Misun Moussa, en 20 år gammel arabisk kvinne fra Betlehem hadde satt seg som mål for dagen å stikke ned en israelsk soldat. Hun nådde sitt mål, og en 25 år gammel kvinnelig grensepoliti fikk flere knivstikk i halsen i 11-tiden i dag formiddag.
Politikvinnen ble innlagt på traumeavdelingen på Haddassah i Ein Kerem, og blir holdt kunstig dopet en stund, antagelig til i morgen. Man var en stund redd for at skadene var alvorlige, men det har til alt hell vist seg at de ikke var så alvorlige som man først fryktet. Hun har ikke fått livstruende skader i halsen.
Politikvinnen skal ha greid å overmanne terroristen, selv med skadene hun fikk, og fikk ros for dette av Moshe “Chico” Edri, som er sjef for politiavdelingen som har ansvaret for Jerusalem.
Palestinske medier meldte at israelske soldater gjennomsøkte hjemstedet hennes senere på dagen.
Den unge terroristen hadde ikke vært i kontakt med politiet før, men skal ha innrømmet at hun hadde tenkt å drepe en soldat. På seg hadde hun to kniver. En heller trist fremtid venter henne i fengsel.
Tidligere på dagen arresterte grensepoliti en femten år gammel arabisk gutt rett nord for hvedstaden Jerusalem. Metalldetektoren alle må passere, ga alarm, og gutten ble kroppsvisitert, og det ble funnet en maskinpistol på ham.
Gutten ble tatt inn for nærmere avhør.
Også her fikk den årvåkne soldaten ros for resolutt opptreden.
Søndag ble en kvinne med våpen skjult på ryggen arrestert idet hun prøvde å komme inn i Israel fra Qalqilya nord-øst for Tel Aviv.
Tidligere i denne måneden ble en israelsk mann drept og en annen såret i et angrep med skytevåpen nordvest av Jerusalem.
Israel har i den senere tid opplevd en økende tendens til at enslige mennesker opptrer som terrorister, enten med skytevåpen, kniver eller, som vi også har begynt å merke i Europa, med biler som våpen.
Spesielt i tiden rundt Ramadan, muslimenes hellige måned, pleier det å være en økning i terrorangrep, erfarer israelsk politi. Nå har som kjent Europa begynt å føle på det samme.
Man kan jo spekulere på hva det er i det disse unge drikker av, som forårsaker et slikt hat. Enhver ser jo med det blotte øye at det er en sammenheng mellom det som prekes i moskéene og de drapshandlinger som utføres, sammenfallende i både tid og ordlyd som de er. Nå vet man jo for eksempel at IS har oppfordret til terror mot de vantro – oss som ikke er muslimer. Kristne, jøder, og ateister.
Man kan stort sett si at dette har sammenheng med islam i samme grad som våre feige, svake, unnvikende og konfliktskye ledere sier det ikke har en sammenheng. «Terror har ikke noe med islam å gjøre.» «Islam er fred.» Det kommer som «amen» i kirka, hver gang muslimske terrorister har blitt oppfordret av sine ledere å begå terror, og gjør det, hver gang de oppfyller sin elskede «profets» påbud:

Drep dem [som bekjemper dere] hvor dere påtreffer dem (Sure 2,191) Hvis de [de vantro] snur seg bort, så pågrip dem og drep dem der dere finner dem, og ta ingen av dem til deres venn eller hjelper (Sure 4,89) De vantro må bare ikke tro at de kan komme unna. De kan ikke forpurre noe. Gjør klar mot dem alt dere makter av stridskrefter og rytteri, så dere kan sette skrekk i Allahs og deres fiende og andre i tillegg, som dere ikke vet om. (8,59-60)

Det ironiske er, – og det tjener ikke Europa til gode, – at man prøver å innbille seg at Israels årelange kamp mot islamsk terrorisme er en annen kamp enn Europas, eller USAs kamp mot islamsk terrorisme. Ironien ligger i at Europa anklager og angriper og fordømmer Israel, mens Israel egentlig står på samme side. I alle fall står de på den siden Europa burde stå. Mot terrorisme, ikke bare utøverne, men ideologien bak. Vi husker spetakkelet for å klistre en mengde menneskers tanker, til Anders Behring Breiviks ugjerninger, til tross for at han sto nokså alene om sine forrykte og onde idéer. Alt for å finne årsaken til og ideologien bak hans ondskap.
Likevel nekter de samme gruppene mennesker komplett å innse den svært iøynefallende sammenhengen mellom Koran-sitatene over, ordrett slik de står i vår norske Koranen-utgave, og de «pågripelser», «drap» vi ser, og all den skrekk de setter i oss «Allahs fiender» når de sender HD-utgaver av de mest avskyelige henrettelser av annerledestenkende, homofile og tilfeldige ofre på nettet.
Problemet er ikke Israels, men Europas. Israel har mer eller mindre kontroll på sine grenser, – Europa oversvømmes nå av disse menneskene. De kommer i båter, biler, tog og fly, og har alle mulige navn: flyktninger, asylsøkere, migranter, syrere og sikkert flere.
Alle er selvsagt verken onde eller terrorister. Men slik Israel opplever at også deres egne muslimske statsborgere vender seg mot dem, opplever Europa at mennesker de har tatt seg av og hjulpet, «takker for seg» ved å drepe en håndfull av hjelperne sine.
Man kan like eller ikke like at vi kritiserer slik oppførsel. Saken er at det går en grense et sted. For den jødiske staten har grensen for lengst blitt nådd. Europa må miste mange av sine før de kommer til å revurdere, men håpet er jo at det kommer.

«Når et Europa som på svært blodig vis har kjempet seg vekk fra barbariske grusomheter igjen blir åsted for avhuggede hoder på staker, er det på høy tid å revurdere politikken man fører overfor en kjent og voksende trussel.«

Dette skriver Nina Hjerpset-Østlie på rights.no i dag.
Man skulle nok ønske Europa og Norge hadde våknet. Men de sov i krigsårene 1939 til 1945, og lot nazistene myrde seks millioner jøder uten store innsigelser. Ikke bare sov de, men de gikk nazistene til hånde. Kanskje det er en slags rettferdighet i det som hender. Nå kan jødene forsvare seg.
Europa kan det ikke.
Times of Israel
Jerusalem Post
IsraelNationalNews