Artikkelen er under bearbeidelse
Muntlig spørretime
DATO: 2002-05-22
Carl I Hagen (FrP) : Jeg har et spørsmål til statsministeren, fordi Bondevik-regjeringen ved Forsvarsdepartementet har besluttet øyeblikkelig å stanse erverv av en del materiell fra Israel og også fryse eksisterende kontrakter. Dette innebærer at det ikke skal mottas materiell på allerede inngåtte kontrakter med Forsvaret, at det ikke skal mottas materiell med vesentlig innhold av israelske underleveranser, at det ikke skal inngås nye kontrakter, at det ikke skal gjennomføres materiellrelaterte møter, at israelsk personell ikke skal delta i aktivitet knyttet til service, oppfølging, reparasjon e.l. av materiell anskaffet tidligere fra Israel, og at det ikke skal sendes forespørsel.
Dette nører i realiteten opp under antisemittiske holdninger overfor Israel, og er en fiendtligsinnet holdning. Hvordan kan statsminister Bondevik være bekjent av å opptre slik – fiendtlig – overfor Israel?
Statsminister Kjell Magne Bondevik : For det første opptrer ikke denne regjering fiendtlig overfor Israel. Vi har tvert imot av mange blitt kritisert for at vi burde vært skarpere i kritikken av Israel i den aktuelle konflikten i Midtøsten.
Selv har jeg klart tatt avstand fra å bruke boikott av eventuelle varekjøp fra Israel som noe virkemiddel i den aktuelle situasjonen, slik enkelte andre har slått til lyd for.
Jeg er glad for at spørsmålet er stilt, for det gir meg anledning til også fra Stortingets talerstol å slå fast at norske myndigheter ikke har innført boikott av varer fra Israel, heller ikke på forsvarssektoren, og har heller ikke som intensjon å gjøre det.
Når det gjelder kjøp og salg av forsvarsmateriell, eksisterer det som kjent en del regler. Når det gjelder eksport, selger ikke Norge våpen til land som er i krig, hvor krig truer, eller hvor det er borgerkrig. På den bakgrunn vil kjøp av forsvarsmateriell fra Israel som eventuelt måtte utløse norske gjenkjøpsforpliktelser, ikke kunne være aktuelt, for det ville være i strid med norske regler for våpeneksport. Det vil i tilfelle gjelde kontrakter over 75 mill. kr, hvor slike gjenkjøpsforpliktelser normalt slår inn.
Når det gjelder våpenkjøp – og i dette tilfellet fra Israel – vurderes det løpende både ut fra våre behov og ut fra den til enhver tid rådende situasjon i leverandørlandet. Det eksisterer ingen generelle retningslinjer for anskaffelse av forsvarsmateriell fra land som er i krig. Det eksisterer imidlertid særskilte retningslinjer vedrørende anskaffelse av forsvarsmateriell fra Israel, som sist ble presisert 14. januar 1998. Disse betyr at eventuelle våpenkjøp fra Israel skal forelegges Forsvarsdepartementet og godkjennes av forsvarsministeren. De retningslinjer som representanten Hagen nå viste til, oppstod på bakgrunn av at det hadde skjedd en klarering av slikt kjøp uten at en hadde fulgt instruksen om at det skulle forelegges den politiske ledelse. Derfor skjedde det en innskjerping og en såkalt frys, for at man skulle ha en gjennomgang av hva som måtte ligge av mulige kontrakter. Men det er ingen boikott.
Carl I Hagen (FrP) : Da lurer jeg på hva i all verden statsministerens definisjon av boikott er når det gjelder forsvarsanskaffelser. Det er ingen regler – meg bekjent er det ingen lovhjemmel for regler når det gjelder anskaffelser. Det er retningslinjer og stortingsvedtak for eksport av norsk forsvarsmateriell, men ikke den andre veien. Det er bare regler for Israel. Ingen andre av verdens land er det noen regler for. Det er i seg selv en fiendtligsinnet handling å plukke ut akkurat landet Israel. Og når man fryser, bl.a ved at det ikke skal gjennomføres materiellrelaterte møter – man skal ikke møtes, man skal ikke snakke sammen – når man ikke skal ta imot materiell fra eksisterende kontrakter, når man ikke skal tillate israelsk personell å delta med service på allerede kjøpt materiell, er dette i sum en boikott når det gjelder forsvarsmateriell som ikke noen gang har vært gjennomført i forhold til noe annet land.
