Ralph Langner, en av verdens store eksperter på Stuxnet-viruset, som var på den norske Paranoia-konferansen i forrige uke. Han er imponert over dataprogrammet Stuxnet. Vi tar ikke her stilling til kverulanters retoriske spørsmål om hvorvidt det er akseptabelt eller ikke å ødelegge andres utstyr for produksjon av atomvåpen, men vi har derimot i bakhodet at Israels eksistens, og dermed hele Midtøstens stabilitet, er truet av Iran, og at det derfor er alt overveiende sannsynlig at enten Israel alene eller med hjelp fra USA står bak dette sofistikerte dataprogrammet, som altså ut fra sin funksjon oppfyller kriteriene for å kalles et datavirus.
Hele historien om Stuxnet er intet mindre enn fantastisk. Bryr du deg om helhjertede sionister som vet hva de driver med, og som ikke skyr noe middel for å redde sitt land og sine kjære, så er du velkommen til å lese den gripende historien om hvordan dataviruset Stuxnet, som dukket opp i juni 2010, har sterke bånd til historien om dronning Esther, som 4-500 år før Kristus reddet sitt land og sitt folk sammen med sin fosterfar og fetter Mordekai. Den gang som nå med livet som innsats, og den gang som nå drevet av brennende kjærlighet til sitt land og til sine kjære.
Det er faktisk uhyre interessant å lese hva Langner selv sier om dette programmet. For det første er det så avansert at han mener det finnes kun fem ingeniører i verden som er i stand til å lage viruset. Han levner ingen tvil om at svært store interesser står bak. Bare den lille delen av programmet som kalles loaderen, ville koste en million dollar å utvikle.
MED LIVET SOM INNSATS
Likevel blir loaderen ingen ting sammenlignet med hoveddelen av programmet, som angrep Irans utstyr for anrikning av uran, de såkalte sentrifugene, på en svært avansert måte. At sentrifugene virker som de skal er avgjørende i produksjon av kjernefysiske våpen. Selve rotoren i maskinen, som er to meter lang og roterer med 350m/sek ble forstyrret, og den informasjonen programmereren har hatt tilgang til, kommer etter Langners mening fra etterretning som noen har risikert livet for. Han sier denne informasjonen er så konfidensiell at antagelig selv ikke inspektørene på atomkraftverket har tilgang til den.
Les også Iran mistenkes for å ha henrettet egne medarbeidere
Langner er ikke i tvil. Dette er krig.
– Dette er cyberkrig. Vi har diskutert cyberkrig i årevis, men med Stuxnet skjønte vi at dette er ekte vare.
Lagner mener det har forekommet et lettere misbruk av begreper. Han er klar på at den reelle definisjonen av cyberkrig involverer nasjonalstater, har militære mål og forårsaker fysisk skade.
– All annen bruk av ordet cyberkrig er metaforisk. Ellers ville vi vært i cyberkrig hele tiden, sier han.
Likevel frykter han ikke denne formen for krig. Det er bedre enn skarp krig, der kulene flyr og kruttet sprenger. Og det er bedre enn hva de sentrale delene av Stuxnet kan brukes til videre – angrep utført av ikke-nasjonalstater.
MORALSK HØYVERDIG
Det skinner altså ganske tydelig igjennom at Langner vurderer opphavsmannen til dette programmet som målbevisst og seriøs, og siden han ikke frykter denne formen for krig, ligger det i kortene at han anser produsenten for å være moralsk høyverdig. Noe han ikke er så sikker på at andre som eventuelt kunne komme til å misbruke deler av programmet senere, er. Vi minner om at dette er en faglig vurdering, neppe en politisk.
Arrangøren av Paranoia skriver selv dette om Lagner:
Da Stuxnet-ormen dukket opp i 2010, observerte Ralph Langner angrepet fra midt på slagmarken. Ralph Langner, som er en tysk sikkerhetskonsulent i Langner, et uavhengig sikkerhetsselskap spesialisert innen kontrolsystemer, er blitt svært anerkjent etter hans analyse av Stuxnet-koden. Selskapet er spesialisert innen elektroniske enheter som overvåker og regulerer andre enheter, eksempelvis høyteknologisk produksjonsutstyr – enheter som typisk er dypt integrert i infrastrukturen som styrer byene og landene våre – og som dermed gjør dem til attraktive mål for en svært sofistikert type cyber-krigføring. Dette gjorde at Ralph Langner stod sentralt plassert midt på slagmarken da Stuxnet-ormen plutselig var et faktum.
Å få Ralph Langner som foredragsholder er svært spennende. Ikke bare for Watchcom, men for alle som er interessert i og følger utviklingen innen IT- og informasjonssikkerhet. Da Stuxnet dukket opp i fjor, ble mange nærmest tatt med buksa nede. Ikke tidligere har man sett så målrettede og avanserte angrep – nærmest som militær teppebombing – bli brukt for å kapre konkrete systemer og infrastruktur. Hvordan vil dette påvirke informasjonssikkerheten i fremtiden?
Vi har neppe sett siste akt i denne saken. I går skrev vi om Duqu, et nytt virusprogram, som ikke gjør noe skade, annet enn å samle informasjon, men som er svært avansert. Duqu deler kildekode med Stuxnet, så enten samarbeider de som lager programmene, eller koden ble stjålet, eller de to programmene kommer fra samme kilde.
Les mer om Stuxnet
Duqu ble oppdaget den 1. september, og det antas at cyberkrigen dermed ikke er slutt. Hvis det skulle være sant det ryktene hevder, at Israel står bak, er dette til nå verdens fredeligste krig. Her mister ingen livet, ingen kvinner mister sine ektemenn eller barn sine fedre, ihvertfall ikke hvis man ikke regner med Irans egne likvideringer av mennesker de mistenker for å samarbeide med Israel. Landet har nylig også hevet straffen for den store forbrytelsen å reise til Israel, fra tre måneder til mellom to og fem år i fengsel.
GEVINST FOR TREDJEPART
Krig er aldri av det gode. Det finnes alltid uskyldig tredjepart som må lide for en konflikt mellom to parter. Men blir et demokrati angrepet, eller står i fare for å bli det, er det ikke bare demokratiets rett, men også dets plikt, å forsvare seg. Dette er likt for alle. I dag er det Midtøsten som er sentrum for uroen. Men det har da vært Europa en gang eller to igjennom historien, og USA. Man står nok temmelig likt i så måte. Så her skal man prise sin skaper for alle slag som utkjempes på denne måten.
I tillegg vil ethvert effektivt angrep, både i cyberspace og på andre måter på Irans kjernefysiske anlegg bety en redusert fare for en regional krig, med de store omveltninger og tap av menneskeliv det vil medføre. Eksplosjonen på rakettbasen nær Teheran nylig var en slik. Det er derfor ikke å undres at Israels forsvarsminister Ehud Barak i går sa «måtte det bli flere slike» om den.
Les mer om trusselen fra Iran
Lagner
Watchcom
IDG
Jerusalem Post
