Den selektive moralens pris

Av dr. Michal Rachel Suissa
Krigen som islams jihad fører mot den frie verden føres på to fronter: Internasjonal terrorisme og kampen for å presse den arabisk-muslimske kulturen på andre. Terrorismens jihadistiske ånd forties og egen kulturarv blir stadig ofret på det flerkulturelle alteret.

Begge kamper vinner stadig terreng i Vesten, godt hjulpet av våre egne politikere, Kirken og venstresiden som styrer mediene. Ikke før nå har Vesten begynt å våkne, bare for å finne ut at marerittet er virkelighet. Siden annen verdenskrig har venstresiden fått fritt spillerom til å føre sin politikk om en verden uten grenser mens resten av befolkningen har blitt truet til stillhet av frykt for å bli stemplet som rasister.
Dette har resultert i bl.a. en rask arabisering av Vesten. Arabiseringen av Europa ble grundig dokumentert i Bat Ye’ors bok Eurabia. Boken forties av opinionsskaperne, men grasrota og muslimer som har flyktet hit fra sine tyranniske hjemland ser med bekymring på Europas kulturelle fremtid og har begynt å bruke sin stemmerett.
Først nå ser vi reaksjon mot denne eliten som hittil har hatt full kontroll over opinionen i mange land og i EU-rådet. Sveriges representant i EU-kommisjonen, Margot Wallström, ga en treffende beskrivelse: «Jeg har ofte sagt at EU hittil har vært et prosjekt for en ganske liten elite. Dette går ikke lenger. Nå er det nødvendig at vi utvider dialogen med borgerne og at vi tilbyr flere kanaler for å påvirke». (http://tinyurl.com/dn-se-nyheter , DN.se, 8.6.2009).
EU lyttet ikke til Wallström men grasrota sørget omsider for at EU også fikk liberale medlemmer. Sosialistene fikk en kalddusj under siste EU-valg. For første gang i historien ble valget på generalsekretær i Europarådet stoppet. Det skjedde den 22.6.2009. Både stortingspresident Thorbjørn Jagland og den tidligere polske statsminister, Wlodzimierz Cimoszewicz, var kandidater til posten. Men parlamentarikerne som skulle velge ny sjef var ikke fornøyd med kun å ha to kandidater fra venstresiden, som de definerte som et valg mellom pest og kolera.
Dette kan være starten på en avgjørende intern kamp i Vesten, en kamp om kultur og arv. Tiden vil vise om den blir kvalt av muslimenes medløpere. Det samme foregår her i Norge. Takket være den rød-grønne regjeringen har vi i Norge langt på vei risikert å få en lov som begrenser ytringsfriheten, i favør av islams trelldom. Takket være motreaksjoner er denne kampen i første runde vunnet. Men kampen er ikke over. Norge har i dag en diskriminerende innenriks- og utenriksledelse, og landets politikere samarbeider i langt større grad med bødler og terrorister, enn det andre land i Verden gjør, noe som stadig utfordrer vår ytringsfrihet og den demokratiske kulturen som vi har fått fra vår judeo-kristne arv.
De få som tør fortelle om islams undertrykkende ansikt, blir fratatt spalteplass i avisene, stilt overfor diskriminerende krav, demonisert og forsøkt kvalt, slik som Human Right Service (HRS) er utsatt for i skrivende stund. En bred venstreorientert koalisjon som tier om undertrykkelse muslimer i og utenfor Norge utsettes for, bevilger milliarder av kroner til hverandre og gjør alt for å kvele denne lille organisasjonen som tør forsvare muslimske jenter i Norge, jenter som ingen politiker vil risikere å tape valget på ved å forsvare.
