Det er Europa som trenger en parlamentarisk granskning av finansieringen bak frivillige politiske organisasjonerI mer enn ni år – siden det notoriske NGO-forumet under Durban-konferansen i 2001 – har jeg gjennomført undersøkelser omkring partiskheten, de politiske kampanjene og finansieringen av grupper som hevder å fremme menneskerettigheter. Før organisasjonen NGO Monitor ble opprettet var det ingen som undersøkte disse viktige sentrene for politisk innflytelse, eller som stilte spørsmål ved deres dagsorden og påstander, eller som avslørte deres sponsorer. Og selv om andre nå har sluttet seg til denne debatten, er vi fremdeles den eneste forskningsbaserte virksomheten som fokuserer på de frivillige politiske organisasjonenes troverdighet, partiskhet og finansiering.
Ut fra denne erfaringen stiller jeg meg tvilende til hvorvidt iverksettelsen av en granskning i regi av Knesset vil bidra til å kaste lys over eller å oppmuntre til saklig kritikk på dette området som gjelder finansieringen av de mest giftige politiske organisasjoner som er involvert i delegitimering av Israel.
En kort og heftig debatt i Knesset i forrige uke demonstrerte dette initiativets intense politiske natur, og hvor lett man fra begge politiske fløyer skyver til side grundig forskning ved hjelp av enkle slagord. Fra høyresiden blir alle organisasjoner som taler om menneskerettigheter uten videre fremstilt som fiender av Israel, mens venstresiden (inkludert talsmenn for organisasjonene) søker å hindre all kritikk og debatt ved å kalle den «anti-demokratisk.»
Da medlem av Knesset, Faina Kirschenbaum (Israel Beiteinu) la frem forslaget om å starte en parlamentarisk granskning, hevdet hun at arabiske regjeringer og terrorgrupper er blant de fremste sponsorer til de frivillige organisasjoner som er ansvarlige for kampanjer med rettsforfølgelser som søker å stemple israelere som «krigsforbrytere.»
Organisasjonen NGO Monitor har ikke funnet dokumentert grunnlag for noen av påstandene, selv om det er mulig at slik finansiering skjer i hemmelighet.
På den annen side har vi påvist den massive og ofte hemmelige finansieringen av svært politiske organisasjoner som kommer fra europeiske regjeringer og især fra EU. Europa som belærer andre om demokrati og god forvaltningspraksis, bryter grovt de grunnleggende regler for åpenhet når det gjelder finansiering og debatt. Et ugjennomtrengelig slør av hemmelighold skjuler alle aspekter ved de prosessene som EU benytter for å finansiere grupper så som Yesh Din, Adalah, PCATI og mange palestinske grupper.Og mye av disse europeiske pengene blir brukt til å fremme fiendtlig rettsforfølgelse («lawfare») så vel som boikott, de-investering og sanksjoner (BDS) – som er de viktigste virkemidlene til NGO Durban-strategien for
Kostnaden ved det europeiske hemmeligholdet når det gjelder finansiering av frivillige politiske organisasjoner ble nylig avslørt av NGO Monitor og Jerusalem Post da man fant at den nederlandske regjeringen støtter de intenst anti-israelske (og ofte antisemittiske) aksjonene til Den elektroniske intifada gjennom et kirkebasert nettverk (ICCO). Den nederlandske utenriksminister ble overrasket over avsløringen av at hans egen regjering fyrer opp under den arabisk-israelske konflikten, og der er mange flere slike eksempler i Holland og gjennom hele Europa.
Som et resultat av dette fortsetter det EU-finansierte og organisasjonsledete angrepet mot Israels legitimitet, i likhet med hykleriet og de falske anklagene om «krigsforbrytelser.» Dessuten undergraver disse aksjonene universaliteten til menneskerettsnormene og omdanner disse moralske prinsippene til beleilige politiske våpen. Universelle rettsregler i Europa, og mekanismer som Den internasjonale forbryterdomstolen, som ble innrettet for å stille diktatoriske folkemordere for retten, er blitt strippet for enhver rettslig mening gjennom de kyniske forsøkene på å stemple israelske ledere som «krigsforbrytere.»
En parlamentarisk granskning av misbruket av finansiering av frivillige organisasjoner ville ha mest for seg i en europeisk kontekst ettersom dette er kilden til penger som går til rettsforfølgelse, BDS og andre former for anti-israelsk oppvigleri. Uheldigvis har de europeiske tjenestemenn som er ansvarlige for denne praksisen omgitt seg med hemmelighet og nekter å tillate kritiske analyser av deres politikk for finansiering av frivillige organisasjoner.
Forfatteren er leder for organisasjonen NGO Monitor, en forskningsinstitusjon som leter opp de frivillige organisasjonenes spor.
Kilde: Jerusalem Post
