Den jødiske påsken, pesach, begynner i kveld. Pesach betyr forbigang, til minne om omstendighetene da Moses førte Israels folk ut av fangeskapet i Egypt.
Som vi husker den svært dramatiske historien fra bibelhistorien sendte Gud plager over egypterne for å få Farao til å gi etter; hagl og pest, byller og lus og mere til – Farao gjorde seg beinhard hver gang plagene var over, og israelittene måtte bli i Egypt. Ti plager måtte til for å mykne egypterens hjerte.
Les mer om jødisk påske her: Jødisk Pesach – en 3500-årig arv
Til slutt sendte Gud den tidende, ultimate plagen over folket hans, – en engel gikk gjennom landet og drepte landets førstefødte. Hebreerne hadde derimot fått varsel, og de smurte blod på dørstokkene, slik at englene skulle se forskjell, og gå forbi. Dette skjedde under den første påsken noensinne.
Påske handler derfor om fangenskap og frigivelse, og den er en påminnelse for alle stater og personer som driver med terrorisme, undertrykkelse og utnyttelse. Det finnes en grense – de troende er viss på at rettferdigheten vil seire til slutt. Det vil ikke nødvendigvis se så pent ut.
Hele den kristne verden – to milliarder mennesker – har adoptert den jødiske påskefeiringen. Den feires litt annerledes, og på et ganske annet grunnlag: Jesu død og oppstandelse, for kristne verdenshistoriens viktigste hendelse. Men det er likevel den jødiske påsken som danner grunnlaget for den feiring som dermed mesteparten av verden går inn i denne uken. De to store trosretningene jødedom og kristendom med alle sine avgreninger.
Enhver kristen som ikke vil akseptere at den jødiske påsken og det jødiske folk er basisen og grunnlaget for all påskefeiring og dermed all kristen tro i hele verden, har derfor feilet. Den jødiske kristne teologen og de kristnes apostel, Paulus, advarte mot en slik løsrivelse og misforstått selvstendighet. Vi ser dessverre i dag en del av kristenheten som anser seg løsrevet fra Israel og jødene i en slik grad at man innstiller seg fiendtlig til staten Israel. Det er ikke Israel de rammer.
Den første påsken var en svært alvorlig hendelse.

Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet! Så skal dere ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke noe av blodet fra skålen på bjelken over døren og på de to dørstolpene.
Ingen av dere må gå ut gjennom døren til huset sitt før om morgenen. For Herren skal dra gjennom landet for å slå egypterne. Og når han ser blodet på bjelken og de to dørstolpene, skal han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset for å slå dere. Dette skal dere holde, og det skal være en evig ordning for deg og dine etterkommere.
Når dere så kommer inn i det landet Herren har lovet å gi dere, skal dere holde denne skikken ved lag. Og når barna deres spør: Hva er dette for en skikk? skal dere svare: Det er påskeoffer for Herren fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene våre.»
2. Mosebok 12,21