Dette gjøres samtidig som man med våre skattepenger støtter nettopp de radikale muslimene som også her i Norge vil ha tildekkede kvinner, under paraplyen av sharia-lover. Om det som foregår i det sosialistiske Norge vitner det økende antall moskéer om, som ved hjelp av norske skattepenger bidrar til at kvinner fortsatt blir stuet bort i bakrom i moskéene, langt fra mennene — slik det praktiseres i mesteparten av den muslimske verden. Hverken staten eller kommunene har satt som betingelse for økonomisk støtte at likestillingsloven skal gjelde også muslimske kvinner.
Den 25.5.2009 besøkte vår dronning Sonja en slik moské i Oslo. Hun var iført slør og gikk på strømpelesten. Bildene fra besøket har vakt både begeistring og motreaksjoner. Begeistring er selvsagt på sin plass siden besøket har til hensikt å inkludere og vise respekt for den stadig økende muslimske befolkningen i Norge. Min motforestilling går selvsagt ikke på dét, men på dronningens rådgivere, som enten må ha sovet i timen eller misbrukt dronningen til å fremme egen agenda. Rådgiverne lot nemlig dronningen besøke feil moské, iført feil klær og med feil budskap.
Moskéen Islamic Cultural Centre har aldri lagt skjul på at den henter sin ideologiske inspirasjon fra det ekstremistiske Jamaat-e-Islami, Pakistans eldste religiøse parti. Disse jihadister vil forvandle Pakistan til en islamsk stat. Derfor kan man ikke forvente noe annet enn at de også vil gjøre det samme med Norge. Er valget av denne moskéen bevisst — eller dårskap?
Før man respekterer andre medmennesker må man først vise selvrespekt. Dronningen representerer en kristen kultur og hadde en gylden anledning til å demonstrere at kulturer kan møtes. Da hun tok på seg sløret, signaliserte hun vilje til å la den kristne kulturen underordne seg den muslimske. Dronningens besøk ble til en symbolsk handling om at Norge er villig til å oppgi sin identitet og dette gir lite håp til muslimske kvinner i Norge som kjenner til Jamaat-e-Islamis fiendtlig holdning til kvinner og ytringsfrihet. Derfor burde dronningens rådgivere ha funnet en moderat moské som har respekt for både kvinner og dronningens kristne kultur.
Dronningens besøk gir ikke noe håp for de muslimske kvinner som innser at det nesten alltid er de ekstremistiske kretser som vinner gehør, respekt og støtte hos politikerne. Besøket var også et lokalt nederlag for kvinnefrigjøringen, demokratiet, liberalismen og kampen mot den brutale delen av den muslimske ukulturen. Mange innvandrere har rømt nettopp fra denne til Norge. Alt dette kunne ha vært unngått. Tvert imot kunne besøket ha blitt brukt til å presse frem kvinnerettigheter hos muslimene i Norge, om dronningens rådgivere hadde hatt en ubøyelig rettferdighetssans.
Men hva kan en forvente fra dronningens rådgivere når selveste utenriksminister Jonas Gahr Støre står for en politikk som er adskillig mer graverende?
Både ofrene og de av oss som virkelig bryr seg om menneskerettigheter og nekter å bøye seg under den hyklerske dobbeltmoralen og diskrimineringen som venstresiden fører, må bittert innse at anstendighet er blitt en sjelden vare i både den nasjonale og den internasjonale politikk. Norge er intet unntak. Kanskje er den mest hyklerske av dem alle utenriksminister Jonas Gahr Støre, en opportunistisk millionær som begynte i Høyre, men som forstod hvor makten lå og raskt beveget seg til Arbeiderpartiet (Ap). I UD sørget han for å omgi seg med medarbeidere som kommer fra den radikale venstresiden og er direkte knyttet til eller «bare» støtter blodige terrorister som også SV-mannen Raymond Johansen, og Fatah-kvinnen Gry Larsen gjør.
