Av Joseph Puder, 15. juli 2010
Oversatt for SMA av Per Antonsen
Besøkende i israelske byer som Netanya og Eilat legger straks merke til hvor ofte man hører fransk og engelsk på gaten. I de større israelske byene hører man at folk snakker en rekke forskjellige europeiske språk. Jøder er enda en gang på flukt fra sine land i kjølvannet av gjenoppblussingen av antisemittisme. Europa har tilsynelatende avsluttet sitt moratorium mot dette falske trangsynet. Siden 1980-tallet har forekomsten av antisemittiske hendelser stadig økt.
Det spørsmålet man må stille seg er hvorvidt det som skjer er et resultat av israelsk regjeringspolitikk, eller er denne simpelt hen bare et påskudd for fornyelsen av hat og vold mot jøder. To årtusener med anti-jødisk hat forkynt av den katolske kirken, kan ikke fullstendig reverseres på 45 korte år, – til tross for de meningsfulle forandringene Kirken har gjort etter Det annet Vatikan-konsil og Nostra Aetate. Når man føyer 52 millioner europeiske muslimer til dette bildet, med deres radikale islamske lære og voldelige koranvers rettet mot jødene, har resultatet blitt en voksende avvisning av enhver skyld knyttet til mordet på seks millioner jøder som europeiske kristne medvirket til.
Der er imidlertid noen europeiske regjeringer som skjerper sin årvåkenhet mot antisemittiske hat-forbrytelser. I Nederland, for eksempel, rapporterte Digital Journal den 23. juni 2010 at ”nederlandsk politi vil benytte ”lokke-jøder” for å søke å fakke antisemittiske overgripere i Amsterdam. Lovens håndhevere vil bli utkledd i jødiske religiøse klær for å friste dem som engasjerer seg i hat-forbrytelser.” I Frankrike under Jacques Chirac derimot, valgte man fortielse. Den 14. januar 2002 ga han et sint svar til Oliver Guland, redaktøren for Frankrikes største jødiske avis, Tribune Juif, hvor han forlangte at han skulle ”slutte med å si at det er antisemittisme i Frankrike.” Ifølge Guland sa Chirac at historier om antisemittisme i Frankrike bare var ”rykter.”
Mens det kunne synes som om de fleste antisemittiske angrep på jøder skjedde under den annen palestinske intifada (2000 – 2004) – for det meste utført av muslimske ungdommer, men inspirert av den uhellige alliansen av europeiske islamister, radikale venstreorienterte og ekstreme ny-nazister – så fortsetter anti-jødiske og anti-israelske hat-forbrytelser å forekomme i Europa. BBC rapporterte den 24. juni 2010 at ”tysk politi etterforsket steiningen av en jødisk dansegruppe som forsøkte å opptre på gata i Hannover.” Ifølge YNET News den 28. juni, ble to unge israelere angrepet av en palestiner på en nattklubb i Berlin. Man rapporterte at politiet ”undersøkte hvorvidt angrepet som ble utført av en mann som identifiserte seg som palestiner, var antisemittisk.”
I Sverige publiserte den største avisen, Aftonbladet, i august i fjor en artikkel som impliserte at den israelske hæren, IDF, dreper palestinere for å forsyne helsevesenet med organer. Merkelig nok avviste svenske medier historien som antisemittisk, mens den svenske regjeringen nektet å kommentere artikkelen, idet de hevdet at de var juridisk forhindret fra å fordømme den. Da den svenske ambassadør til Israel i en artikkel publiserte en fordømmelse av teksten, ble hun tvunget til å trekke fordømmelsen tilbake.
frontpagemag.com
