Alle sammen, også norske myndigheter var kjent med at bistandpengene finansierer antijødisk terrorisme og private tyranner
Jakten på fem milliarder dollar
Palestinerne har mottatt den høyeste bistanden per innbygger i utviklingshjelpens historie noensinne, ifølge Verdensbanken. Spørsmålet er om det bare var Yasser Arafats venner og familie som nøt godt av de fire-fem milliarder amerikanske dollarene, skriver leder for politikk og økonomiredaksjonen, Einar Aarre, fra Jerusalem.
Bergens Tidene 20.12.2004
Einar Aarre
KORRUPSJON: Yasser Arafats kone Suha ser ut til å nyte godt av noen de fem milliarder dollarene som var tilegnet det palestinske folket. Hun mottar nå 100.000 dollar hver måned fra myndighetene i Gaza.
Nesten 35 års israelsk okkupasjon har holdt palestinerne i fattigdom. Men siden 1993 har EU og giverlandene (deriblant Norge) utbetalt mellom fire og fem milliarder dollar til Arafats selvstyremyndighet.
I denne perioden har det gått fra vondt til verre for vanlige folk. Ifølge Verdensbanken er det nå større fattigdom enn før Oslo-avtalen ble undertegnet.
Omkring 50 prosent av palestinerne i Gaza og på Vestbredden lever under en fattigdomsgrense på 15 kroner dagen. Disse menneskene ikke har råd til det mest livsnødvendige av mat, medisiner og skolegang.
Gamle vennetjenester
Mye av forklaringen er det israelske strupetaket på de palestinske områdene. Men det reiser også spørsmål ved hva bistandspengene har gått til: Så langt vet vi at svært mange penger har gått til Yasser Arafats kone Suha, til Arafats eget kontor og til hans gamle venner fra den revolusjonære tiden i Tunisia.
Ifølge rangeringen til antikorrupsjonsorganisasjonen Transperancy International befinner de palestinske selvstyremyndighetene seg nå på plass nummer 108. Det er hele 30 plasser ned fra året før, og på linje med Mohammed Gaddafis Libya.
Ikke rart flere kritikere nå spør hvorfor så mange regjeringer fremdeles sender penger til de palestinske lederne.
En rekke medier og institusjoner har etter Arafats død forsøkt å få en oversikt over den strie pengestrømmen inn til de palestinske selvstyremyndighetene.
Det danske Weekendmagasinet forsøker å summere opp, og skriver at Arafats formue anslås til mellom 200 millioner dollar og 6,5 milliarder dollar. Det store spriket forteller noe om hvor uoversiktlig økonomien er.
Et lukket politisk nettverk
Men noe vet offentligheten: I selvstyremyndighetenes budsjett for 2003 ble 74 millioner dollar øremerke presidentens kontor, derav 34 millioner til uspesifiserte overføringer. Ifølge en rapport fra Det Internasjonale Pengefondet gikk pengene til personer i et lukket, politisk nettverk som det aldri var ment skulle bruke pengene selv.
Pengefondet dokumenterte at det mellom 1995 og 2002 ble flyttet 900 millioner dollar fra statskassen til ulike kontoer kontrollert av Arafat.
Da fredsprosessen kom på skinner i 1994, begynte blant annet Israel å inndrive toll på bensin som ble transportert gjennom Israel, og fra palestinere som jobbet i Israel. Pengene ble satt inn på en israelsk konto som var kontrollert av Arafat. Ifølge Pengefondet ble det i perioden 1996-2000 gitt mer enn 500 millioner dollar direkte til presidentens konto, som han ikke har sendt videre til finansavdelingen i selvstyremyndighetene.
Weekendavisen fortsetter sin opplisting ved å vise til det østerrikske nyhetsmagasinet Format, som i november skrev at Yasser Arafat selv disponerte 1,5 milliarder dollar. Pengene ble blant annet brukt på et privat jetfly – Challenger 604 – til 23 millioner dollar.
Tvilsomme investeringer
Magasinet henviser også til en hemmelig CIA-rapport der det het at PLO hadde investert ni millioner dollar i en liten farmasøytisk virksomhet i Belleville i Ontario i Canada. Utover dette hadde PLO plassert penger i Chalcedony, Onyx, Evergreen, SilverHaze og Avmax International.
PLO hadde også plassert 800 millioner dollar i banker i Østerrike, Luxembourg, Sveits og Cayman Island.
Mannen bak Arafats økonomiske transaksjoner skal være en gammel venn fra eksiltilværelsen i Tunisia – Muhammed Rashid. Han anklages selv for å ha beriket seg grovt på fredsprosessen. Blant annet har han aksjemajoriteten i Palestinian Telecommunication Company (PALTEL). Ifølge Financial Times stjal Rashid i 1996-97 hele Gazas pensjonsfond på 160 millioner dollar, og investerte pengene i PALTEL som han selv eide.
Så er det den velkjente historien om Suha Arafat. Hun mottar nå 100.000 dollar hver måned fra myndighetene i Gaza. I Frankrike granskes hun fremdeles for hvitvasking av penger i forbindelse med overføringer av 11,4 millioner dollar til to av sine franske kontoer mellom juli 2002 og 2003.
Generalsekretær Johan Borgen i Transperancy International mener Arafats uvilje mot reformer må ta en stor del av skylden for uføre: Han tillot grove brudd på palestineres menneskerettigheter; og var ansvarlig for at politi- og sikkerhetsstyrkenes tortur og drap på palestinere ikke effektivt ble stanset. Han la til rette for utstrakt korrupsjon og vanstyre. Han undergravde politisk demokrati og deltakelse, konkluderte Borgen nylig.
Tilbake til start
Det har vært forsøkt både fra giverlandene og det palestinske parlamentet selv å stoppe korrupsjonen. I 1997 anklaget parlamentet tre ministere for korrupsjon. I det palestinske budsjettet for 1995-96 manglet 326 millioner dollar, som tilsvarer 36 prosent av totalbudsjettet. Parlamentet krevde at Nabil Shaat, daværende minister for planlegging og internasjonal bistand, og to andre ministere ble gransket.
Slik gikk det ikke. I dag er Nabil Shaat utenriksminister og en av dem som sto ved Yasser Arafat på hans dødsleie.
FNs visegeneralsekretær Terje Rød-Larsen har fortalt hvor avvisende Yasser Arafat ble da han konfronterte ham med manglende økonomistyring. Arafat betraktet seg som en mektig arabisk hersker.
Arven etter Arafat er en sterk palestinsk identitet, men også korrupsjon, kameraderi og respektløshet overfor rettssystemet. Mange penger er tapt. Ti år etter underskrivelsen av Oslo-avtalen må palestinerne begynne forfra.
