Prof. Paul Eidelberg
The Israel-America Renaissance Institute
Oversettelse: Willy Gjøsund
Mens det brygger opp til en revolusjon i Egypt, kan det ha noe for seg å oppdatere en artikkel jeg skrev for mange år siden om statsmannskunst. Den står i min bok “Sadats strategi”. Artikkelen fremsetter visse prinsipper for statsmannskunst formulert av Metternich, den store østerrikske statsmannen i det 19. århundre som Henry Kissinger skrev doktoravhandlingen sin om.
Ifølge Metternich er “å basere sin oppførsel i en viktig situasjon på at man tror en av de innblandede parter vil moderere seg, å be om bråk … å bygge luftslott, å satse hele fremtiden på ett kast.” Denne troen styrte de nærsynte arkitektene for Oslo- eller Israel-PLO avtalen i september 1993, både Shimon Peres og Yossi Beilin som for lengst skulle ha funnet seg en trygg havn i Los Angeles, kanskje i nærheten av Disney World. Den samme troen driver statsminister Benjamin Netanyahu, åpenbar med sitt mantra om “gjensidighet” når han håndterer de samme religiøs-politiske fiender.
Som Metternich så, – å forvente at lederne i et diktatur som de palestinske selvstyremyndighetene og Egypt skal bli moderate er som å spørre dem om å ødelegge grunnlaget for sin eksistens. La meg her få sitere og kommentere noen andre av Metternichs prinsipper:
- Enhver plan som er laget for moderate forhold kommer til å slå feil når forholdene blir ekstreme. Derfor, i enhver situasjon hvor alle mulige alternative handlinger innebærer vanskeligheter, er den sterkeste linjen den beste. (Legg merke til hvordan USA stadig ber Israel (og nå Egypt) om å utøve “selvbeherskelse” eller moderasjon stilt overfor mennesker med mord i hjertet.)
- Kompromiss er de tafatte og prinsippløse menns tilflukt. (Det er ingen mangel på slike i de liberale demokratier.) Selvfølgelig er kompromisser hensiktsmessig når du arbeider med saker med midlertidig eller delvis interesse. Men en nasjons overlevelse er ikke noe du kompromisser om. (Problemet et at Israels kommersielle og demokratiske mentalitet får dets ledere til å inngå kompromisser i saker som berører nasjonens overlevelse.)
- Nasjoner med demokratiske styreformer er ikke av denne grunn naturlige allierte for hverandre eller uforsonlige fiender av diktaturer. (Velkommen til Midtøsten, Mr. Obama.)
- I denne publisitetens tidsalder blir regjeringens første hensyn ikke bare at de har rett, men enda viktigere, at de ser til at alt blir kalt med sitt rette navn. (Dette prinsippet har stadig blitt brutt av israelske regjeringer dypt involvert som de er i den løgnaktige “fredsprosessen”.)
- Svakere stater har rett og slett ikke råd til bare å reagere på hendelser, de må også prøve å starte dem. (Det motsatte av dette prinsippet ble vist oss av den avdøde professor Y. Harkabi, direktør for Israels militære etterretning, og også leder for Israels kommando- og stabsskole.) [Red: Harkabi er kjent for sin gradvise overgang fra å være kompromissløs “hardliner” til å anerkjenne en palestinsk stat og å anerkjenne PLO som forhandlingspartner. Kilde: Wikipedia]
- Vi må stole på oss selv og kun det og på de midler vi råder over når vi gjennomfører våre planer. (Den israelske regjering har brutt dette flere ganger ved å stole for mye på USA.)
- Når han blir nødt til å håndtere viktige saker, må statsmannen takle dem på en håndfast måte. For at dette skal kunne skje er det nødvendig at kursen som er bestemt ikke er klar bare i regjeringens øyne, men også i full offentlighet.
Dette siste prinsippet er blitt brutt igjen og igjen av nesten alle Israels regjeringer. Imidlertid bør man forstå at Israels parlamentariske valgordning, som innsetter flere rivaliserende partier i regjering, i stor grad er årsaken til de israelske myndigheters usammenhengende karakter. (Det er derfor jeg lenge har foreslått et presidentstyre for Israel, som har makt til å ekskludere medlemmer av Knesset i statsråd.)
Epilog
Når det kommer til dagens revolusjonære situasjon i Egypt, er det bare vrøvl av Obama-administrasjonen å be om “moderasjon.” Dette skaper ikke vennskap med noen gruppe i Egypt, og blir bare møtt med sinne fra både regjering og opposisjon. Og det er også nytteløst, og tjener mot sin hensikt å be om demokrati i Egypt. Det er ikke det den typiske muslimske mann vil ha, og det er ikke det Koranen har foreskrevet de siste 1.400 år.
For de amerikanske og israelske ledere, er navnet på spillet i den arabisk-islamske verden MAKT og INTERESSER, ikke moral og demokrati. Når man arbeider med arabisk-islamske autokratier, bør to spørsmål stå øverst på listen: hvem som har makten, og hvordan vi best kan tjene våre lands interesser.
Når det gjelder Mubarak har han kun ett alternativ: enten knuse rebellene eller finne en trygg havn i Los Angeles. Hvilket betyr at alle demokrati-tilhengere burde holde munn.
Jewish Indy
Prof. Paul Eidelberg is a political scientist, author and lecturer; Founder and President, Foundation for Constitutional Democracy, a Jerusalem-based think tank for improving Israel’s system of governance. He is a valued contributor to JewishIndy.
His books are available at Lightcatcher Books, http://www.lightcatcherbooks.com.
His most recent book is: Toward a Renaissance of Israel and America.
His recent books are: A Jewish Philosophy of History and The Myth of Israeli Democracy: Toward a Truly Jewish Israel.
His previous book, Jewish Statesmanship: Lest Israel Fall, provides the philosophical and institutional foundations for reconstructing the State of Israel. It has been translated into Hebrew and Russian. He is the author of Toward a Renaissance of Israel and America (Lightcatcher Books, 2009).
Wikipedia om Paul Eidelberg
