Mens Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, sammenligner muslimer som følger Muhammeds lære og deltar i organisasjoner som IS med særingen Anders Behring Breivik, og hevder at alle er enkeltindivider som opererer alene, og at de “misbruker” sin religion, beviser forholdene på bakken stille og rolig hvor virkelighetsfjern deres oppfatning er.
Etter terrorangrepet i Tel Aviv 1. januar, hvor to mennesker ble drept og fem såret, har politiet brukt en uke på å finne den skyldige. Da han ble funnet, ble også en rekke andre, som antas å ha hjulpet ham, også buret inn og blir nå forhørt.
Det er nemlig en gåte for politiet hvordan Nashat Milhem, etter å ha skutt rundt seg med et maskingevær ved en restaurant i storbyen, kunne komme seg unna. Man har lenge antatt at han dro nordover, og han ble lokalisert på hjemstedet sitt Arara.
Politiet fant nemlig hans DNA i ekskrementer og på en sigarettsneip i landsbyen, så de visste at han sannsynligvis var der. Det har kommet en del kritikk mot politiet over at det gikk en hel uke. Til dette svarer politiet at de allerede 4. januar mente de hadde lokalisert ham til stedet, men fryktet at de hadde kommet for sent, og at han hadde dradd videre. Men så var det at de fant – bosktavelig talt – dritten hans.
Årsaken til at de drøyet med å arrestere ham, var at de håpet å identifisere hans medhjelpere, slik at de kunne arrestere også dem. Det sier seg selv at en mann som er etterlyst av myndighetene etter en slik alvorlig forbrytelse, ikke kan komme særlig langt uten medhjelpere.
Da Milhem ble omringet og arrestert, befant han seg i en fraflyttet bolig hvor familienavnet “MIlhem” var skrevet med blå bokstaver på hebraisk. En 76 år gammel slektning av ham står som eier av huset, men hun er på sykehus og bruker en pustemaskin for å holde seg i live, opplyser en annen slektning av terroristen.
Gilad Erdan sier til pressen at de vil “finne og ta alle som har hatt en rolle” i saken. Milhem skal ifølge myndighetene ha dradd til Arara umiddelbart etter ugjerningen. Der skal han først ha skjult seg ute i det fri, og etterpå i den fraflyttede bygningen.
Lørdag åpnet politiet denne bygningen for pressen. Den var godt utstyrt med TV og radio, og det var mengder med mat og vann, og de fant også de svarte klærne terroristen brukte da han begikk drapene.
Bygningen ble omringet om kvelden den 8. januar, og Milhem skal ha blitt oppmerksom på at han var omringet. Han tok sitt automatvåpen og begynte å skyte på styrkene. Så løp han rundt 200 meter og hoppet over en mur til en bygning i nærheten. Han skjøt mot styrkene som var etter ham, også mot lederen for styrkene og en hund som ble brukt i søket. Til slutt ble han skutt og drept. Styrkene hadde ordre om å ta ham levende om mulig. Ingen av hans egne skudd traff noen.
Det fortelles at Milhem hadde blitt sett i landsbyen noen ganger med automatvåpenet sitt, og det finnes en mulighet for at hjelperne hans hadde blitt truet eller skremt til dette.
Statsminister Benjamin Netanyahu sier i en uttalelse at de som ønsker å drepe israelere skal vite at “vi før eller siden skal få tak i dem, enten de er inne i landet eller utenfor.” “Ingen er immune. Vi skal få tak i de som dreper og alle som hjelper dem.”
Lørdag kveld var 8 personer i politiets varetekt, mistenkt for å ha bidradd til å skjule eller hjelpe terroristen.
Det ble satt opp et sørgetelt i øst-Jerusalem i løpet av helgen, hvor man sørget over tapet av “martyren” som drepte uskyldige. Det hang bannere med teksten “vi deltar med familien i sorgen over den heroiske martyren Nashat Milhem, som i dag har blitt palestinsk martyr.”
Dette ble kraftig fordømt av politiske ledere i Israel, man pekte på at disse er “fiender av Israel.”
Araberne i øst-Jerusalem som hyllet Milhem, ga uttrykk for at han var en “heroisk martyr” som “slåss mot okkupasjonen”. Hva som er martyrisk ved å gripe til våpen, vites ikke. Martyrdom er noe helt annet, noe som oppsto seks hundre år før ideologien islam ble skapt. En martyr er slett ikke en som griper til våpen og dreper uskyldige mennesker fordi de er jødiske, men en god person som drepes av onde mennesker fordi de ikke tåler at han bekjenner seg til den kristne lære. Les gjerne beretningen om Stefanus for å få et innblikk i hvordan en martyr forholder seg til sine fiender.
Hele den muslimske forestillingen om martyrdom er misforstått, som så mye annet i denne forvrengte læren. Muhammed selv hadde relativt dårlige kunnskaper om kristendom, så de henvisninger han gjør i Koranen både til denne og til jødedommen, preges av denne mangelen på kunnskap.
På den Hamas-kontrollerte Gaza-stripen demonstrerte hundrevis av Palestina-arabere til støtte for den drepte terroristen. Dette står i sterk kontrast til familien hans, som ønsket en stille begravelse for ikke å skape kontrovers. En offisiell Hamas-drevet TV-kanal roste hans gjerning og kalte ham for “modig helt” og “martyr.”
Al-Quds, TV-kanalen som drives av Hamas, sendte også reportere til Arara og intervjuet lokale innbyggere som hevdet at israelske soldater var “voldelige” mot lokale innbyggere under raidet på fredag.
Ismail Haniyeh, som leder den ultra-muslimske terrororganisasjonen, sa at “han dro til gatene i Tel Aviv som en virkelig helt, for å bringe dem død.”
Kanal 10 i Israel, sa at Hamas er desperate etter å rekruttere arabere med israelsk borgerskap, ettersom disse har full frihet til å bevege seg inne i Israel.
Også de palestinske selvstyremyndighetene sa at Milhem var en “martyr som ofret sitt rene blod for å befri vårt land.”
Forsvarsminister Moshe Ya’alon sa fredag at Milhem kan ha vært under innflytelse av terrorgruppen IS.
Nashat Milhem var israelsk araber.
Times of Israel