For å sikre seg mer makt innenriks, valgte Støre ingen ringere enn Gerd-Liv Valla som en viktig støttespiller. «Den tidligere LO-lederen vil håndplukke aspiranter for Jonas Gahr Støre» (Nettavisen, den 10.2.2009). Vallas boikott-Israel-kampanje var så radikal at kun få nordmenn gikk med på den. Som sosialistleder og beskytter av arbeiderne ble hun kjent for å trakassere Aps Ingunn Yssen og bare en rask reaksjon reddet Jens Stoltenberg fra Valla-kretsen, som i 2007 prøvde å kuppe Ap (Dagbladet, den 14.3.2007). Valla ble vraket av Norge og Ap, men ble hentet inn igjen av Støre. Er dette tilfeldig, eller en grundig planlegging for en ny runde mot Jens Stoltenberg?
En god indikasjon på at Støre vet hva han gjør er utenriksdepartementets (UD) aktive innenrikspolitikk. Støre og Solheim (SV) gjør seg og UD til stadig viktigere aktører innenriks, slik Kapitals førsteklasses journalistikk dokumenterte i juni 2009.
Gahr Støres ubegrensede ambisjoner kan koste Jens Stoltenberg lederplassen i Ap, for når han er omringet av Støres folk, står han mellom den maktsultne Støre, den hevntørste Gerd Liv Valla og den trojanske hesten Raymond Johansen.
I forbindelse med Israels kamp mot Hamas-terroristene i Gaza, brydde den kloke, veltalende og alltid hyggelige Støre seg svært lite om de jødiske terrorofrene som i årevis har måttet leve under et regn av Hamas-raketter. Han uttrykte ingen sorg over de om lag 1.000 arabere som ble drept i kampene mellom PLO og Hamas om makten i Gaza. Da han var i Hebron fant han ikke tid til å treffe jødene eller besøke muséet for å minnes massakren arabere utførte på jødene i byen i 1929. Heller ikke den arabiske befolkningen som lider under PLOs og Hamas’ åk fikk noen hjelp av ham, for han var nemlig opptatt av å støtte terroristene.
Og som forventet var Støre likegyldig i mai 2009 da Pakistan angrep mange landsbyer i Swat-området i håp om å drepe noen Taliban-medlemmer som vil innføre islam slik den er innført i Saudi-Arabia. Foreløpig vet vi ikke hvor mange sivile som ble drept, men vi vet at om lag 2.5 millioner er drevet på flukt. Støre våkner til liv og demoniserer Israel hver gang han tror at det kan gagne ham personlig, men når det gjelder Pakistan var han i dyp koma.
Støre har gått langt i direkte å anklage Israel for å ha begått brudd på folkeretten da landet forsvarte seg mot terrorbombingen fra Hamas, vel vitende om at det han sier er en direkte løgn. For å sverte Israels jøder valgte Støre å ha Mads Gilbert, en RV-radikaler som forsvarte al-Qaedas massakre på tusenvis av sivile i USA i 2001, som UDs sannhetspartner. Dette var mannen Støre stolte på!
Ensidigheten og falskheten til Støre viser seg ikke bare når det gjelder Gaza og Pakistan. I skrivende stund holder bødlene i Iran på å henrette unge persere som våget seg ut i gatene i håp om befrielse fra diktaturet. Mens de står i dødskøen kan hverken de eller resten av befolkningen, som er truet til taushet, regne med at de selektive moralistene — som vår utenriksminister Jonas Gahr Støre — skal tale deres sak. I en samtale jeg nylig hadde med Iran ble jeg opplyst om at mange ungdommer henrettes og at familier til demonstranter i Canada og andre steder, ble arrestert.
Iranere ber sine slektninger om å la være å demonstrere i Norge og andre vestlige land, i frykt for å bli arrestert. Folk er redde for å ferdes i gatene alene i frykt for å bli tatt av Ahmadinejads hemmelige agenter. Men hva er menneskerettigheter til noen millioner personer verdt i forhold til Gahr Støres store drøm om en enda mektigere politisk posisjon? Før han har fylt 50, har han allerede skrevet sin biografi om refleksjoner fra en norsk utenriksminister!
