Beskrivelsen av morderen fra Utøya som ”en konservativ, høyreorientert kristen fundamentalist,” identifiserte en betydelig del av det norske folk med ugjerningen. I løpet av kort tid klarte denne agitasjonen å kvele mange viktige opposisjonelle stemmer. Det politiske trykket fra mediene er nå så intenst at noen går omveier i forsøk på å holde seg til ”den riktige virkelighet.”
En iøynefallende reaksjon er Høyres leder Erna Solbergs uheldige merknad der hun sammenligner dagens hets mot muslimer med hets mot jødene i tiårene som førte opp til andre verdenskrig. Men Erna Solberg er på villspor tross sine velmenende intensjoner. Helt fra den tid da begrepet «antisemittisme» ble skapt av tyskeren Wilhelm Marr, har hatet rettet seg mot det jødiske folk, eller «rase» som det het, og ikke mot jødenes religion. Ingen har foreslått å sette muslimene i konsentrasjonsleir eller å utrydde dem, og islam er ikke en «rase,» men en politisk orientert religion som ikke kan unntas fra den offentlige debatt. Solbergs nervøse reaksjon var ikke enestående. Det var flere stemmer i det norske demokratiet som lot seg påvirke av medienes jakt på «medsammensvorne.»
Ytringsfriheten er Norges viktigste demokratiske søyle, og vi må for all del ikke gi noen anledning til å kneble den i frykt og hysteri. Tiden med én nasjon, ett statsbærende parti og én felles politikk, overvåket av POT, er forhåpentligvis over. Frykten vi nå observerer på høyresiden gjelder faren for en ny periode med en Hønsvaldsk parlamentarisme. Er det dit vi vil?
Filosofen Eric Vögelin introduserte begrepet ”den andre virkeligheten” for å illustrere kontrasten mellom mordernes handlinger og den virkeligheten de skaper i sine fremmedgjorte forestillinger for å rettferdig gjøre sine ugjerninger. Det var dette nazistene og kommunistene gjorde for å rettferdiggjøre mord på mange millioner uskyldige mennesker på veien til det absolutte målet eller den absolutte sannhet som de ville virkeliggjøre her på jorden gjennom å utløse en apokalypse. Morderen fra Utøya har også skapt seg en ”annen virkelighet” som rettferdiggjør hans ugjerninger.
De som nå med sin heksejakt prøver å skremme oss til politisk ensretting bruker liknende ideologisk tankegods når de skaper en annen virkelighet gjennom sine medier enn den vi andre lever i. Vi må ikke la konspiratoriske forestillinger om skumle «ekstremistiske grupper,» farlige «høyreekstremister» og samfunnsskadelige «kristne fundamentalister» lede oss bort fra vår egen trygge hverdag og over i en taus lydighet mot dem som forvalter medienes ufine hersketeknikker.
Norges ambassadør til Israel bør få høre at de to virkelighetene han beveger seg mellom for å rettferdiggjøre terror mot jøder på den ene siden og fordømme terror mot nordmenn på den andre, setter ham og dem som han representerer – ikke oss andre – i morderens ideologiske selskap.
Vi står i dag i stor fare for å oppleve en uhyggelig virkeliggjørelse av George Orwells ord fra romanen 1984: «Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.»
