Den 27. januar var en internasjonal minnedag for holocaustofrene. Men i begge Tromsø-avisene var det ikke et ord å finne i denne anledning. Dagen er viktig å markere, ikke bare for å minnes de som døde, men mest for å hindre at holocaust skal skje på nytt. Først når man husker en skremmende historie og tar lærdom av den, kan man være forberedt og forebygge gjentakelse.
Kan holocaust oppstå igjen?
Oppslutningen om nazismen i Europa har vært økende. Det er spredte grupper av ekte nazister som åpent erklærer jødehat og roper Hitler slagord. Disse grupper er viktig å passe på, men de er små og har langt mindre betydning enn de virkelig store antijødiske folkegrupper.
Araberlandene har, med sine store antijødiske folkemasser i fellesskap, både kapasitet og ideologi som kan være i stand til å utrydde jødene. Styrkeforholdet til Israel er som 8 til 1.
Etter 1948 har de prøvd å utslette den jødiske staten flere ganger. Nå får de også moralsk og politisk støtte av den vestlig media i kampen mot Israel. Vi har derfor ingen grunn til å tro at de ønsker fred nå. De har erklært åpent at de vil ha vekk «Den sionistiske enheten», som de kaller Israel for. I PLO-charteret (revidert1968) står det fremdeles anført i 33 kapitler at kampen må fortsette inntil Israel med sionismen er bortdrevet. I 1970 samlet alle araberland seg til møte i Khartoum og skrev ned følgende enighet: Ingen fred med Israel. Ingen forhandlinger med Israel. Ingen anerkjennelse av Israel. Dette manifest står fortsatt ved makt som aldri før. For hver dag som går, lever altså israelerne faktisk med trusselen om en ny holocaust – nå fra sine arabiske nabostater.
Nazisme i arabiske land
Araberne i Midtøsten har leflet med nazismen helt fra midten av 1920-årene, da Adolf Hitler publiserte sin bok Mein Kampf. En arabisk delegasjon fikk lov av Hitler til å oversette boken til arabisk. Hitler var imidlertid ikke særlig begeistret for araberne heller, men gav allikevel tillatelse til å slette antiarabiske avsnitt i boken sin. I 1999 ble Mein Kampf trykket på nytt i Ramallah av Yasser Arafat – bare seks år etter at han hadde fått tildelt Nobels fredspris av Norge. Boken er nå blitt bestselger i Palestina – økonomisk støtte (ca. 245 mill. per år i 9 år fra Norge) som er gitt til Arafat, må også sees i denne sammenheng.
Under den annen verdenskrig bidro Jerusalems stormufti, Hajj Amin al-Husseini (en onkel til Yasser Arafat), til at det ble opprettet en muslimsk SS-enhet i Bosnia på Balkan. Der holdt han en tale 21.1.1944, og sa bl.a.: «Det tredje Riket kjemper mot de samme fiender som ranet muslimene… Det gleder meg derfor at jeg i denne (SS) enhet ser et synlig og praktisk uttrykk for samhørigheten mellom våre ideologier (dvs. nazismen og Islam)». Straks etter andre verdenskrig, rømte flere hundre nazistiske ledere – særlig fra militære hold, til arabiske land som tok imot dem med åpne armer.
Ovenstående er bevislige historiske fakta som antisemittiske krefter har greid å holde skjult for folk flest i over 50 år.