Når arabiske terrorister skal telle opp sine seire over israelske sivile, kan de føye til to uskyldige barn på listen, skriver Arutz Sheva.
httpv://www.youtube.com/watch?v=9L6U0AROm5c
I terrorangrepet i dag ble to busser angrepet, og to personer ble drept. Israelske soldater styrtet til stedet for å hjelpe til, og kjøretøyet deres kjørte over en veibombe som var plassert der for å drepe flest mulig. Fire personer ble drept dette i angrepet.
De to småbarna ble sammen med 31 andre sårede tatt til nærmeste sykehus for førstehjelp, mens sju av de hardest sårede ble bragt til Be’er Sheva’s Soroka Medical Center luftveien.
Angrepet skjedde ved grensen mot Sinai-halvøyen. Terroristene brukte tydeligvis automatiske anti-tankvåpen, bombekastere og veibomber i angrepet, som rammet to busser.
Israel har høynet sikkerhetsnivået til høyeste nivå i dag, og landets radiostasjoner har sendt fortløpende nyheter om terroraksjonen, og spilt sionistsanger, et tegn på en nasjon i sorg.
Analytikere spekulerer i om den internasjonale terroristorganisasjonen Al Qaida kan ha vært involvert i angrepet. Dette på grunn av kompleksiteten i angrepet, og det faktum at Egypt nylig begynte å slå ned på terroristaktivitet på Sinai-halvøyen begått av beduiner. Organisasjonen har treningsbaser der. Regionen har blitt lovløs etter president Hosni Mubaraks fall etter Tahrir Square-revolusjonen tidligere i år.
«Dette er helt utrolig, gjerdet er flere meter fra motorveien, og da vi var der på en tur i marken så vi en enslig egyptisk vakt i et tårn, han var virkelig mindre en hundre meter fra veien,» sa en amerikansk immigrant som snakket med Arutz Sheva torsdag ettermiddag etter angrepene.
Kilden, som ville være anonym, mente det var null problem å ta seg inn mot motorveien fra egyptisk side, til og med med våpen med missil på.
For to uker siden ble en jeep med en reservesoldat i angrepet, også denne gang fra egyptisk side av grensen. Offiseren ble ikke skadd.
Soldater fra det israelske forsvaret fant og drepte flere terrorister som var ansvarlige for angrepet torsdag ettermiddag på de to bussene utenfor Eilat, sier sikkerhetsstyrker. Israelske soldater fortsatte etterpå å finkjemme området for å finne dem som sto bak angrepet, som man antok besto av en gruppe på ca 20 terrorister.
Arutz Sheva – Artikkel 2
####
Terrorisme-ordet i norske aviser
Det underlige – og gledelige – er at norske medier bruker ordet terrorisme om disse handlingene denne gangen. Man kunne spørre seg om det har skjedd noe etter at Norge selv har fått oppleve terrorisme på kroppen. Dagbladet skriver «Flere drept i terrorangrep i Israel» og VG «Flere drept under fire terrorangrep i Israel«. Har norske medier fått empati med jødene etter det som har skjedd?
Det hører til unntakene. Vi har selv etterlyst bruken av terror mange ganger i norske medier når uskyldige rammes av denne djevelske ondskapen. Man har hatt en sterk tendens til å ville omskrive drap på uskyldige sivile med mer nøytrale ord som angrep, aktivisme, eller til og med har man flagget hvem man holder med, ved å kalle terroren motstandskamp. Det er uhyre viktig å bruke nettopp riktig betegnelse på slike avskyelige handlinger. Terror er vold som rammer sivile, ofte blindt. Hensikten er å spre frykt, å drepe flest mulig, eller å prøve å tvinge motstandere til å gi etter.
Vi ser den intense diskusjonen i Norge etter terrorangrepet mot unge engasjerte politikere, og mot selve demokratiet, om hvordan vi best skal sikre oss mot at slikt skjer. Det er derfor ikke å undres at Israel, som siden staten ble dannet i 1948 (og ikke etter 1967, som enkelte later til å tro,) har hatt den samme diskusjonen, og kommet opp med løsninger som faktisk fungerer. Som for eksempel en svært lukket grense mot arabiske områder, og noen steder rett og slett et sikkerhetsgjerde mot slike angrep.
Kanskje man kunne tenke seg at det ble noe forandring også på dette området? Vi husker at Gahr Støre var på Utøya dagen før skytingen og oppildnet de unge til å kreve Israels sikkerhetsforanstaltninger revet. Sitat iflg TV2: «Okkupasjonen må opphøre, muren må rives og det må skje nå.»
Kanskje Norges ledelse kunne gå noe i seg selv og innrømme andre enn seg selv retten til å beskytte seg selv mot ekstremister.
