av Moshe Feiglin 28. jan. 2006
Oversatt for SMA av Eric Jacobsen
Jøder har en merkelig vane med å forsøke å unnslippe sitt Guddommelig kall. Jøden prøver å etterligne ikke-jøder for å tåkelegge sin identitet og dermed flykte fra den byrden det er å være jødisk. Men, så dukker antisemittismen frem og setter speilet opp foran ansiktet hans. Ingen forkledning hjelper. Du er en jøde. Dette skaper en rar kjedereaksjon. Ikke-jøder hater Israel fordi det er jødenes stat. Israel fornekter det faktum at det ikke har greid å unnslippe sin jødedom. Istedenfor å negere antisemittismen, henger Israel seg på den i et nytteløst forsøk på å avlede hatet videre nedover på religiøse jøder og nybyggere.
I Israel i forrige uke var vi vitner til to grove tilfeller av antisemittisme som var, i sin helhet, hjemmedyrket. I et heftig angrep på Hebrons jødiske samfunn, utøste israelske politikere og media den antisemitiske ånd mot det sterkt jødiske samfunn som krever tilbake sine herkomst- og eiendomsrettigheter i jødedommens nest mest hellige by. Titusener av ulovlig bygget arabiske hjem truer ikke ‘lovens makt’ i Israel. Men, når jøder med sine karakteristiske krøller og skjegg returnerer til jødisk eiendom som ble frarøvet dem etter araberne myrdet jødene der i 1929, truer dette ‘selve fundamentet til Staten.’ Antisemitism har vært et mektig og effektivt politisk våpen i hundrevis av år. Ønsker du å befeste din stilling som sterk leder, skamslå jødene. Olmert har lært denne leksen. Null toleranse for nybyggerne! Vi skal lære dem hvem som er sjef! Skamslå jødene og forvandle deg selv til en elsket farsfigur. Presis som Sharon. Enda en som har sluttet seg til denne bevegelsen er politimester Karadi som har forberedt nasjonen på at, en gang, kommer politiet til å skyte mot nybyggerne. Antisemitiske vinder blåser kraftigere i Israel enn noe annet sted i verden.
En Sions fange i Amerika?
Jonathan Pollard har vært i et grusomt amerikansk fengsel i 21 år. Han ble rekruttert av Israel for å spionere i USA og for å skaffe til veie nødvendig informasjon vår ‘store venn’ hadde valgt å holde tilbake fra oss. Blant annet gjaldt denne informasjonen planer om Israels tilintetgjørelse. Det er mulig at Pollard reddet oss fra å bli fordampet i en irakisk atomsopp.
USA var så fiendtligsinnet ovenfor Israel at det berettiget aktiviseringen av en spion der for å skaffe informasjon kritisk til Israels overlevelse. Men USA er ikke fiendtlig innstilt nok til at Israels Høyesterett vedkjenner at, etter 21 års fengsel, er Jonathan Pollard en Fange av Sion. Pollard tok en naiv avgjørelse. Han ofret sin frihet for sine israelske brødre i et land som faktisk er den ultimate israelske drøm. Dersom vi tilkjennegir at Pollard faktisk er en Fange av Sion, vil det si at vi på en måte anklager Amerika for å være en fiende. Vi kan gjøre det mot Sovjet Unionen uten å bli forvirret. Men dersom vi i det hele tatt antyder at Amerika er fiendtlig innstilt mot Israel, hva sitter vi da igjen med? Hvis Amerika er vår fiende, hvem er vi da? Jøder?
Så, sett med antisemittismens fornuft, la Pollard råtne i fengsel i 20 år til og la oss være i fred.
I Moshe Feilgins nye bok, «Drømmenes Krig», skriver han: «To mennesker flyktet fra FBI til sikkerhet i Israels ambassade. En av dem var en israeler – Brigader General Aviam Selah, en høytåstående offiser i det israelske flyvåpenet og Pollard sin fører. Den andre var en jøde – Jonathan Pollard. Amerikanerne forlangte at begge skulle overgis dem. Israel frigjorde israeleren på tross av amerikansk press, men kastet jøden ut gjennom ambassadens port. Det er hele historien. Pollard sitter fengslet fordi han er jøde.»
Israel foretrekker at Pollard forblir fengslet fordi han holder foran oss et umulig speilbilde. Til syvende og sist, har en jøde frelst Israel fra amerikanerne. Kun en israeler kan forstå den destruktive betydningen dette faktum har på den universelle vestlige bevisstheten israelere forsøker å skape for seg selv.
Det siste antijødiske jøder trenger er at Pollard kommer seg til Israel og begynner å snakke. Han må sopes under teppet – dypt innenfor murene til North Carolina anstalten.