Jeg har lyst til å gi statsministeren en sjanse: Vil statsministeren sørge for at dette direktivet, som er vedtatt av Forsvarsdepartementet fordi det var litt skriverier i Dagbladet, øyeblikkelig oppheves, trekkes tilbake, og at statsministeren igjen, med sin regjering, inntar en mer vennligsinnet holdning overfor Israel?
Statsminister Kjell Magne Bondevik : Denne regjeringen har en vennligsinnet holdning til Israel, og den står vi for. Men vi forbeholder oss også retten til å kritisere venner dersom det er behov for det. Mine beste venner gir meg av og til et korrektiv. Jeg setter mye mer pris på slike venner enn venner som sier seg enig i alt jeg sier og gjør. De beste vennene er de som også er modige nok til å gi korrektiv. Slike Israel-venner er vi. Vi forbeholder oss retten til å si fra dersom vi mener at Israel f.eks driver overdrevne gjengjeldelsesaksjoner, på den samme måten som vi kritiserer palestinerne for ikke å ha gjort nok for å stanse grufulle terrorhandlinger, som vi også har fått eksempler på de aller siste dagene. Så Norges holdning til Midtøsten og Israel er det ingen grunn for Carl I Hagen til å så noen som helst tvil om.
Når det gjelder retningslinjer, eksisterer det slike for eksport, og dersom kjøp av forsvarsmateriell fra Israel utløser et gjenkjøpskrav, kan vi ikke kjøpe av hensyn til eksportreglene. Når det gjelder import, er det retningslinjer om at det skal gjennomgås av politisk ledelse. Derfor er det foretatt en frys – for å få en gjennomgang. Vi skal sørge for at de vanlige rutinene gjelder. Det skal ikke være noen boikott. Det skal statsministeren sørge for.
Presidenten : Det blir oppfølgingsspørsmål – Morten Høglund.
Morten Høglund (FrP) : Av statsministerens siste svar til representanten Hagen kan jeg ikke se at han svarte på spørsmålet om hvorvidt man ville trekke tilbake disse forskriftene hvoretter det bl.a ikke er anledning til å ha møter med israelske kolleger. Dette er relativt dramatisk, og det går langt utover det som handler om gjenkjøp, eksport og import av forsvarsmateriell. Det handler om samkvem og kontakter. Det handler om oppfølging av servicekontrakter, service på materiell fra allerede inngåtte kontrakter.
Dette er noe som blir lagt merke til, ikke minst i Israel, men også i USA, og signalene vi sender, kan være ganske urovekkende. Vi er tidligere kjent med at Norge har hatt og har handelsboikott mot regimer som Burma, og at vi tidligere har hatt det mot apartheidregimet i Sør-Afrika, noe som var godt begrunnet og naturlig. Og det er ikke unaturlig at man trekker paralleller til den type boikott, selv om vi selvsagt ser at dette er mye mer begrenset.
Statsminister Kjell Magne Bondevik : Som jeg har klargjort i min 17. mai-tale, og som jeg har sagt nå to eller tre ganger fra Stortingets talerstol, er det ikke aktuelt for Regjeringen å innføre noen boikott mot Israel, ei heller når det gjelder forsvarsmateriell. Bakgrunnen for dette skrivet som representantene Hagen og Høglund har referert til, var en episode hvor gjeldende retningslinjer fra 1998 om at kjøp av materiell fra Israel skulle klareres politisk av Forsvarsdepartementet, ikke ble fulgt. Det gav behov for en gjennomgang av hele situasjonen med hensyn til hva som er på gang av mulige kjøp. Dette skal til Forsvarsdepartementets politiske ledelse for klarering. Derfor dette såkalte frysskrivet.
Forsvarsministeren vil selv sørge for – og statsministeren skal gjerne påse – at en kommer tilbake til normale rutiner når en nå har fått gjennomgått denne situasjonen, som var ekstraordinær og som krevde en belysning. Når den er gjennomført, blir det normale forhold.