I  SMA-info vil du finne dokumentasjon på massedrap og folkemord på millioner mennesker som muslimene har begått bare i vår tid. Dette vet Støre om, men han bryr seg tydeligvis svært lite om det, for han har aldri talt disse ofrenes sak, men er derimot svært opptatt av å demonisere Israel. Du vil også kunne lese Støres tale til ITF i Oslo (Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance and Research).
I sin tale nevnte Støre Iran, men ikke Israel, selv om Irans plan om et nytt Holocaust først og fremst er rettet mot Israel. Dette er som å tale om nazi-Tyskland uten å nevne jødene. Ved å unnlate å nevne Israel, hånet Støre både jødene som døde under Holocaust, deres slektninger med etterkommere som bor i Israel og resten av Israels befolkning, som inkluderer de fleste av de om lag 870.000 jøder som ble fordrevet fra den muslimske verden, meg selv inkludert. Disse jødene overlevde etnisk rensing i Midtøsten, ikke minst i Arabia.
Ifølge Støres selektive logikk er det bare jøder som begår krigsforbrytelser og utfører brudd på folkeretten. Når mennesker blir myrdet av muslimer, hører vi ikke noe fra Støre. Tydeligere kan det neppe vises at Norge har en diskriminerende utenriksledelse. Dette problemet berører imidlertid også folkeretten. Utenriksministeren burde legge seg på minnet at tyskeren Julius Streicher i München ble dømt til døden, ikke for hva han hadde gjort mot jødene, men for hva han hadde sagt om dem.
Internasjonalt var talen til USAs president Barack Hussein Obama i Kairo 4. juni 2009 et stort slag mot den vestlige kulturen og en stor seier for den muslimske jihaden. Den positive måten han malte islams kultur på ga ham mye applaus fra diktatur-representatene som satt i salen. Spesielt likte de hans utrykk «vår hellige Koran befaler oss … ».  Obama følte ikke behov for å vise lignende respekt for den hellige Bibelen, men Koranen nevnte han 5 ganger.
Man skulle tro at presidenten i Verdens mektigste stat er en mann som burde ha brukt sin tale til å kreve at muslimene opphever det rasistiske forbudet mot ikke-muslimer til å ferdes i Mekka. Obama er mannen som burde ha oppfordret diktatorene i salen til å gi makten til folket for å skape demokrati og bedre kår og fred i den muslimske verden. Obama, som er halvt afrikansk, burde også ha oppfordret forsamlingen til å slutte med den brutale slavehandelen som fortsatt foregår i den arabiske verden som har stått for mesteparten av slavehandelen fra Afrika, og slippe fri de millioner av slaver som fortsatt lider i muslimske land — langt fra våre sterile offentlige rom. Obama burde ha vært slavenes stemme og brukt sin makt til å utfordre araberne til endelig å ta avstand fra Ibn Khalduns arv, en arv som sammenligner de svarte fra Sudan med husdyr.
Denne arven er årsaken til at «svarte mennesker» fortsatt er mindre verdt enn hvite i den arabiske kulturen. Som en halv-afrikaner kunne han ha benyttet anledningen til å be alle diktatorene i salen om ett minutts stillhet for å minnes alle slavehandelofrene som ble drept mens araberne jaget dem, på veien til båtene, i båtene og under slaveriets grusomme levekår.
Obama våget ikke å si ett ord mot den muslimske terrorismen som foregår, både mot Vesten og mot den muslimske befolkningen. Han sa ikke ett ord om mangel på kvinnerettigheter i den muslimske verden, noe som fortsatt er begrunnet med og beskyttet av uttalelser som «vår hellige Koran befaler oss … »
Obamas dhimmi-tale, der han også har ofret jødenes lille land, Midtøstens eneste demokrati, på det muslimske alteret, er et alvorlig slag både for kampen mot terrorismen og kampen for den vestlige sivilisasjonen. USA har hittil tapt alle kamper mot terrorismen, ikke fordi landet ikke har nok kunnskap og midler — men fordi beslutningstakerne alltid har støttet bødlene som styrer disse diktaturene som nekter den muslimske befolkningen menneskeverd og menneskerettigheter.
