Artikkelen er under arbeid.
«Pasifistene» fortsetter å støtte morderiske regimer, inkludert Saddams Irak, som har massakrert titusenvis av mennesker, inkludert egne sivile og truer verdens største konsentrasjon av jøder.
Hva er så spesielt med Frankrike, Tyskland og Russland? Det er åpenbart at disse land står i mot USAs forsvarskrig mot det irakiske terrorregimet. Det er stort sett naivitet, men også hat og økonomiske interesser som bak kulissene mobiliserer og finansierer mange «spontane», men godt organiserte «fredsdemonstrasjoner» mot USA. Bare dersom USA vil holde seg borte fra Irak, skal de glemme sin omsorg for irakiske barn, akkurat som de sluttet å vise omsorg for de sultne afghanerne. Vi får bare vente og se.
Det er noe som er spesielt med Frankrike, Tyskland og Russland. De er USAs konkurrenter til arabisk olje og penger og har bidratt mer enn andre til at Irak fikk mulighet til å drepe over en million mennesker i området. Selv om artikkelen ikke handler om Tyskland, kan vi ikke ignorere at landet har forsynt araberlandene med ca. 70 % av det kjemisk- og biologiske våpenarsenal de har. Det meste er produsert av bedrifter som bruker samme navn siden de produserte krigsmidler for Hitler. Nå inkluderer anti-USA-fronten også Kina, som sammen med Nord-Korea erstatter tyskland som største leverandør av kjemisk og biologisk våpen til araberlandene, og Russland, som i årevis har bevæpnet araberne og styrt en god del av krigen mot Israel. Russland er på veien tilbake til Midtøsten, med «fredsforkjempernes» støtte.
Vi er ikke ekstremister og vi er imot folkemord på jøder og andre, så vi må støtte alt som kan stoppe Iraks fascisme. Følgende artikkel gir oss litt ammunisjon for å informere andre. Kopi og engelsk versjon finner du også i vår web:
La oss kjempe for en mer fredelig Midtøsten og verden.
La oss ikke gi passiv støtte til dagens fascistiske regime, slik som tidligere generasjoner passivt støttet nazismen.
Shalom over Israel, over deg og over hele verden
Amen.
Frankrige er nå et hovedsamarbeidsland for Irak når det gjelder handel
Michael Campell
Vancouver Sun 
(Our English copy )
25.februar 2003
Oversatt for NIS av Svein Brattgjerd
Jeg finner det merkverdig at avsmaken mot vold, tortur og krig som manifesterer seg i di siste ukers fredsmarsjer ikke synes det er viktig å oppmuntre til en eneste fredsmarsj for å kreve at Saddam Hussein stopper sine groteske voldsgjerninger mot sine medmennesker og samarbeider med FN i deres resolusjoner for å forhindre krig.
For mange er det mye mere morsomt å rette skytset mot USA. Dette gjelder åpenbart noen av di gruppene som organiserte di siste ukers fredsmarsjer, slike som «International Answer», «Raise the Fist» og «Anti-Imperialist League». Åpenbart er ingen av disse tilhengere av den kapitalistiske verden.
Nyhetskanalen CBC sender jevnlig programmer der di setter søkelyset på USAs motiver i Irak konflikten. Man anfører handelsinteresser som en av di sterkeste motivasjonsfaktorene for USA. Dette aspektet krever en mer balansert debatt der man bør notere seg tilsvarende spørsmålsstillinger når det gjelder å belyse begrunnelsene for de andre store aktørene-noe som ikke er kommet tilsvarende i søkelyset.
Jeg blir ikke forbauset over å se en gjennomgang av handlingene til Frankriges president Jacques Chirac som har hatt omfattende handelsforbindelser med Saddam, noe som går hele 26 år tilbake i tid. Det begynte med salget av 2 kjerne- reaktorer til Irak med nok anriket uran til å bygge tre eller fire atombomber.
Chirac deltok også i våpensalget med en 1,5 mrd. USD kontrakt, noe som inkluderte 60 Mirage F1 jetjagere, bakke til luft raketter og avansert elektronikk. Mannen som omfavnet morderen Robert Mugabe forrige uke, har ofte omtalt Hussein som sin personlige, nære venn.
Senest i Juli underskrev Frankrige en kontrakt verdt 5,3 Mrd USD. med Irak for ikke olje-relatert utstyr og tjenester. Siste år greidde Frankrige å dra mere penger ut av FNs olje for mat program enn noen annen nasjon, og har vedvarende drevet lobbyvirksomhet for å redusere sanksjonene mot Irak.
Da USA og England forlangte tøffere kontroller for å forsikre seg om at den økende oljeinntekten ikke ble brukt til våpenoppkjøp, protesterte Frankrige og sa at slike kontroller ville undergrave Iraks suverenitet. Siden 1996 har Frankrige solgt varer, direkte, eller indirekte, for 14Mrd USD til Irak.
Jeg ville ikke bli forbauset om man fikk en protestmarsj som fordømte Frankriges store rolle i å selge våpen til Irak og å finansiere Saddams brutale regime og dets metoder for å holde seg ved makten. Men Frankrige er ikke det eneste landet med forretningsinteresser i Irak. Russerne har lånt 20Mrd. USD til Saddams regime. Tror du at et nytt regime i Irak vil ønske å ordne opp i disse forpliktelsene? Kanskje russerne ikke ville ta sjansen på å finne ut dette.
For litt over to uker siden signerte russerne en 200mill USD kontrakt med Irak innenfor transport og kommunikasjon. For flere måneder siden underskrev russerne en 1,52 Mrd USD avtale med landet.
Ikke noe land har hatt mere forretningstransaksjoner med Irak etter 1996 når det gjelder olje for mat programmet.
Russernes handelsavtaler med Irak viser, i følge FNs oversikt, at dette er mer enn 4,5 Mrd. USD i di siste seks år. FNs oversikt viser også at organisasjonen har godkjent: 798 kontrakter mellom Frankrige og Irak, 862 kontrakter mellom Russland og Irak og 227 kontrakter mellom Kina og Irak.. Alle kontraktene gjelder olje for mat programmet.
Det bør være en åpen debatt om disse forretningsinteressene har påvirket Russland, Frankrige og Kinas opposisjon til en amerikansk ledet militær intervensjon i Irak, eller om oljeinteressene har påvirket amerikanernes aksjoner mot landet.
Uheldigvis er bare det sistnevnte spørsmålet oppe på sakskartet, noe som underbygger den voksende bevisbyrde om at en bred, antikapitalistisk og anti-amerikansk følelse er basis for di fleste antikrigsprotestene.