Muntlig spørretime
DATO: 2002-05-22
Carl I Hagen (FrP) : Jeg har et spørsmål til statsministeren, fordi Bondevik-regjeringen ved Forsvarsdepartementet har besluttet øyeblikkelig å stanse erverv av en del materiell fra Israel og også fryse eksisterende kontrakter. Dette innebærer at det ikke skal mottas materiell på allerede inngåtte kontrakter med Forsvaret, at det ikke skal mottas materiell med vesentlig innhold av israelske underleveranser, at det ikke skal inngås nye kontrakter, at det ikke skal gjennomføres materiellrelaterte møter, at israelsk personell ikke skal delta i aktivitet knyttet til service, oppfølging, reparasjon e.l. av materiell anskaffet tidligere fra Israel, og at det ikke skal sendes forespørsel.
Dette nører i realiteten opp under antisemittiske holdninger overfor Israel, og er en fiendtligsinnet holdning. Hvordan kan statsminister Bondevik være bekjent av å opptre slik – fiendtlig – overfor Israel?
Statsminister Kjell Magne Bondevik : For det første opptrer ikke denne regjering fiendtlig overfor Israel. Vi har tvert imot av mange blitt kritisert for at vi burde vært skarpere i kritikken av Israel i den aktuelle konflikten i Midtøsten.
Selv har jeg klart tatt avstand fra å bruke boikott av eventuelle varekjøp fra Israel som noe virkemiddel i den aktuelle situasjonen, slik enkelte andre har slått til lyd for.
Jeg er glad for at spørsmålet er stilt, for det gir meg anledning til også fra Stortingets talerstol å slå fast at norske myndigheter ikke har innført boikott av varer fra Israel, heller ikke på forsvarssektoren, og har heller ikke som intensjon å gjøre det.
Når det gjelder kjøp og salg av forsvarsmateriell, eksisterer det som kjent en del regler. Når det gjelder eksport, selger ikke Norge våpen til land som er i krig, hvor krig truer, eller hvor det er borgerkrig. På den bakgrunn vil kjøp av forsvarsmateriell fra Israel som eventuelt måtte utløse norske gjenkjøpsforpliktelser, ikke kunne være aktuelt, for det ville være i strid med norske regler for våpeneksport. Det vil i tilfelle gjelde kontrakter over 75 mill. kr, hvor slike gjenkjøpsforpliktelser normalt slår inn.
Når det gjelder våpenkjøp – og i dette tilfellet fra Israel – vurderes det løpende både ut fra våre behov og ut fra den til enhver tid rådende situasjon i leverandørlandet. Det eksisterer ingen generelle retningslinjer for anskaffelse av forsvarsmateriell fra land som er i krig. Det eksisterer imidlertid særskilte retningslinjer vedrørende anskaffelse av forsvarsmateriell fra Israel, som sist ble presisert 14. januar 1998. Disse betyr at eventuelle våpenkjøp fra Israel skal forelegges Forsvarsdepartementet og godkjennes av forsvarsministeren. De retningslinjer som representanten Hagen nå viste til, oppstod på bakgrunn av at det hadde skjedd en klarering av slikt kjøp uten at en hadde fulgt instruksen om at det skulle forelegges den politiske ledelse. Derfor skjedde det en innskjerping og en såkalt frys, for at man skulle ha en gjennomgang av hva som måtte ligge av mulige kontrakter. Men det er ingen boikott.
Carl I Hagen (FrP) : Da lurer jeg på hva i all verden statsministerens definisjon av boikott er når det gjelder forsvarsanskaffelser. Det er ingen regler – meg bekjent er det ingen lovhjemmel for regler når det gjelder anskaffelser. Det er retningslinjer og stortingsvedtak for eksport av norsk forsvarsmateriell, men ikke den andre veien. Det er bare regler for Israel. Ingen andre av verdens land er det noen regler for. Det er i seg selv en fiendtligsinnet handling å plukke ut akkurat landet Israel. Og når man fryser, bl.a ved at det ikke skal gjennomføres materiellrelaterte møter – man skal ikke møtes, man skal ikke snakke sammen – når man ikke skal ta imot materiell fra eksisterende kontrakter, når man ikke skal tillate israelsk personell å delta med service på allerede kjøpt materiell, er dette i sum en boikott når det gjelder forsvarsmateriell som ikke noen gang har vært gjennomført i forhold til noe annet land.
