TIME Magazine følger opp tidligere artikler der de skylder på Israel for manglende fred. Dette gjør de ved å reise spørsmålet om massemorderen Marwan Barghouti er en ny Nelson Mandela.
Ideen om å sette likhetstegn mellom Mandela og Barghouti, som soner fem livstidsdommer for planlegging og gjennomføring av selvmordsangrep, er absurd for de fleste israelere. Selv den venstreorienterte forfatteren Amos Oz, som en gang sendte Barghouti en signert kopi av sine memoarer med ønske om fred, uttalte til TIME-journalisten Karl Vick: “Jeg liker ikke sammenligningen. Mandela sa aldri noe om at den rette måten å sette en stopper for apartheid er å drepe sivile. Det gjorde Barghouti.”
Den dristige sammenligningen mellom Barghouti og Mandela er i stor grad basert på terroristens uttalelser der han oppfordrer til “fredelig motstand.” Han er utvilsomt den mest populære av alle blant de palestinske selvstyremyndighetene, og kunne uten problem bli valgt inn in absentia som erstatning for PA-formann Mahmoud Abbas.
Barghouti uttalte seg til Vick gjennom en advokat: “I mer enn fem år har de palestinske fraksjonene stoppet sine væpnede operasjoner med unntak for selvforsvar. På det nåværende tidspunkt gir palestinerne prioritet til politisk og diplomatisk innsats, fredelig motstand og internasjonal isolering av Israel for å oppnå frihet og uavhengighet.
Verken Vick eller TIME nevner noe om de tallrike terrorangrepene de siste fem årene. Det siste er de brutale drapene på fem medlemmer av Fogel-familien i Itamar, som ligger i Samaria, og drapet på Ben Yosef Livnat begått av væpnede palestinske soldater mens han var på vei hjem etter bønn ved Josefs grav (Kever Yosef.)
Når det gjelder Barghoutis voldelige fortid, så legger han all skyld på Israel, som ifølge ham ikke ga araberne annet valg enn å slåss. “Det er viktig å merke seg at den første palestinske intifadeh [sic] fulgte valgte den samme tilnærmingen som revolusjonene i de arabiske land, men ble møtt av israelsk brutalitet og undertrykkelse som resulterte i tap av [hundrevis] av arabiske liv,” sa han til Vick.
Oz rettferdiggjorde Barghouti implisitt, forteller det amerikanske bladet. “Det er så mange statsledere som har vært involvert i væpnet kamp før de ble statsoverhoder. Det er ikke uvanlig i historien. Dette gjelder også for noen av lederne i staten Israel.”
Likevel innrømmer Vick at “sammenligning med Arafat er mer passende” og bemerket at “Barghoutis graffitto-portrett står ved siden av bildet av Arafat på den mest fremtredende plassen på muren ved siden av kontrollposten Kalandia som skiller Ramallah fra Jerusalem.”
Vick la til at Barghouti ble talsmann for Oslo-avtalen samtidig som han organiserte terroristgruppen Tanzim, som var ansvarlig for at hundrevis av israelere ble drept, lemlestet og såret.
Politikeren Chaim Oron, som leder venstrefløyen og er tidligere Knesset-medlem fra Meretz-partiet, sa tørt til TIME at ingen arabisk leder offisielt tar avstand fra “motstand”, men at det alltid er et alternativ som er på bordet, og det eneste som er åpent er om det blir valgt brukt eller ikke.
Barghouti selv er bak murene og har intet alternativ, men det er mer enn et par israelske politikere som er villige til å gi ham muligheten og friheten dersom Hamas frigir den kidnappede IDF-soldaten Gilad Shalit.
IsraelNationalNews.com
Oversettelse v/ Willy Gjøsund
