Torsdag 18. august 2005 var en historisk dag. Den dagen brøt israelske styrker seg inn i synagoger og drog ut jøder med rå makt mens de stod der og ba om hjelp fra G-d mot dem som ville jevne synagogene med jorden.
Mens jøder ble revet ut fra sine hjem og synagoger, mens barn ble fjernet med makt fra sine rom og lekeplasser, samlet det seg en gruppe, som betrakter seg selv som Israelsvenner, til jubileumsfeiring i Oslo konserthus. De skulle hygge seg med festlige taler og sang. Ropene og bønnene fra jødene i Gush Katif og ellers i Israel nådde ikke frem til dem. Samme dag jublet også Hamas og PLO sammen med Michael Melchior og organisasjonen han opprettet, Hjelp Jødene Hjem (HJH).
For de som hadde et snev av tvil om hvorvidt det er riktig av jøder og “Israelsvenner“ å holde fest på en slik alvorlig dag kom venstrepolitikeren og overrabbiner Melchior med følgende uttalelse i Vårt Land: Men Melchior stør tømminga av synagoga.
Israel skal ut av Gaza. Dei som forskansa seg i synagoga, gjorde det for å maksimalisere traumet, også for unge soldatar. Dei spela på alle slags tonar, også den at soldatar ikkje skal rykkje inn i ei synagoge og ta folk i bøn. Men om nødvendig, må soldatane gå inn også i ei synagoge, sa Melchior til Vårt Land i går på eit tidspunkt då soldatane enno ikkje hadde gått inn. (19.8.2005)
Jødene i Gaza gikk ikke inn i en synagoge for å be de forskanset seg, i følge Melchior. De gråter ikke av sorg over at de mister alt de har bygget i 29 år, og må forlate Abrahams, Isaks og Jakobs jord. De gråter ikke fordi de har vondt av å se synagoger jevnes med jorden. Alt dette var et spill for galleriet, skal man tro venstrepolitikeren Melchior. Hva slags menneske kan si noe slikt om sine egne?
Vondt var det også å se hvordan avisen Dagen hyllet festen i sitt oppslag dagen etter (20.8.2005). Det er alvorlig at avisen Dagen fortier det som skjedde, og ikke lar sine lesere få vite at det ikke bare var “den ortodokse jøden“ Erez Uriely som var imot festen på denne sørgedagen, men også den sanne kristne og Israelsvennen Kåre Kristiansen, som avlyste sin deltakelse.
Også Melchiors angrep på Imanuel Minos ble fortiet av Dagen. Tre ganger gikk Melchior i sin festtale til angrep på Minos, som våget å nevne G-ds løfter til Israel og uttrykte sorg. Vi tar avstand fra disse angrep og takker den modige pinselederen Minos for at han følger Bibelen og tør si fra. Predikanten Minos har alltid vært en sann Israelsvenn.
Fetteren til Melchior, Uri Schwarz, deltok også i festen. HJH og Dagen fant det passende å presentere ham som direktør ved elitesykehuset Sha&rsqare Zedek i Jerusalem, hvilket er usant. Prof. Jonatan Halevi, som er direktør ved Sykehuset, ga følgende reaksjon til NIS sin protest mot at sykehuset deltok i festen på denne sørgedagen: “Det er Halevi som er direktør – ikke Schwarz. Her må det være en misforståelse. Uri Schwarz jobber for sykehuset, men deltar på festen for egen regning. Sykehuset ville aldri ha funnet på å delta i en fest på en slik dag, eller på en annen dag heller. Sykehuset ville aldri ha funnet på å støtte Melchiors organisasjon“.
HJH ble etablert av Melchior og hans venner “for å hjelpe jødene hjem“. HJHs tidsbegrensede mandat om å hjelpe russiske jøder til Israel er for lenge siden blitt avsluttet. Nå forteller Melchior at han støtter arbeidet med å fordrive jødene bort fra deres opprinnelige hjemland. Det ligger svært langt fra HJHs opprinnelige formål, og gir sanne Israelsvenner liten grunn til å feste. De bør tenke over hva som i dag ligger i organisasjonens navn.
