Stortinget, regjeringen og Israel

Utenriksdepartementet vurderer nå om Norge kan kreve kompensasjon fra Israel for ødeleggelser av den palestinske infrastrukturen.
Av Tor Weibye

16.05.2002
HJEMMEL?: Utenriksdepartementet utreder om Norge kan kreve erstatning fra Israel for ødeleggelser som israelske soldater har utført i palestina-arabiske områder, opplyste utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i Stortinget onsdag.
Foto: Tor Weibye HJEMMEL?: Utenriksdepartementet utreder om Norge kan kreve erstatning fra Israel for ødeleggelser som israelske soldater har utført i palestina-arabiske områder, opplyste utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i Stortinget onsdag.
Foto: Tor Weibye
Det opplyste utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) i Stortingets muntlige spørretime onsdag. Det var SV-leder Kristin Halvorsen som spurte hva statsråden mener i forhold til om Israel kan stilles til ansvar og om man kan kreve erstatning fra Israel for de ødeleggelsene som er begått.
Statsråden hevdet at spørsmålet fra Halvorsen er betimelig. – Fra regjeringens side har vi meget sterkt kritisert de israelske angrepene og de israelske aksjonene og ødeleggelsene av bistandsprosjekter og infrastruktur.
Vi har også påpekt at det er nødvendig at det internasjonale giversamfunnet ber om forsikringer fra Israel om at landet ikke på ny vil ødelegge palestinsk infrastruktur ved ny finansiering fra internasjonale givere, sa Frafjord Johnson og la til at departementets jurister ikke har konkludert ennå i erstatningsspørsmålet.
Interessant
Kristin Halvorsen repliserte at hun synes det er interessant at den norske regjeringen nå undersøker hvilken hjemmel som kan ligge til grunn for en kompensasjon fordi saken dreier seg om ganske kompliserte folkerettslige forhold.
– Dels vil det være i forhold til gaver eller bistandsprosjekter der Norge direkte har bidratt, og dels vil det være i forhold til folkeretten om Israel er pliktig til å erstatte. En ting er krav fra Norge, en annen ting hva Norge kan støtte palestinerne med i denne saken, sa SV-lederen.
Utviklingsministeren svarte at pengene fra Norge i utgangspunktet er gitt til palestinske selvstyremyndigheter, og at Norge derfor er i en situasjon der vi ikke kan kreve noe.
– Likevel foretar vi en vurdering om det finnes en hjemmel for å kreve kompensasjon, og i så fall om rett adresse for denne er palestinske myndigheter eller Norge. Så vidt jeg er kjent med arbeider man også med den problemstillingen i departementet, sa statsråden.
Må behandles likt!
Finn Kr. Marthinsen (KrF) pekte på at denne saken også er komplisert i forhold til hvem som er ansvarlig for de eksplosjonene som skjer.
– Noe kommer fra Israelsk side, men det går også tydelig fram at mye at det som skjer av eksplosjoner kommer av minering som de palestinske myndighetene, eller terroristene selv, har iverksatt på forhånd for at israelerne skal gå i en felle.
Her må man trå varsomt slik at man ikke går inn i et minefelt som ødelegger egne holdninger. Jeg vil advare regjeringen på det sterkeste mot å foreta en forskjellsbehandling i dette spørsmålet. Det må bli likhet for begge parter, mente stortingsrepresentanten fra Buskerud.
Hilde Frafjord Johnson svarte at spørsmålet ligger langt inne på utenriksministerens ansvarsområde, og at det blir vanskelig å spekulere i hvem som er ansvarlig for hva i Stortinget.
Gjensidighet
Carl I. Hagen (Frp) spurte om statsråden er enig i at det må være gjensidighet i denne saken. Det vil si at man vurderer i hvilken grad de palestinske selvstyremyndighetene er ansvarlige og må yte erstatning til Israel for de skader som terroristbomberne har påført Israel og som selvstyremyndighetene har gjort lite for å hindre.
– Internasjonal folkerett er komplisert og det man arbeider med nå er om det er mulig å finne en hjemmel for kompensasjon for den bistanden som er gitt til palestinske selvstyremyndigheter. Jeg tror ikke man fra israelsk side kan kreve erstatning fra palestinske myndigheter når ansvarsforholdet er uklart, svarte utviklingsministeren.