Shabbat shalom alle sammen.
Opprørerne i Egypt blir av norske medier fremstilt nærmest som revolusjonære helter som kjemper for frihet og demokrati mot et militærdiktatur. Egypt har hatt militærdiktatur i 60 år. Nå er det radikale islamister som fører an, og de har allerede erklært jihad mot jødene. Målet deres er å utrydde jødene og ta over Jerusalem. Oppfordringene om å utrydde jødene blir ikke rapportert i norske medier, for slike fakta passer ikke inn i deres propaganda. Vår utenriksminister syntes å ha et lyst øyeblikk da han i Stortinget innrømmet at «den arabiske våren» utvikler seg til alvorlig forfølgelse av Midtøstens gjenværende kristne. Det varte imidlertid ikke mange timene før han fant tilbake til sitt gamle jeg og anklaget Israel for å bedrive tortur mot Palestina-arabernes økonomi. Det er to forhold utenriksministeren har glemt i disse sammenhengene: Han var selv med på å oppmuntre de radikale islamistene i Kairo under deres opprør i vår. Han spanderte til og med på dem (for din og min regning) ambassadelunch og en reise til Norge hvor de i Dagsrevyen fikk anledning til å legge skylden for kristendomsforfølgelsen på de kristne. Kan vi nå ha tillit til løfter fra en utenriksminister som fullstendig mangler erkjennelse av virkningen av egne handlinger og utsagn, og som ikke nøler med å rette groteske anklager mot Israel for palestinernes brudd med Oslo-avtalene? Har utenriksministeren glemt at avtalene hadde flere parter?
I stedet er han og hans parti opptatt av å kvele FrPs stemme i det norske demokrati ved kynisk å prøve å koble dem til 22. juli-massakren. FrP har nå fått en rolle i samfunnet som jødene hadde før: – de får skylden for alle de feilene som de regjerende myndighetene gjør. Vi må ha lov til å være uenig med FrP og kritisere dem, samtidig som det er vårt moralske ansvar å sørge for at ytringsfriheten og retten til selvforsvar skal gjelde alle her i landet og ikke bare Arbeiderpartiet.
Vi ønsker dere en god helg!
Fra oss i SMA-redaksjonen
**********
De politiske frontene er blitt tydeligere
Statsminister Stoltenbergs ønske om mer åpenhet og mer demokrati er fremdeles i beste fall en drøm om fremtiden. Denne uken har vi sett et samlet stormløp mot Fremskrittspartiet fra medier og politikere, som ikke lover godt hverken for åpenheten eller demokratiet, og hovedansvaret for den uhyggestemningen som nå skapes i det politiske Norge ligger på representanter fra Arbeiderpartiet og deres talsmenn i mediene.
Vi skal raskt forbigå utspillene fra AUF-lederne Eskil Pedersen og Vegard Grøslie Wennesland. Dette er personer som vil være gjenstand for granskning i forbindelse med deres atferd under Utøya-massakren, og de burde nok helst ha fått råd om å holde en lav profil i den offentlige debatten inntil videre, og ikke påta seg roller de ikke er voksne og erfarne nok til å mestre. Deres forsøk på å lime terroristen til FrP og på denne måten tvinge den politiske opposisjon til taushet er så primitiv at det avslører seg selv. Arbeiderpartiets ledelse har feilberegnet de langsiktige virkningene av den politikken.
I går ble en jødisk gutt angrepet på en skole på Oppsal i Oslo. Hendelsen vitner om at de tiltakene mot rasistisk og antisemittisk motivert vold i skolene vi ble lovet i sommer, lar vente på seg. Dette er ikke første gang at norske jødiske barn er slått ned bare fordi de er jøder. Vi har imidlertid en sterk fornemmelse av at den politiske hetsingen av FrP vi daglig er vitne til i massemediene, er med på å legitimere mobbing av «de andre» ute i samfunnet på en mer direkte måte enn politikerne vil innrømme. Det er forunderlig at ikke de som til stadighet forteller at «ord dreper,» ikke vil innse at dette i høyeste grad også gjelder deres egne ord. Jødene har opplevd denne sammenhengen gjennom tusener av år og millioner av tapte menneskeliv.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre var selv, sammen med AUF-lederne, med på en kraftig anti-israelsk markering på Utøya dagen før massakren. Han har i tiden etter ikke vist tegn til å ville dempe sine alvorlige og usanne anklager mot Israel. Det sier seg selv at hans egen voldelige og usaklige oppførsel mot jødenes hjemland som formidles gjennom mediene, har virkning på unge og ubefestede sjeler. Hvis det finnes ord som dreper, har vi nok av historiske eksempler å sammenlikne med.
Arbeiderpartiets voldsomme og usaklige utfall mot FrP og Israel vitner om at partiet er i en alvorlig krise som man på gammelt vis prøver å lede vår oppmerksomhet bort fra. Ser vi rundt oss, er det ikke vanskelig å peke på årsaker til den rødgrønne krisen. Vi lever i et av verdens rikeste land med et romslig budsjett. Likevel;
- vi har noen av verdens eldste og dårligste veier
- vi har jernbanetraseer fra 1800-tallet
- vi har et av verdens eldste og mest umoderne elforsyningssystemer
- vi har et nedslitt vann- og avløpssystem med 1940-tallets tekniske standard
- vi har et helsesystem som sluker enorme pengesummer uten imponerende resultater
- det samme gjelder skolesystem, universiteter og forskning
- og ikke minst har vi et av verdens dyreste politikorps som ikke en gang klarer å beskytte kvinner i en liten by som Oslo.
Er det så rart at FrP er blitt dagens forfulgte jøder?
