Israels statsminister Benjamin Netanyahu gir i forbindelse med jødisk nyttår et lengre intervju i Jerusalem Post i dag, der han kommenterer situasjonen etter hendelsene i FN forrige uke, Abbas’ og sin egen tale, han får spørsmål om palestinernes strategivalg, om forholdet til Tyrkia og til USA, og han sier en del om nybyggingen, som palestinerne forlanger skal stanses før de vil forhandle. Netanyahu fremholder at Israel er et godt sted å bo, at økonomien styrkes, militæret styrkes, og han peker på de åndelige verdier jødene har, og som barna får lære i skolen. Men vi må fortsette å styrke Israel, sier han. Det er den beste garanti for fremtiden, og til syvende og sist for freden.
«Du slutter ikke fred med de svake. Du slutter fred med de sterke,» avsluttet han intervjuet med.
Noe av momentene Netanyahu nevner i intervjet er lite nevnt i norsk presse, om overhodet. De er viktige for å kunne danne seg et bilde av det som skjer. Mediene her hjemme rapporterer stort sett at det er misnøye blant palestinerne hver gang Israel planlegger å bygge noe, men de «glemmer» å fortelle om hva som er lovlig og ikke i forhold til inngåtte avtaler og gjeldende konvensjoner. Og de «glemmer» at dette er en konflikt mellom to parter, og at å vite noe om begges syn, ikke bare den enes, kan forandre synet på hva som skjer.
September er nå bak oss, tsunamien kom ikke. Presidenten for De palestinske selvstyremyndighetene hold sin tale og leverte sin søknad for fullt medlemskap i Sikkerhetsrådet. Du holdt din tale. Så hva nå? Hvor bærer det hen herfra?
Vi bør gå i direkte forhandlinger, – det har alltid vært meningen at partene forhandler direkte med hverandre uten forhåndsbetingelser. Israel har alltid ønsket dette, og jeg har fremholdt dette som vår intensjon fra dag én. Palestinerne har unndradd seg det. De har unndradd seg fordi de ikke ønsker å anerkjenne det jødiske folks nasjonalstat, å gi opp flyktningespøkelset, og å gi oss de sikkerhetsmessige forhold som er nødvendige for å forsvare Israel.
Dette er de sakene jeg vil insistere på når forhandlingene blir gjenopptatt, og det er de riktige tingene å insistere på dersom vi vil ha en realistisk og varig fred, ikke bare en fred som er innbilt og flyktig.
Hvordan vil alt dette arte seg logistisk i de kommende dager?
Det er vanskelig for meg å fortelle deg hva palestinerne vil gjøre. De har konsekvent levd opp til Abba Ebans udødelige frase om aldri å gå glipp av en anledning til å gå glipp av en anledning. Jeg håper de vil bevise at Eban tok feil.
Hvis Abbas fortsetter å nekte å forhandle, vil du overveie – som amerikanerne ber om – å fryse nybyggingen enda en gang? I et intervju i USA sa du at du ville kanskje tenke på det.
Nei, jeg sa at jeg ville tenke over saken med bosettingene. I alle fall var det det jeg mente å si. At bosettingene er en av sakene som vil bli diskutert i forhanldingene. Men det som palestinerne har gjort er selektivt å plukke ut ett av de viktigste emnene som skal diskuteres, og legge det fremst som en forhåndsbetingelse. Jeg kunne gjøre det samme. Jeg kunne gjøre det ved å rehabilitere en flyktningeleir. Jeg kunne gjøre det ved å kreve at de skal godkjenne den jødiske stat.
Så langt har jeg ikke gjort det, fordi jeg ønsker å komme i direkte forhandlinger og ikke skape hindringer for å gå inn i dem.
Ved å komme tilbake til saken om frysing av bosettinger, indikerer palestinerne at de egentlig ikke ønsker å forhandle. Og husk at jeg ga dem nesten ett års frysing av nybygging i bosetningene. En enestående handling, som slett ikke var noe lett. Det hjalp ikke noe, gjorde det? Så det er et påskudd. Jeg mener, de bruker det opp igjen og opp igjen, men jeg tror en mengde mennesker ser det som et knep for å unngå direkte forhandlinger.
Du snakket om at palestinerne kunne demontere en flyktningeleir for å vise at de mente alvor med å droppe retten til å returnere for flyktninger. Du nevnte dette også i et intervju i USA. Er dette alvorlig ment?
Vi snakket faktisk om det ved et tilfelle: – Hvorfor tar de ikke et par gater i Balata, i nærheten av Nablus, og pusser dem opp, og viser at de gir opp ideen om at de skal tilbake til Jaffa eller Acre?
Hvem diskuterte du dette med? Palestinerne? Amerikanerne?
Jeg diskuterte det med amerikanerne da [USAs tidligere Midtøsten-utsending] Mitchell kom hit. Jeg sa: – hør, jeg kunne komme med mine egne forhåndsbetingelser. Hvis du har gode hensikter og du ønsker å løse et problem, så setter du ikke opp hindringer for å gå i forhandlinger, du tar bort disse problemene. Palestinerne kommer med disse sakene igjen og igjen for å unndra seg forhandlinger.
Hva var det amerikanske svaret?
Jeg tror jeg fikk formidlet poenget.
Kvartetten ba sist fredag begge sider å avholde seg fra provoserende handlinger. Innenriksministerens komité for distriktsplanlegging tok tirsdag opp et prosjekt om å bygge 800 nye boenheter i Gilo [Øst-Jerusalem]. Er dette noe som opptar deg? Er dette en gjentagelse av det som skjedde ved Ramat Shlomo da USAs visepresident Joe Biden var her i fjor?
Jeg tror at folk forstår at i et metropol-område som Jerusalem, med trekvart millioner innbyggere, så pågår det planlegging for nye prosjekter. Folk har familier, familier har barn, og samfunn vokser; de vokser i de arabiske bydelene, og de vokser i de jødiske delene av Jerusalem.
Jeg må få si at dette er ett av de områdene hvor Israels massive planleggingsbyrkrati får full internasjonal oppmerksomhet. Vi har så mange planleggingsstadier, så mange faser av godkjenning, at hver eneste gang en plan beveger seg gjennom en av disse trinnene, så får det verdens overskrifter. Det burde det ikke, for det første. Og jeg skal si deg at jeg jobber for å få dette mer strømlinjeformet så det blir færre trinn.
Tenker du å intervenere og stoppe dette på grunn av timingen? Er du bekymret for at dette vil forårsake problemer med amerikanerne?
Nei, jeg synes ikke det er noe nytt her. Vi planlegger i Jerusalem. Vi bygger i Jerusalem. Punktum. Den samme måten som irsraelske myndigheter har gjort i 44 år, siden slutten på krigen i 1967. Vi bygger i jødiske bydeler. Araberne bygger i arabiske bydeler. Det er denne måten livet i denne byen fortsetter og utvikler seg for både jødiske og ikke-jødiske innbyggere.
Er amerikanerne klar over Gilo-planen?
De vet dette; de har fulgt dette i lang tid. Det er virkelig intet nytt.
Jerusalem Post: ‘If Palestinians want to live in peace, it can be achieved’
