Av Knut Sørsdal
Knut Sørsdal er cand. real. fra Universitetet i Oslo, med fagområdet anvendt matematikk. Han er med i redaksjonen i SMA-info, arbeider med saker om kristen tro og jødedom og er redaktør for BKI-Nytt
Hvis det 18. århundres rabbinske autoritet HaGaon fra Vilna (1720-1797) har rett, vil byggingen av det tredje Tempel starte i mars 2010. Hans profeti sier at den dagen man vil starte gjenoppbyggingen av Tempelet i Jerusalem vil falle sammen med den tredje gjenoppbyggingen av Hurva-synagogen i Jerusalems jødekvarter. Den store dagen er altså nær forestående: 15. mars vil den rekonstruerte Hurva-synagogen, som anses å være det viktigste bønnens hus i Jerusalem, være gjenoppbygget. Hurva på hebraisk betyr en ruin, rester av et hus som er blitt ødelagt, og selve navnet har symbolverdi for jødene. Den anerkjente avisen Haaretz, Israels eldste dagsavis og nettstedet Haaretz.com, melder nå om saken. Jeg gjengir noe av det avisen skriver, og tar også med noe fra wikipedia.com om synagogens historie.
Synagogens historie
Hurva-synagogen var hovedsynagogen i Jerusalem på 1500-tallet, og kanskje tidligere. Den var bygd nær ruinene av en tidligere synagoge, tradisjonelt tilknyttet den rabbinske autoriteten Moses ben Nahman (Nahmanides, haRamban). Hurva-synagogen ble stengt av de daværende osmanske styresmaktene i 1589, etter muslimsk press. I 1700 ble eiendommen kjøpt av rabbi Yehuda Chasid og de par hundre tilhengerne hans. De begynte på nybyggingen av synagogen en del år senere, men kom i økonomisk uføre, og synagogen med sine 40 toráruller ble brent ned av muslimske kreditorer i 1721 — derav navnet “Hurva”.
Synagogen ble senere gjenoppbygd av askenasiske sionister på 1830-tallet og gjeninnviet i 1864, som den mest høyprofilerte synagogen i Jerusalem. Da synagogen ble tatt av Den arabiske legion fra Jordan under slaget om Gamlebyen i Jerusalem i 1948, sprengte de den i lufta med dynamitt for å vise at de kontrollerte Det jødiske kvarteret. Det var først i 2001 at Israel endelig bestemte seg for å gjenoppbygge landemerket. Og den 15. mars neste år regner man med at det restaurerte bygget står ferdig.
Strid om siste fase
Selv om striden om synagogen mellom jøder og ikke-jøder er avsluttet, er ikke konfliktene over. Under gjenoppbyggingsprosessen har Hurva-synagogen blitt et stridens eple mellom ultraortodokse og andre ortodokse i Jerusalem. Den jevne Jerusalem-borger ønsker også å ha et ord med i laget.
Konflikten gjelder hva slags institusjon Hurva skal bli. En gruppe sekulære og nasjonal-religiøse ortodokse i Jerusalem sier at hvis staten ikke handler raskt, vil Hurva bli en ultraortodoks synagoge, der kvinner og turister ikke er velkomne.
Debatten reflekterer det mangfold av meninger som eksisterer om det jødiske kvarteret, som har blitt stadig mer ultraortodoks de siste årene. Både sekulære og ortodokse sionistiske jøder er bekymret for at utviklingen kan føre til at synagogen blir ultraortodoks. En talskvinne for byen, Rachel Azariya sier: «Hurva må ikke bli bare en synagoge til og det jødiske kvarteret bare et Haredi nabolag til.»
I en slik uttalelse ligger mye av det Jerusalems innbyggere virkelig ønsker med Hurva-synagogen. Når regjeringen har investert millioner i restaureringen av synagogen, ønsker man naturlig nok å få noe mer tilbake enn bare en samlingsplass for ultraortodoks jødedom. Mange ønsker å gjøre Hurva-synagogen til et nasjonalt landemerke for hele Israel.
Den rekonstruerte synagogen skal presentere historien om det jødiske kvarteret, vise arkeologiske funn avdekket der, og være fullt tilgjengelig for turister, både kvinner og menn. Mange ønsker f.eks. å forhindre at det opprettes en lukket yeshiva der, noe som ville være til hinder for annen aktivitet.
Men for de ultra-ortodokse jødene, er saken utvetydig: «Spørsmålet er om dette vil være en synagoge og et studiested, eller en visning av all slags dårskap», sier en av det jødiske kvarterets rabbier, Avigdor Nebenzahl, på sin ultraortodokse webside.
En journalist som vil ta en av de ultraortodokse i forsvar, sier «Min onkel er nær alle samfunn, selv om han ikke er en klassisk Haredi eller en fanatiker.» Han regner ikke med at stedet vil bli en Haredi synagoge med 50 bønner om dagen. Han forstår at det blir en annen synagoge. Men det er viktig for ham at det er mer en synagoge enn et museum
En forløper for Tempelet
Når Hurva-synagogen står ferdig i mars neste år, vil begivenheten helt sikkert gi ny inspirasjon til dem som ønsker å gjenreise Tempelet i Jerusalem. Som kjent ble det siste Tempelet ødelagt av romerne i år 70 e.Kr. I alle årene siden har man ønsket å gjenoppbygge det, men det er blitt hindret av muslimene etter at Omar-moskéen og Al-Aqsa-moskéen ble bygget på den samme plassen Tempelet der stod. Israels regjering har også hindret byggingen etter at jødene tok tilbake området i 1967.
Når en meget anerkjent rabbi har profetert at den dag Hurva-synagogen er gjenoppbygd for atter en gang, skal også byggingen av det tredje Tempel settes i gang, er det klart at mars neste år blir en svært spennende måned for dem som ser frem til den dagen Tempelet i Jerusalem skal gjenoppbygges.
Kilder
[1] Linker om Hurva synagogen:
Haaretz
Wikipedia: Hurva Synagogue
Sacred-destinations.com
Blog.bibleplaces.com
[2] Linker om Tempelet i Jerusalem:
Squido.com
Templemount.org