Jeg har lyst til å gi statsministeren en sjanse: Vil statsministeren sørge for at dette direktivet, som er vedtatt av Forsvarsdepartementet fordi det var litt skriverier i Dagbladet, øyeblikkelig oppheves, trekkes tilbake, og at statsministeren igjen, med sin regjering, inntar en mer vennligsinnet holdning overfor Israel?
Statsminister Kjell Magne Bondevik : Denne regjeringen har en vennligsinnet holdning til Israel, og den står vi for. Men vi forbeholder oss også retten til å kritisere venner dersom det er behov for det. Mine beste venner gir meg av og til et korrektiv. Jeg setter mye mer pris på slike venner enn venner som sier seg enig i alt jeg sier og gjør. De beste vennene er de som også er modige nok til å gi korrektiv. Slike Israel-venner er vi. Vi forbeholder oss retten til å si fra dersom vi mener at Israel f.eks driver overdrevne gjengjeldelsesaksjoner, på den samme måten som vi kritiserer palestinerne for ikke å ha gjort nok for å stanse grufulle terrorhandlinger, som vi også har fått eksempler på de aller siste dagene. Så Norges holdning til Midtøsten og Israel er det ingen grunn for Carl I Hagen til å så noen som helst tvil om.
Når det gjelder retningslinjer, eksisterer det slike for eksport, og dersom kjøp av forsvarsmateriell fra Israel utløser et gjenkjøpskrav, kan vi ikke kjøpe av hensyn til eksportreglene. Når det gjelder import, er det retningslinjer om at det skal gjennomgås av politisk ledelse. Derfor er det foretatt en frys – for å få en gjennomgang. Vi skal sørge for at de vanlige rutinene gjelder. Det skal ikke være noen boikott. Det skal statsministeren sørge for.
Presidenten : Det blir oppfølgingsspørsmål – Morten Høglund.
Morten Høglund (FrP) : Av statsministerens siste svar til representanten Hagen kan jeg ikke se at han svarte på spørsmålet om hvorvidt man ville trekke tilbake disse forskriftene hvoretter det bl.a ikke er anledning til å ha møter med israelske kolleger. Dette er relativt dramatisk, og det går langt utover det som handler om gjenkjøp, eksport og import av forsvarsmateriell. Det handler om samkvem og kontakter. Det handler om oppfølging av servicekontrakter, service på materiell fra allerede inngåtte kontrakter.
Dette er noe som blir lagt merke til, ikke minst i Israel, men også i USA, og signalene vi sender, kan være ganske urovekkende. Vi er tidligere kjent med at Norge har hatt og har handelsboikott mot regimer som Burma, og at vi tidligere har hatt det mot apartheidregimet i Sør-Afrika, noe som var godt begrunnet og naturlig. Og det er ikke unaturlig at man trekker paralleller til den type boikott, selv om vi selvsagt ser at dette er mye mer begrenset.
Statsminister Kjell Magne Bondevik : Som jeg har klargjort i min 17. mai-tale, og som jeg har sagt nå to eller tre ganger fra Stortingets talerstol, er det ikke aktuelt for Regjeringen å innføre noen boikott mot Israel, ei heller når det gjelder forsvarsmateriell. Bakgrunnen for dette skrivet som representantene Hagen og Høglund har referert til, var en episode hvor gjeldende retningslinjer fra 1998 om at kjøp av materiell fra Israel skulle klareres politisk av Forsvarsdepartementet, ikke ble fulgt. Det gav behov for en gjennomgang av hele situasjonen med hensyn til hva som er på gang av mulige kjøp. Dette skal til Forsvarsdepartementets politiske ledelse for klarering. Derfor dette såkalte frysskrivet.
Forsvarsministeren vil selv sørge for – og statsministeren skal gjerne påse – at en kommer tilbake til normale rutiner når en nå har fått gjennomgått denne situasjonen, som var ekstraordinær og som krevde en belysning. Når den er gjennomført, blir det normale forhold.
