Oversatt for SMA av Per Antonsen
Det er svært vanskelig å hate små barn. Bare spesielle mennesker kan det.
Om det er moralsk forkastelig å drepe uskyldige voksne, synes menneskeheten å ha en instinktiv motvilje mot å drepe små barn. Dersom et barn ikke vekker omsorg, – om et barn anses å fortjene å bli skadet eller drept, da vet vi at vi står overfor en grad av ondskap som få mennesker – selv blant mordere – kan forholde seg til. Det er derfor det som palestinske terrorister gjorde mot en jødisk familie på Vestbredden sist helg, fortjener langt mer oppmerksomhet enn hva hendelsen fikk.
Vanligvis får palestinske grusomheter lite oppmerksomhet – klart mye mindre oppmerksomhet enn israelsk bygging av leiligheter på Vestbredden. Men denne spesielle grusomheten fikk endog mindre oppmerksomhet enn vanlig fordi verden var fokusert på den fryktelige tsunamien som rammet Japan.
Fredag kveld snek palestinske terrorister seg inn i en jødisk landsby, gikk inn i et hjem og drepte med kniv en far, en mor og tre av deres barn på 11 år, 4 år og 3 måneder.
For å forstå hva en slik handling betyr bør man minnes en tilsynelatende atskilt hendelse: Det vedvarende seksuelle overgrepet fra nærmere 200 egyptiske menn mot Lara Logan, ledende utenrikskorrespondent for fjernsynsselskapet CBS News, på Tahrir-plassen i Kairo for noen uker siden. Det ble rapportert at etter å ha kledd henne naken og slått og vansiret henne, skrek mennene: «Jøde, jøde!»
De to hendelsene forteller den samme historien. I mye av dagens arabisk-muslimske, og noe av den ikke-arabiske muslimske verden (så som Iran) er en «jøde» ikke en person. «Jøde» er ikke engang bare en fiende. Det er faktisk slik at det på hele jorden ikke finnes en parallell til hva ordet «jøde» betyr for hundre, eller kanskje flere hundre millioner muslimer.
Tenk på en hvilken som helst konflikt i verden: Pakistan-India, Kina-Tibet, Nord Korea-Sør Korea, tamiler-singalesere. Du finner dyptgående hat der, og grusomheter er begått av den ene eller begge sider i konfliktene. Men ikke i noen av disse konfliktene, og heller ikke noe annet sted, finner du noe som tilsvarer hva «jøde» betyr for millioner av muslimer.
Der finnes faktisk bare én historisk parallell, og også den hadde å gjøre med ordet «jøde.» Også nazistene lyktes i fullstendig å avhumanisere ordet «jøde.» Derfor var det for nazismen like viktig (om ikke viktigere) å drepe jødiske barn – (ofte på så grusomme måter som mulig: å bli brent levende, å bli levende begravd, eller å bli kastet opp i luften og gjennomboret av bajonetter) – som det var å drepe voksne jøder.
[pullquote]Denne tsunamien – den palestinsk-arabisk-muslimske bølgen av jødehat – vil vise seg langt farligere for verden enn den japanske.[/pullquote]Mennesket trenger ikke å lære å hate. Det synes å falle ganske naturlig. Heller ikke trenger mennesket å lære å drepe, stjele og voldta. Dette synes også å ligge innenfor det menneskelige repertoar av ondskap. Men mennesket er nødt til å lære å hate små barn og å anse tortur og drap på dem for å være moralsk ønskelige handlinger. Det tar år å avlære normale menneskelige beskyttende holdninger overfor barn.
Det er nøyaktig hva nazistene gjorde og som betydelige deler av den muslimske verden har gjort i forhold til ordet «jøde.» For dem er jøden ikke bare et undermenneske: Jødene – og deres barn – står lavere enn dyrene.
Palestinske og andre muslimske talsmenn, og deres støttespillere på venstrsiden, hevder at dette unike hatet er et resultat av israelsk politikk og ikke av mange tiår med nazi-liknende jødehat som fyller opp islamsk utdanning, fjernsyn, radio og moskeer. Men for at det skulle være sant, måtte et slikt enestående hat ha sin parallell i en enestående ondskap fra den israelske parts side.
Men blant verdens urettferdigheter vil det som israelerne har gjort mot palestinerne ikke engang være målbart på en moralsk Richter-skala. Opprettelsen av Israel skapte omlag 750.000 palestinske flyktninger (og et tilsvarende antall jødiske flyktninger fra arabiske land) og kanskje så mange som 10.000 døde palestinske arabere. Og alt dette skjedde utelukkende fordi arabiske armeer invaderte Israel for å ødelegge landet i fødselen. Likevel, da Pakistan ble adskilt fra India og etablert som en muslimsk stat på akkurat samme tid som Israel ble opprettet, førte den handlingen til 12,5 millioner muslimske flyktninger og omlag en million døde muslimer (samt tilsvarende antall flyktninger og døde blant hinduene). Hvorfor har ikke ordet «hindu» fått samme status som ordet «jøde» i det muslimske hatleksikon?
Her er noen kortfattede svar:
For det første har mange grupper blitt hatet, men ingen så dypt som jødene.
For det annet er jødehatet ofte utryddelsesorientert, noe som er årsaken til at jødehat har lite til felles med etnisk trangsyn, religiøs intoleranse eller endog rasisme. Sjelden, om noen gang, søker noen av de andre årsakene å oppnå utryddelse av den gruppen de misliker eller hater.
For det tredje er utryddelsesorienterte jødehatere særskilt farlige mennesker.
Ikke-jøder som ikke erkjenner jødehatet som den moralske kreftsykdommen det er, er idioter. Nazismen ble unnfanget i jødehat og førte til at mer enn 40 millioner ikke-jøder døde. Islamsk terror begynte mot jøder, men har spredd seg over hele verden. Flere muslimer enn jøder er nå blitt myrdet av islamsk terror.
Det er derfor den tsunamien som verden ikke brydde seg om sist helg – den palestinsk-arabisk-muslimske bølgen av jødehat – er den som til sist vil vise seg langt farligere for verden enn den japanske som verden forståelig nok konsentrerte seg om.
Nationalreview