Jøder har en merkelig vane med å forsøke å unnslippe sitt Guddommelig kall. Jøden prøver å etterligne ikke-jøder for å tåkelegge sin identitet og dermed flykte fra den byrden det er å være jødisk. Men, så dukker antisemittismen frem og setter speilet opp foran ansiktet hans. Ingen forkledning hjelper. Du er en jøde. Dette skaper en rar kjedereaksjon. Ikke-jøder hater Israel fordi det er jødenes stat. Israel fornekter det faktum at det ikke har greid å unnslippe sin jødedom. Istedenfor å negere antisemittismen, henger Israel seg på den i et nytteløst forsøk på å avlede hatet videre nedover på religiøse jøder og nybyggere.
I Israel i forrige uke var vi vitner til to grove tilfeller av antisemittisme som var, i sin helhet, hjemmedyrket. I et heftig angrep på Hebrons jødiske samfunn, utøste israelske politikere og media den antisemitiske ånd mot det sterkt jødiske samfunn som krever tilbake sine herkomst- og eiendomsrettigheter i jødedommens nest mest hellige by. Titusener av ulovlig bygget arabiske hjem truer ikke ‘lovens makt’ i Israel. Men, når jøder med sine karakteristiske krøller og skjegg returnerer til jødisk eiendom som ble frarøvet dem etter araberne myrdet jødene der i 1929, truer dette ‘selve fundamentet til Staten.’ Antisemitism har vært et mektig og effektivt politisk våpen i hundrevis av år. Ønsker du å befeste din stilling som sterk leder, skamslå jødene. Olmert har lært denne leksen. Null toleranse for nybyggerne! Vi skal lære dem hvem som er sjef! Skamslå jødene og forvandle deg selv til en elsket farsfigur. Presis som Sharon. Enda en som har sluttet seg til denne bevegelsen er politimester Karadi som har forberedt nasjonen på at, en gang, kommer politiet til å skyte mot nybyggerne. Antisemitiske vinder blåser kraftigere i Israel enn noe annet sted i verden.
En Sions fange i Amerika?
Jonathan Pollard har vært i et grusomt amerikansk fengsel i 21 år. Han ble rekruttert av Israel for å spionere i USA og for å skaffe til veie nødvendig informasjon vår ‘store venn’ hadde valgt å holde tilbake fra oss. Blant annet gjaldt denne informasjonen planer om Israels tilintetgjørelse. Det er mulig at Pollard reddet oss fra å bli fordampet i en irakisk atomsopp.
USA var så fiendtligsinnet ovenfor Israel at det berettiget aktiviseringen av en spion der for å skaffe informasjon kritisk til Israels overlevelse. Men USA er ikke fiendtlig innstilt nok til at Israels Høyesterett vedkjenner at, etter 21 års fengsel, er Jonathan Pollard en Fange av Sion. Pollard tok en naiv avgjørelse. Han ofret sin frihet for sine israelske brødre i et land som faktisk er den ultimate israelske drøm. Dersom vi tilkjennegir at Pollard faktisk er en Fange av Sion, vil det si at vi på en måte anklager Amerika for å være en fiende. Vi kan gjøre det mot Sovjet Unionen uten å bli forvirret. Men dersom vi i det hele tatt antyder at Amerika er fiendtlig innstilt mot Israel, hva sitter vi da igjen med? Hvis Amerika er vår fiende, hvem er vi da? Jøder?
Så, sett med antisemittismens fornuft, la Pollard råtne i fengsel i 20 år til og la oss være i fred.
I Moshe Feilgins nye bok, «Drømmenes Krig», skriver han: «To mennesker flyktet fra FBI til sikkerhet i Israels ambassade. En av dem var en israeler – Brigader General Aviam Selah, en høytåstående offiser i det israelske flyvåpenet og Pollard sin fører. Den andre var en jøde – Jonathan Pollard. Amerikanerne forlangte at begge skulle overgis dem. Israel frigjorde israeleren på tross av amerikansk press, men kastet jøden ut gjennom ambassadens port. Det er hele historien. Pollard sitter fengslet fordi han er jøde.»
Israel foretrekker at Pollard forblir fengslet fordi han holder foran oss et umulig speilbilde. Til syvende og sist, har en jøde frelst Israel fra amerikanerne. Kun en israeler kan forstå den destruktive betydningen dette faktum har på den universelle vestlige bevisstheten israelere forsøker å skape for seg selv.
Det siste antijødiske jøder trenger er at Pollard kommer seg til Israel og begynner å snakke. Han må sopes under teppet – dypt innenfor murene til North Carolina anstalten.
