Shabbat Shalom alle sammen,
Den amerikansk-jødiske turneren Alexandra Reisman fant sin originale måte å minnes massakren i München i 1972 på. Hun gjennomførte øvelsen sin til akkompagnement av den fengende jødiske melodien «Hava Nagila,» og hun dedikerte sine OL-medaljer til minnet om de 11 israelske idrettskollegene som ble drept i München.
NRK hadde tilsynelatende problemer både med gullvinneren og med den jødiske musikken hennes. I et egenprodusert sammendrag valgte NRK å presentere turnøvelsen med tårer og nattsvart melankolsk musikk av Chopin i stedet for sangen som handler om jubel og glede. «Det ligger i detaljene,» sa NRKs reporter flere ganger, og det kan han jo ha rett i. NRKs aversjon mot amerikansk og jødisk suksess viser seg ofte i reportasjenes detaljer.
Men modige ungdommer som Alexandra viser at jødene har en lys fremtid, lysere enn NRKs.
God helg! fra oss i SMA-redaksjonen
**********
Det ligger i detaljene
Terrorkrigen mot Israel ble skjerpet på flere fronter denne uken. Fra Egypt ble det gjort forsøk fra tungt væpnede islamister å komme seg inn i Israel for å utføre et storstilt terrorangrep med panservogner. Dette visste israelske myndigheter om og informerte Egypt noen dager i forveien. Men de egyptiske myndighetene ga utrykk for at fastemåneden Ramadan er en tid da muslimer ifølge koranen ikke skal angripe. Så mye for koranen. Sist søndag kom likevel en gruppe islamske terrorister og drepte 20 egyptiske soldater som spiste kveldsmåltidet etter å ha avsluttet fastedagen. En soldat ble tvunget til å kjøre terroristene til Israels grense, der ble han skutt før islamistene kjørte inn i Israel der forsvaret stanset dem. Så mye for Ramadan.
Denne uken ble Israel også utsatt for rekke ildspåsettelser som myndighetene anser som terrorvirksomhet. Om lag 2000 familier ble evakuert fra sine hjem i byen Tivon og fra kibbutzene rundt om. Flere branner ble påsatt samtidig på ulike steder i Israel fra nord til sør og rundt om Jerusalem. En stor brann mellom byen Bet Shemesh og landsbyen Zakaria har også medført alvorlige skader. Israel innser at de står foran en ny form for alvorlig terror som har langsiktig virkning.
Det er ikke alltid lett å begripe hvordan jødene klarer å overleve en daglig brutal islamsk terror og samtidig være så optimistiske og kreative som de er. Det er også vanskelig å forstå det blinde hatet som noen har mot jødene og deres hjemland Israel. Selv redselen for å snakke om dette er vanskelig å forstå. Olympiaden i London viser dette i vårt eget nærområde. Hva er mer egnet for den olympiske ånd, som er ment å helliggjøre menneskeliv og fremme fred og forsoning, enn å ta avstand fra terrorisme som er utført for å forherlige døden?
Tross dette våget ikke den internasjonale OL-komiteen å holde en åpen minnemarkering på 40-årsdagen for mordet på 11 jødiske olympiere som ble myrdet under olympiaden i München bare fordi de var jøder. Man må kunne spørre om OIC heretter aksepterer terror og drap som olympisk aktivitet. Store deler av det britiske forsvaret var utplassert for å forsvare de olympiske lekene mot ett eller annet, fikk vi vite. Fred og forsoning og den mest sivile av alle menneskelige aktiviteter er med andre ord blitt militære mål, men ingen massemedier tør fortelle hvorfor og hvem som vil oss til livs.
Det er ingen prinsipiell forskjell på drap av jøder Auschwitz og i München, og heller ikke i Negev. I alle tilfeller er det jøder som søkes utryddet fordi de er jøder.
Den olympiske komités frykt for å nevne de jødiske ofrene for olympisk terror har noe til felles med NRKs beslutning om å bytte ut den livlige jødiske melodien «Hava Nagila» (La oss være glade!) med den melankolske og politisk intetsigende Nokturne av Chopin. Begge deler bør få alarmklokker til å ringe. Resultatet av den politikken vil kunne vise seg på statistikken fra neste undersøkelse av jødehatet i Norge og Europa. Spredningen av jødehat i vår del av verden skjer ikke med store fakter og høylydt drama som i den arabiske. Som NRK sa det i sin redigerte OL-reportasje fra turnoppvisningen: «Det ligger i detaljene.»
