Er konflikten «israelsk-arabisk», eller «israelsk-muslimsk»? Problemet er faktisk større, og inkluderer alle etniske grupper, kulturer og religioner som møter islams imperialisme, slik følgende artikkel, om «Den muslimsk-australske konflikten» demonstrerer:
Muftien i Australia oppfordrer til Jihad for å «re-islamisere Australia». Han sier at Australia ble oppdaget av de afghanske muslimer.
Muslimer mener at også USA ble oppdaget av muslimer. Etter disse påstandene kommer jihad- og terrortrusler. Aftenposten 22.03.04
«Den jordansk-muslimske konflikten» (heller ikke Jordan er muslimsk nok for de muslimske fanatikere) Aftenposten 27.04.04
«Den muslimsk-britiske konflikten» Aftenposten 19.04.04
«Den fransk– muslimske konflikten» NRK nett 16.03.04
«Den amerikansk– muslimske konflikten» worldtradecentermemorial.com
«Den russisk– muslimske konflikten» BBC News 28.12.02
«Den svensk-muslimske konflikten» VG nett 14.12.10
(Resten kan du selv fylle etter hvert…)
Når kommer Norges tur? «Den muslimsk-norske konflikten» vil da være like riktig som «Midtøstenkonflikten» eller «Den palestinsk-israelske konflikten».
Oppdatert 13. jan. 2011
Det velmente jødehatet (document.no 13. feb. 2009):
Det store problemet for Føllesdal, Gaarder og Hylland Eriksen, er at det finnes en verden utenfor. Jøder er dyktige mennesker, og deres makt, innflytelse og kulturpolitiske ytelser overgår langt det Norge presterer. Nazi-Tyskland var med å legge grunnlaget for USAs suksess i det annet halvdel av det 20.århundre da det tvang jødiske intellektuelle på flukt. De fleste havnet i USA. Der har jødene etablert seg som den mest suksessrike folkegruppen, splittet i mange ulike retninger, men likevel klar over at de er jøder. De fleste av dem. Fordi USA besjeles av idealisme og tro har det jødiske samfunn fått blomstre, og man vet at Vesten er en idé, og at denne idéen går tilbake til Roma, Athen og Jerusalem.
Det betyr at man har en drivkraft og en målestokk. Man har noen orienteringspunkter som gjør at man ikke forlater virkelighetens verden og havner i fantasifostre. Det var Europas bane i det 20. århundre og forsyne meg ser det ut til at vi er på full fart ut i det samme uføre igjen.
…
Hamas, Iran og Hizbollah gjør nettopp Israels kriger til noe helt annet enn koloniale straffeekspedisjoner. De gjør dem til kamper for å overleve. Derfor sto et samlet Israel bak krigen på Gaza. I norsk presse heter dette at fredsbevegelsen i Israel “ligger med brukket rygg”. Dette er en klisje. Liksom uttrykket om at Israel beveger seg mot høyre, mot det militante høyre, og at det ikke er noen forskjell på Likud og Kadima. Ultranasjonalisten, rasisten og fascisten Avigdor Lieberman uttrykker israelernes egentlige karakter. “Vi har dem nå! Var det ikke det vi visste!”
Det disse menneskene glemmer er to ting: Hamas, Hizbollah, Iran og Syria representerer en trussel som også vi står overfor. Folk fikk sjokk da den muslimske mobben herjet Karl Johan og Oslo sentrum. De så noe de egentlig ikke trodde var mulig. De så hat. De hørte hva som ble ropt. Når Norsk PENs leder Anders Heger sier at det ikke gjør noenting om det ropes Allahu Akbar! oppover Karl Johan, bare de ikke knuser ruter! så har han ikke skjønt noen ting.
Israel og Vesten har samme fiender.
