Fredsforhandlinger i det blå

Det gjøres intense forsøk på å få til en fredsavtale mellom Israel og De palestinske selvstyremyndighetene, fra amerikanske presidenter til norske byråkrater. Sist ut nå er Jordan som ønsker å megle, og på den måten få seg et navn. Mye tyder på at også dette fremstøtet vil mislykkes. Man klarer ikke en gang å sette seg ned med den hensikt å bli enige om å forhandle i fremtiden. Talsmenn for den såkalte Kvartetten – USA, EU, Russland og FN – hadde fått i stand en slags avtale om å komme i gang med noe som ligner forhandlinger i Amman om noen dager, meldte israelske medier i går.
DIREKTE FORHANDLINGER INNEN 26. JAN.
Kvartetten hadde satt seg en deadline, 26. januar i år, for å komme i gang med samtaler direkte mellom de to partene Israel og Palestina-arabernes forhandlere. Så denne uken skulle man prøve å få til et møte mellom Palestina-arabernes forhandler Saeb Erekat og den israelske statsministers personlige utsending Yitzhak Molcho, slik at disse kunne legge en plan for videre samtaler.
I et dokument fra Kvartetten datert i september i fjor, skulle et slikt møte egentlig ha funnet sted allerede for to måneder siden.
NYE FORHÅNDSBETINGELSER
I forrige uke sa en fremstående talsmann for den israelske regjeringen at PA-lederskapet hadde kommet med et forslag til Israel om å sette i gang igjen med fredssamtaler, men denne gangen uten kravet om at Israel må stoppe all bygging på den såkalte Vestbredden, Samaria og Judea. Forslaget var etter det man erfarte et resultat av sterkt press mot Palestina-arabernes president Mahmoud Abbas fra Kvartettens medlemsstater.
Møtet skulle kunne finne sted uten denne forhåndsbetingelsen, dersom Israel ville løslate 100 Palestina-arabiske fanger, som et tegn på god vilje. Fangene man ville ha fri, var alle veteraner i israelske fengsler, ettersom de har sittet inne siden før Oslo-avtalene.
VIL FORHANDLE UTEN FORHÅNDSBETINGELSER
Talsmannen for regjeringen sa imidlertid at Israel avviser kravet av to grunner, nemlig for det første at de bare bytter ut en forhåndsbetingelse med en annen; og dernest er tilbudet for flytende. Det sies nemlig ingen ting om hvorvidt den eventuelle løslatelsen av fangene vil føre til fulle samtaler som inkluderer møter mellom Israels statsminister Benjamin Netanyahu og PA-president Mahmoud Abbas, eller om det bare vil føre til innledende samtaler.
ISRAEL HAR KOMPROMISSET NOK FOR FRED
Man kunne jo også vise til forhandlingene den gangen Israel stoppet byggingen i 10 måneder. De førte jo heller ikke til noe gjennombrudd, i den grad forhandlinger overhodet forekom. De kom sent i gang, og stoppet opp straks Israels 10-måneders byggestans var over.
Statsminister Benjamin Netanyahu sa dessuten i september i fjor at han ikke hadde noen planer om å «kompromisse med Israels sikkerhet.» Han viste til drastiske skritt Israel har foretatt. «Vi evakuerte hele byer. Hva kom ut av det? Bare mer terror.» For som han sa, Israel kunne ta en sjanse i Gaza, ettersom det er et stykke fra israelske befolkningssentra, men i Samaria og Judea, hvor de jødiske samfunnene er kun noen hundre meter fra PA-kontrollerte områder, har man ikke råd til dette.
«Vi kan forhandle om bosettingene,» sa han. «Men de kan ikke være en forhåndsbetingelse. Man setter ikke betingelser for forhandlingene før de har begynt.» «La oss slutte å forhandle om forhandlingene,» sa Netanyahu.
Sett fra Israels side dreier forhandlingene seg om territorier Israel vant i en krig som ble påtvunget dem av araberne, og Israel ønsker å tvinge araberne til å inngå en avtale om en varig fred dersom de skal gi fra seg territorier. Dessuten dreier saken seg ikke  bare om territorier for Israel, men om forsvarbare og sikre grenser. Det viser seg at inngåtte avtaler blir brutt, og staten Israel er så liten, med svært korte avstander, at en angriper vil ha lett spill dersom Israel skulle gå tilbake til våpenhvilelinjene fra 1967. Israel ser det også slik at Palestina-araberne slett ikke kan komme med forhåndsbetingelser, – tross alt har Israel de gode forhandlingskortene, nemlig områdene araberne ønsker.
Dessuten mener Israel at bygging ikke har noen relevans for forhandlingene, nettopp fordi forhandlingene gjelder alle territoriene.
Palestina-araberne mener byggingen forskyver de mulige grensene for en palestinsk stat, og at byggingen derfor er et brudd på inngåtte avtaler.