Vestlige ledere ser ikke viktigheten av å ta vare på sin egen kultur og arv i en dialog med den diktatoriske muslimske verden. Manglende respekt for seg selv og manglende mot til å stå oppreist og kjempe for sin egen sivilisasjon er grunnen til at Vesten kan tape i begge krigene, både mot den fysiske, globale jihaden og den muslimske kulturelle jihaden som langsomt, men besluttsomt tvinger seg frem.
De som tror at opprettelsen av en terrorstat i Israels hjerte vil stoppe det arabiske folkemordet på sudanere, kurdere og andre folkeslag, eller stoppe krigen i Irak, Afghanistan, India, Tsjetsjenia og i Swat-dalen i Pakistan, eller stoppe henrettelser i Iran, Saudi Arabia og Yemen, eller gi noen form for menneskerettigheter til den muslimske verdens borgere, eller befri den palestina-arabiske befolkningen fra PLOs og Hamas’ trelldom- må tenke om igjen.
Derfor er det viktig å ta et bevisst oppgjør med den hyklerske, selektive moralen til uvitende eller maktsyke politikere, og alltid stå ved siden av ofrene, det være seg i Israel, sivile i Swat-dalen i Pakistan eller ved siden av terroriserte ungdommer, homofile og andre forfulgte grupper i Iran, som venter på tur til å bli henrettet av dem som rettferdiggjør sine brutale handlinger ut fra det «vår hellige Koran befaler oss … ».
Dronningen besøker en omstridt moské i Oslo:  Den 25.5.2009 besøkte dronning Sonja moskéen Islamic Cultural Centre som støtter radikale krefter. Hun var iført slør og gikk på strømpelesten. Dronningen benyttet dessverre ikke anledningen til å snakke om likestilling og mot segregering. Hva slags signaler gir dette til nordmenn som vil leve i et demokratisk Norge og ikke bli tvunget til å bære slør? (Bildene: Cornelius Poppe/Scanpix
Jødenes blindhet truer Verden: «Overlevelsessyndromet hindrer det israelske folk i å se klart.  Israelerne overser nyanser, de undervurderer situasjonens kompleksitet».  Dette er et av sitatene man finner i Jonas Gahr Støres bok, “Å gjøre en forskjell” (Faksimilie, Cappelen Damm, 2008).  Støre reagerer sterkt når jøder velger å forsvare seg mot terroristene i Gaza: «Dette er en trussel mot verdensfreden», sa han på en pressekonferanse (Nettavisen 14.6.2007).  Støre er positiv til norsk militær maktbruk i Afghanistan, men ikke til jødisk forsvar mot arabisk terrorisme.
Finn forskjellene:    Forakt versus servilitet:  Obama bøyer seg saudi  / Obama fot på pult .  USAs president Barack Hussein Obama viser Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, usedvanlig forakt. Dette spesielle bildet (øverst) ble valgt av Det hvite hus som et pressebilde i forbindelse med telefonsamtalen mellom dem, den 8. juni 2009: (Bilde: Official White House Photo/Pete Souza; http://tinyurl.com/lo2hwp)
Forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo: En helt annen holdning viste president Barack Hussein Obama da han den 3. juni 2009 møtte kong Abdullah av Saudi-Arabia. Da valgte sjefen for Verdens fremste supermakt å bøye seg som en dhimmi (Bilde: Getty Images, 3.6.2009;
http://tinyurl.com/mfrwm3. Se filmen http://tinyurl.com/obamadhimmi)

 


Støtt SMA-Norge

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644

Fast trekk: Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort: