Nedenstående kronikk ble avvist av Dagbladets ansvarlige redaktør John Arne Markussen, med følgende begrunnelse (utdrag:)
Det er allerede publisert i et annet medium, dvs. på hjemmesidene til Senter mot antisemittisme.
Kronikken oppfyller ikke Dagbladets krav (angivelig fra «Vær Varsom-plakaten») «at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.»
Anklagene som rettes mot Dagbladet er ikke basert på noen rimelig tolkning av Dagbladets holdninger eller lederartikkelens innhold. Tvert imot forvrenger den – åpenbart med overlegg – hva saken dreier seg om.
Vi tolker dette som en styrt debatt, der Dagbladet velger bort innlegg de oppfatter som angrep på dem, mens de selv fritt kan publisere ytringer som andre opplever som angrep på dem.
Dagbladet og jødedommen
Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme
Den 3. juni prøvde Dagbladets redaksjon å gi en forklaring på den antijødiske karikaturen som ble publisert av redaktør John Arne Markussen 28. mai. Dagbladet er åpenbart truffet av den internasjonale reaksjonen på jødestuntet og prøver å skyve ansvar over på karikaturtegneren. Samtidig retter Dagbladet en nedlatende pekefinger mot de jødene som ikke deler Dagbladets oppfatning og avslutter med å gratulere seg selv med høy moral i en påstått kamp mot jødehatet. Dagbladets redegjørelse vitner om at redaktør Markussen og vi jøder lever på to ulike planeter.
Av erfaring vet redaktør John Arne Markussen at han kan publisere hva som helst om jødedom og Israel uten å risikere noe. Ingen vil brenne ambassader og drepe uskyldige mennesker på grunn av Dagbladets PR-stunt. Markussens påstand om at tegningen blant annet er ment som et kritisk syn på religion generelt, er det eventuelt bare han selv som tror på. Vi som tror på formålet med ytringsfrihet og demokratiske verdier har ingen interesse av å begrense noen av delene, men vi innser at begge deler må forvaltes forstandig om formålet med dem skal nås.
Det spesielle med redaktør Markussens antisemittiske stunt er ikke at han publiserer en karikatur med brodd mot noe jødisk. Det spesielle denne gang er at han forsettlig søker å forhåne og utsette for hat og ringeakt samtlige medlemmer av en gruppe mennesker, jødene, på grunn av deres trosbekjennelse og nasjonale og etniske opprinnelse.
Det jødiske folk er vel kjent med slike angrep. Noen kommer fra høyreekstremt hold mens andre, som dette, kommer fra venstresiden. Felles for disse grupperingene synes å være en sykelig besettelse av hat mot alt som er jødisk. I våre dager fremtrer jødehatet også i gjennomsiktig kamuflasjedrakt og utgir seg som ”kritikk av Israel” eller en misforståelse av noe de kaller ”sionismen.” Det lett gjennomskuelige faktum er imidlertid at de høyreekstreme og venstreekstreme er politiske og ideologiske eneggede tvillinger. Et av deres klassiske fellesprosjekter er jødehatet som også utgjør selve kjernepunktet i deres eksistensberettigelse. Uten jødene ville de begge ha manglet både fortid og fremtid.
Redaktør Markussens budskap til jødene som han i sin kommentar prøver å bortforklare, er at jødenes eksistens i denne verden er illegitim. Dette budskapet skiller seg hverken i innhold eller konsekvens fra det budskapet jødene fikk for 90 år siden av redaktør Markussens tyske kollega Julius Streicher. Konsekvensen av den nazistiske demoniseringen og delegitimeringen av jødene og jødedommen, var at samfunnet trakk den konklusjon at jødenes tro og levemåte måtte forbys, noe som i sin logiske konsekvens førte til den slutning at man bare kunne bli kvitt jødene ved å utrydde dem fysisk.
Den norske jødeutryddelsen begynte allerede i 1929 med innføringen av forbudet mot kosherslakt, et forbud som ikke ble opphevet sammen med nazi-regimet, og som siden har fungert som en av hindringene for innvandring av jøder til Norge. Vi anmoder redaktør Markussen om å slå opp i referatene fra debatten om det forbudet i 1929. Der vil han finne alt han trenger for å forstå at den norske antisemittismen ikke hadde noe med nazismen å gjøre, men tvert imot kom fra det liberale sentrum som han selv liker å identifisere seg med. Holdningene fra den gang er fremdeles et markant trekk ved en diskriminerende norsk minoritetspolitikk, noe som viser at hensikten står ved lag.
For jødenes vedkommende må nå tiden være kommet for å innse at utviklingen i Norge ikke gjør det sannsynlig at landet i fremtiden vil bli mer levelig for jøder. Katastrofen for det jødiske folk i Europa begynte akkurat på samme måte som Dagbladet viser oss i dag, og vi må ikke innbille oss at den antisemittiske propagandaen i dag har et annet formål enn den hadde for 90 år siden. Vi må heller ikke komme i skade for å tro at Dagbladets ”grensesprengende” satsing på jødehat og pornografi utelukkende er desperate forsøk på å overleve i et fallende marked. Det folkemordet som alltid har ligget som en logisk fremtidig konklusjon på oppvigleriet til antisemittismen og dens trofaste følgesvenn, pogromen, er en realitet som historien ikke oppviser unntak fra.
I mer enn 40 år har mediene i Norge demonisert jødenes hjemland Israel og jødedommen. Slike karikaturer som Dagbladet publiserer i ly av ”ytringsfriheten,” har et klart mål om å umenneskeliggjøre den som er karikert i den hensikt å gjøre utryddelsen mer ”akseptabel.”
Vi slutter oss derfor til reaksjonen fra Wiesenthal-senteret: ”Den er så virulent antisemittisk at den ville ha fått Hitler og Himmler til å gråte av glede.”
Vi finner det derfor fremdeles riktig å minne redaktør Markussen om at hans tyske kollega, Julius Streicher, ble dømt til døden av krigsforbryterdomstolen i Nürnberg, ikke for hva han fysisk hadde gjort mot jødene, men for hva han hadde skrevet, sagt og publisert om dem. I rettferdighetens navn må vi kunne håpe at lovens lange arm en gang skal rekke også helt frem til Dagbladets redaksjon.