Representantene fra Kvartetten gjorde det klart for Palestina-araberne at de bærer like mye ansvar som Israel dersom det ikke blir noe fredssamtaler innen 26. januar likevel.
Israelske regjeringsrepresentanter frykter at 26. januar bare blir et nytt «september» – som september i fjor, da PA-regjeringen fremmet sitt forslag i FN om anerkjennelse av en palestinsk stat – og at man så bare venter på PA’s neste trekk. Man frykter at Abbas skal gå tilbake til dette initiativet og fortsette fremstøtene overfor FN. Men samtidig må den palestinske presidenten bestemme seg for hvorvidt han vil danne regjering sammen med Hamas, gjorde de klart.
HAMAS VIL IKKE HA FORHANDLINGER
I dag kommer meldinger om at Hamas har kontaktet de palestinske selvstyremyndighetene og bedt dem ikke å forhandle med Israel. Slike forhandlinger har ikke lykkes tidligere, hevdet de.
Hamas har som kjent i sitt charter at de ikke vil forhandle med Israel. De anerkjenner heller ikke selve statens eksistens, men vil at området skal tilbake til islamsk eierskap, slik at hele området blir muslimsk. Kjenner man Muhammeds liv og lære, vet man at det er innarbeidet tradisjon at territorier som en gang har vært på muslimers hender, ikke tillates eid av andre enn muslimer.
Nå er ikke forventningene så høye verken på arabisk eller israelsk side til at dette skal lede til noe spesielt gjennombrudd, skriver Haaretz. «Disse møtene er bare en repitisjon av et spor som har mislykkes i flere år,» ble Hamas-talsmann Sami Abu Zuhri sitert på.
Direkte samtaler mellom Israel og Palestina-araberne strandet i september 2010, da Israel nektet å forlenge en en begrenset byggestans på 10 måneder i bosetningene i Judea og Samaria.
STILLER FORHÅNDSBETINGELSER FOR Å FORHANDLE
Haaretz skriver at den Palestina-arabiske sjefsforhandler Saeb Erekat tidligere i dag sa at han trodde det planlagte møtet med Yitzhak Molcho i morgen ville bære frukt bare dersom Israel går med på å stoppe utbyggingen i disse områdene, samt øst-Jerusalem. Han sa også at Israel måtte akseptere våpenhvilelinjene fra 1967 som grunnlag for en fremtidig grense.
Han vil imidlertid ha både i pose og sekk, skal man tro Jerusalem Post. Israel bør etter Erekats oppfatning «ta imot den positive muligheten» Jordan nå stiller til veie som megler, og ikke bare stoppe utbyggingen, men også akseptere en tilbaketrekning til de uforsvarbare våpenhvilelinjene, men også frigi de 100 nevnte fangene, så vil man kanskje kunne fohandle. Skal man tro Erekat, har Palestina-araberne «aldri motsatt seg forhandlinger med Israel.» Han må ha kort hukommelse, for vi andre husker godt at det var Mahmoud Abbas som avviste direkte forhandlinger med Israel.
Vi husker også at de oppgitte årsakene har variert. De ovennevnte forhåndsbetingelsene har vært hyppigst, men det kommer nye krav når det passer. Ett av dem har vært at en utenlandsk eller internasjonal styrke skal overvåke at grensene mellom en fremtidig palestinsk stat og Israel. Om grensene de viser til i dag, skal bygge på våpenhvilelinjen fra 1967, så har PLO i sin uavhengighetserklæring en henvisning til FN-resolusjon 181 (Generalforsamlingen), som anerkjenner delingsplanen fra 1947, som grunnlag for grensene i en fremtidig palestinsk stat.
Haaretz
Jerusalem Post
KREVER AT TERRORISTER MÅ MED
Den tyrkiske statsminister Recep Tayyip Erdogan hadde søndag et møte med Hamas’ statsminister Ismail Haniyeh i førstnevntes residens i Istanbul, skriver Arutz Sheva. Her gjør Erdogan det helt klart hva han mener må til for å få fred mellom Palestina-araberne og Israel: Hamas må tas med i forhandlingene.
De to diskuterte ifølge nyhetsstedet den pågående forbrødringen mellom Hamas og Fatah, og planer for hvordan de skal få sving på Gaza. Det var under disse møtene Erdogan skal ha sagt at det ikke er mulig å få til noen ende på konflikten rundt «okkupasjonen» uten at Hamas deltar i forhandlingene.
Avisen skriver også at Erdogan og Haniyeh diskuterte de «ondskapsfulle angrepene mot Jerusalem,» og «judaiseringen» av byen.
Israel på sin side har gjort det klart gjennom årenes løp at de anser Hamas som en terroristorganisasjon, og har også eliminert flere av organisasjonens ledere i kraftfulle angrep. Også USA og EU anser den svært konservative islamistiske organisasjonen som terrorister. Etter at Hamas fikk makten på Gaza-stripen har Israel fått en strøm av raketter over landet nettopp herfra.



Støtt SMA-Norge

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644

Fast trekk: Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

Sosiale medier: