Artikkelen er under arbeid
Statsminister Kjell Magne Bondevik
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo
17.02.2005 // 8 Adar I 5765
Dobbeltmoral og urimelig kritikk av Israel
Kjære statsminister Bondevik.
Norsk Israelsenter mot antisemittisme (NIS) vil med dette uttrykke dyp skuffelse over Deres kritikk mot Israel som kom frem under Deres besøk der 12-14 februar 2005. Vi antar at De er kjent med den klare sammenhengen mellom det som i dag kalles for «rimelig kritikk mot staten Israel» og den markerte økningen i jødehatet i Verden, ikke minst i Norge. Vi vil i den sammenheng gjøre oppmerksom på at ca. halvparten av den jødiske ungdom har valgt å flytte ut fra Norge i Deres periode som statsminister. (DMT, Aftenposten 7.7.2004). Årsaken til dette er det økende jødehatet som vi ber Dem om å hjelpe oss å bekjempe.
Vi håper likevel at De satte pris på at Israels statsminister Ariel Sharon inviterte Dem til Israels hovedstad, selv om De på Deres side under hans besøk i Norge valgte å holde ham borte fra Oslo, og begrenset hans besøk til provinsbyen Molde. På den annen side har De invitert representanter for terroristorganisasjonen PLO/PA, Mahmoud Abbas og Ahmed Qureia, til Oslo, til Kongen og Stortinget.
I følge Aftenposten (14.2.2005) har De «bedt Israel la være å gå til motangrep hvis palestinske ekstremister bryter våpenhvilen», og «bedt Israel å respektere det som Shimon Peres lovet PLO». De artikler som ble publisert i Norge og Israel om Deres besøk og uttalelser, gir også inntrykk av at De har brukt forskjellig målestokk på kritikken av israelerne og araberne. Dette gjenspeiles også i Deres tidligere kritikk av Israel:
- Norge har aldri bedt noen annen stat enn Israel, verdens eneste jødiske stat, om å la være å forsvare seg mot angrep. Dette er diskriminering.
- De og Norge har ikke kommet med tilsvarende krav overfor dem som angriper, nemlig terroristorganisasjonene Hamas, Fatah og PLO. Hvorfor har ikke statsministeren bedt dem om å la være å reagere da Israel likviderte to av deres ledere, som organiserte seriemord på jøder? Vi savner også Deres kritikk av de arabiske land og Iran, og de terroristorganisasjoner som de har opprettet, for å utslette den jødiske staten. Dette er diskriminering.
- Vi er opprørt over at De og Norge konsekvent reagerer sterkt på de minste brudd på menneskerettigheter i Israel, men bare når det tjener Israels motstandere. Norge tiet da PLO og Syria utførte folkemord på de kristne i Libanon (1974-82), da Irak utførte et folkemord på kurderne i Nord-Irak, og da Syria massakrerte egne sivile i Hama i 1982. De og Norge var opptatt av Israel også mens Dere tiet om folkemordet i Rwanda i 1994, og stillheten fortsetter når muslimene i våre dager fortsetter folkemordet på, hittil, to millioner kristne i Sudan, der situasjonen i Darfour bare er som en dråpe i havet. Dette er diskriminering.
- Vi merker oss forskjellen på kritikk mot Israel og mot andre. Vi noterer at De og Norge ikke er like opptatt av menneskerettigheter andre steder, og ikke lar fakta om undertrykkelse, mord og tortur stoppe milliardinvesteringer i Iran, Libya og andre diktaturer. I nazitiden investerte Norge i bedrifter som medvirket til Holocaust. I dag investerer norske bedrifter tungt, med Regjeringens støtte og velsignelse, i land som prøver å fullføre «Hitlers uferdige jobb» på jødene i Israel (slik muslimer over hele verden kaller Holocaust). Dette er tankevekkende.
- Vi finner Norges kritikk av «Israels okkupasjon og brudd på menneskerettigheter» helt ute av proporsjoner, i betraktning av at Norge overser undertrykkelse og okkupasjon av Tibet, utført av Kina som Norge kritikkløst har et omfattende økonomisk samarbeid med. Norge har også aldri kritisert arabernes okkupasjon av hele Midtøsten og Nord-Afrika, et område som er 650 ganger større enn hele Israel. Arabernes undertrykkelse av kurdere, kristne, koptere, berbere, jøder og andre forties av Norge. Dette er diskriminering.
- Vi noterer oss at De sender krigsfly og soldater til Afghanistan for å bekjempe terrorisme som ikke har rammet Norge, isteden for å bruke de norske fredsmeglere og fredsstrategier som De krever av Israel. De stiller også her andre krav til jødene i Israel, som er hardt rammet av terrorisme. Dette er diskriminering.
- Deres kritikk av statsminister Sharon står i sterk kontrast til Deres manglende kritikk av formann Abbas, som fornekter Holocaust og sammenligner jøder med nazister, og som i flere tiår har vært en sentral organisator av terrorisme mot jøder. Dette er diskriminering.
- NIS minner Dem om at da De var i opposisjon (f.eks. 3.6.1996) kritiserte De og Deres parti KrF Arbeiderpartiregjeringen, som dere med rett mente støttet et korrupt regime som bryter menneskerettigheter. Hvorfor ble denne kritikken omgjort til støtte da De ble statsminister? Menneskerettighetene har jo ikke fått bedre kår. Arafat, Abbas og andre PLO-ledere fortsatte å bedra og undertrykke folket. Vi er opprørt over at De tillater at norske penger fortsetter å finansiere et regime som utdanner småbarn til å hate jøder og drepe dem. Vi er opprørt over at De ikke betinger norsk teknisk og økonomisk bistand til PLO med ufravikelige krav om avskaffelse av terror og om anerkjennelse av Israels rett til å eksistere, noe PLO og Abbas ennå ikke gjør. Dette er diskriminering.
- Deres kritikk mot Israel er blitt sterk og klar. De adresserer målet med navnet på staten og dens leder, mens De ikke med samme klarhet retter den mer generelle kritikken mot dem som kaller på jihad og drap på jøder i Israel til PLO, Arafat, Abbas og de andre arabiske lederne. Dette er diskriminering.
Vi ber Dem derfor, sammen med Deres regjering, om å slutte å operere med to sett av moralregler: ett som gjelder Israel og ett annet som gjelder Norge og andre land.
Med vennlig hilsen
Norsk Israelsenter mot antisemittisme (NIS).
Erez Uriely, leder
Kopi (engelsk oversettelse):
1) Utenriksminister Jan Petersen
2) Israels statsminister Ariel Sharon
3) Israels ambassade i Norge Liora Herzl
4) Simon Wiesenthal Center
