjen i den ”islamske statens” herjinger i området. Målet med disse krigene og erobringene har alltid vært ekspansjon over stadig nye områder hvor man kunne slavebinde og utbytte lokalbefolkningen som en slags skattebetalende husdyr. En mulighet til å leve sammen i fred, bygge landet og skape velstand for alle, har aldri vært på dagsorden noe sted i den arabiske verden. Resultatet har gjennom de siste 1400 år vært en total utarming av landene i Midtøsten med nød og ørkenspredning der hvor det tidligere fantes blomstrende kultur og sivilisasjon.
Å tro at Hamas som åpent erklærer at målet deres er å utrydde alle verdens jøder, skal komme på bedre tanker og frivillig gi avkall på sitt eksistensgrunnlag, er intet annet enn flukt fra virkeligheten. Så lenge de blir godt betalt for det, vil arabiske terrorister fortsette med sin historiske form for ”næringsliv.” De har jo hele sin religion som støtte for virksomheten.
Å tro at PLO, som ble etablert nettopp for å bedrive terror mot jødene i den hensikt å utslette Israel, frivillig vil avslutte den virksomheten som har gjort dem velstående, og overlate den til Hamas, er utenkelig. Her er det pengestrømmen som styrer politikken. Det vil aldri bli fred så lenge det lønner seg mer å føre krig, og det er vi som gjør krigen lønnsom.
For at Hamas og eller PLO skal ekspandere, må det nødvendigvis skje på bekostning av hverandre eller Israel. Vestens stadige press for at Israel skal gi fra seg territorier som i en åpen krig vil være strategisk avgjørende for Israels overlevelse, krever en annen forklaring enn den offisielle. I den situasjonen vi nå har i Midtøsten ville det være selvmord for Israel endog å snakke om å gi fra seg kontrollen over Jordandalen og høydedragene i Judea og Samaria til aktive terrorister. Såpass tror vi vestlige strateger forstår. Er det da selvmordet de vil ha?
Det er virkelighetsflukt som gjør at Vesten støtter terroristene i stedet for ofrene. Vi ser det samme mønsteret enten ofrene er jøder, kristne, yezidier, kurdere eller drusere. Vesten vil heller selge våpen enn å bistå ofrene effektivt. Derfor er den vestlige innsatsen mot ”den islamske staten” og andre terrorgrupper av symbolsk karakter og ganske ineffektiv.
Men det er ikke kritikken av Israel som i økende grad krever at landet skal svekke sin forsvarsevne, noe som vil true landets eksistens. Ikke noe annet land i verden blir kritisert for å forsvare seg mot terror. Når FN tar opp humanitære problemer i verden, velger de Israel som fast skyteskive, til tross for at landet er blant de få i verden som overholder FN-konvensjonene.
Mens kvinner og barn blir misbrukt, solgt og drept i den islamske verden, er det diktatorkontrollerte FN først og fremst opptatt av å anklage jødene for det som muslimene bedriver. Men mediene reagerer ikke på åpen urettferdighet som rammer Israel.
Israel står i dag overfor flere kategorier av fiender hvor også vestlige land og FN må regnes blant dem. Virkelighetsflukt er ikke et alternativ for jødene i dag, – det kan de ikke ta seg råd til. Vesten og dens medier er imidlertid sterkt opptatt av denne leken, noe som kan komme til å koste oss dyrt.
