Shabbat shalom alle sammen.
Torsdag kveld brukte NRK ca. 15 sekunder på informasjon om terroren mot Israel som kostet 8 uskyldige liv, hvoriblant en familie med to barn som skulle til Egypt på ferie. I følge NRK var dette utført av ”væpnede menn … som Israel påstår er tilknyttet Hamas.” Legg merke til at når araberne utfører terror mot jødene, snur NRK nyheten på hodet og formidler et motsatt inntrykk. NRK glir ofte inn i den andre virkelighet der ofrene er terrorister og terrorister er ofre. Slik lød NRKs melding om det terrorangrepet Hamas utførte ved Eilat: «Minst seks mennesker ble drept i et israelsk luftangrep mot Rafah på Gazastripen. Luftangrepet ble innledet kort tid etter at væpnede menn angrep israelske busser og biler i det sørlige Israel.» Det inntrykket man sitter igjen med er at det først er jødene som angriper. NRK vet godt at det først og fremst er overskriften som skaper inntrykk og holdninger. Dette gjøres med overlegg.
Vi merker oss dessuten at vår ambassadør Svein Sevje har skrevet artikkel i avisen Jerusalem Post hvor han forteller at Norge er pro-palestinsk (og samtidig pro-israelsk), og hvor han enda en gang gjentar sitt mantra: «Norge er blant dem som sterkt kritiserer israelsk bygging av illegale bosettinger på okkupert territorium.» Ambassadøren krever «respekt for internasjonal humanitær rett.» Han insinuerer at det mangler israelerne, mens han selv overser resten av folkeretten. Vi har hørt dette før, og tør gjenta at ambassadør Sevje kunne ha bidradd til å skape respekt både for seg selv og Norge om han ihvertfall hadde strukket seg til å fortelle hvilke lover og paragrafer Israel ikke overholder. Ambassadør Sevje forstår antakelig ikke selv hvordan han latterliggjør Norge for et internasjonalt publikum.
Vi ønsker dere en god helg, fra oss i SMA
**********
Har du meningsløyve?
Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme (SMA)
Jakten på uriktige meninger tar foreløpig ikke slutt i Norge. I skyggen av en brutal terrorhandling, utført av en åpenbart sinnslidende antiliberalist, har medienes selvoppnevnte meningskontrollører samlet seg til felles kamp mot det liberale samfunn. Ingen av dem synes å forstå at de med sin heksejakt på den frie meningsutveksling har gitt en særdeles ufortjent seier til terroristen.
Et eksempel fant vi nettopp i Aftenpostens leder 17.8.2011, ”Retorikk i terrorens tid”, hvor et av formålene er å sette forbud mot bruk av ordet «snikislamisering» som Siv Jensen har benyttet for å beskrive noe som hun ser foregår i samfunnet. Aftenposten mener at ”snikislamisering” er et ord som vekker forestillinger om at samfunnet står overfor en truende, ekspanderende islamiseringsprosess, en mening som Jensen fortsatt later til å holde fast ved. Noe slikt bør det ifølge Aftenposten ikke lenger være tillatt å mene. Men det som ikke er tillatt for Siv Jensen å snakke om, er likevel tillatt for Aftenposten å gjøre, som i setningen foran uten forbehold anvender betegnelsen ”islamofobisk ,” en diagnose de har lånt av islamistene og som betegner kritikerne av islam som mentalt syke. Aftenposten bedriver altså selv snikislamisering.
Vi lever i et land der mediene skryter av seg selv som «den fjerde statsmakt.» De ser ikke ut til å oppfatte at når de på samme tid lar seg finansiere av Staten og erklærer seg som en fjerdedel av Statsmakten, da foreligger det saklig grunn til å stille seg skeptisk til deres forvaltning av den frie og kritiske tanke og den liberale meningsutveksling. Vi har knapt en fullstendig fri og uavhengig presse i Norge, og den siste månedens hendelser har dokumentert dette sørgelige faktum hinsides enhver tvil, ikke minst i Aftenposten. Samtidig som vår statsminister ønsker seg mer demokrati, har vi andre opplevd at nettopp demokratiet blir svekket. Mediene konkurrerer seg i mellom om hvem som er best i heksejakten, og ingen våger å bryte ut av den onde sirkel. Selv i marginale aviser og menighetsblad som Stavanger Aftenblad og Dagen blir man hetset og hatet for å ha snakket sant.
Breiviks terror kostet oss ikke bare 77 uskyldige liv, men også mye av vår demokratiske rett til ytringsfrihet. Noe av kulturen vår druknet i smellet fra en gjødselbombe. Takket være virkningen av pressestøtten og det lave kvalitetsnivået i norske avisredaksjoner, oppnådde terroristen noe av det han mest ønsket seg. Dette kan skje i et land der totalitære drømmer fortsatt er levende hos noen av dem som sitter i maktposisjoner. Venstresidens meningskontrollører er fortsatt livredde for tanken om å la folket selv bestemme. Det som var riktig for Lenin er like aktuelt for dem i dag.
Men Aftenposten vet hva saken gjelder. For å villede leserne gjør man statsministerens ord til sine:
”Vi deler statsminister Jens Stoltenbergs ønske om at terrorhandlingene ikke må utløse en heksejakt på ytringer. Ytringsfrihet er en grunnverdi i et demokratisk samfunn. Det betyr også at det må være stor takhøyde for ytringer som kan oppleves som både provoserende og krenkende.
Heksejakt på ytringer må unngås også fordi det ikke er etablert noe rettlinjet årsaksforhold mellom Anders Behring Breiviks tankeunivers og ytringer på den ene siden og hans handlinger på den andre.” Og deretter gjør de nøyaktig det motsatte av det de erklærer. Spalteplassen står til rådighet for dem som vil hetse og mobbe Carl I. Hagen, Siv Jensen og Fremskrittspartiet. Meningskontrollørene kaster seg over mennesker som ikke bare åpner munnen, men som til og med snakker sant.
Noe er alvorlig galt i et land hvor eliten søker å delegitimere og ekskludere en femtedel av befolkningen. For en måneds tid siden var våre medier preget av aktive og samfunnsbevisste debattanter som var en berikelse for vårt levende demokrati. Nå er de blitt fullstendig tause. Som motstandsfolk under krigen er de gått under jorden av frykt for å bli fanget av riksmedienes statsfinansierte meningspoliti. Det er betegnende for situasjonen og illevarslende.
For noen hundre år siden kalte meningskontrollørene seg Sacra Congregatio de Propaganda Fide! Dagens meningspoliti har også påtatt seg oppgaven å forvalte «den rette tro.» For oss som har besluttet ikke å gjemme oss under jorden, er den viktige oppgaven å tale Roma midt i mot.
