Israels regjering har i dag besluttet å gi de palestinske selvstyremyndighetene (PA) skattepenger de har holdt tilbake. Det dreier seg om i underkant av 600 millioner kroner. PA har svært dårlig økonomi til tross for at Palestina-araberne er den folkegruppe som samlet har mottatt mest bistand noensinne. Men det er en annen sak. Så dårlig er økonomien at det har vært en reell fare for at PA skulle bryte fullstendig sammen.
Det er interessant å se hvordan mediene responderer på denne hendelsen, fordi den selvfølgelig har sin historie. Det har sin grunn at Israel holdt tilbake skattepenger de egentlig har forpliktet seg til å innkreve på vegne av PA. Avtalen om dette ligger nemlig innbakt i Oslo-avtalene.
Nå er det slik at en avtale har to parter. Man kaller det derfor en bilateral avtale. Nå inneholder Oslo-avtalene mange, svært mange, punkter. Men felles for dem alle er at de to partene skrev under. Som vitne på dette var der til stede en hel del politikere, deriblant noen norske, som hadde vært med å utarbeide de enkelte, ofte svært kompliserte punkter i avtalen.
Vi har flere ganger belyst PAs ensidige – unilaterale – handling når de har gått til det skritt som har skjedd i år, nemlig å prøve å få gehør i FN for en palestinsk stat på de områdene som kalles de palestinske områdene, men som ikke er mer (eller mindre) palestinske enn resten av området som var under britisk mandat etter 1. verdenskrig. Vi kjenner til at i Palestina bodde det arabere, jøder, drusere og andre folkeslag. Noen palestinsk stat eller regjering, eller noe palestinsk folkeslag har det derfor selvfølgelig heller aldri vært. Vi snakker derfor om Palestina-arabere når vi omtaler araberne som bor i disse områdene.
Etter krigen i 1967, som Israel vant, har disse områdene vært gjenstand for en utrolig interesse for verdensopinionen. Amerikanske presidenter har i tur og orden prøvd å skape en varig fred i området, med sine forskjellige taktikker for dette, men det har i alle fall ikke blitt noen god løsning i området i dag.
Oslo II-avtalen ble undertegnet av Israels statsminister Yitzhak Rabin, PLOs formann Yassir Arafat, og det var tilstede fremstående politikere fra USA, Russland, Egypt, Jordan, Norge og EU som vitner til avtalen.
I denne avtalen, som altså disse to partene skrev under på, sies det følgende i den avsluttende artikkel 31, punkt 7 (vår oversettelse):
Ingen av sidene skal initiere eller ta noe skritt som vil endre status på Vestbredden og Gazastripen i påvente av utfallet av de permanente statusforhandlingene.
Til tross for dette har altså representantene for Palestina-araberne, PA, gått til det skritt å bryte denne avtalen, ved nettopp å ta skritt som, dersom det skulle ha gått slik de ønsket, hadde «endret status på Vestbredden og Gazastripen.»
Dette er slik israelske myndigheter ser denne saken. Og siden de første innspill fra Palestina-arabisk side for å bearbeide FNs medlemsstater i et forsøk på å skaffe det politiske flertall de trengte for å bli anerkjent i FN som stat, har det skjedd mye. Det siste av alle disse ensidige handlingene fra PA, var å søke UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, om å få bli medlem. Altså en stat som ikke eksisterer enda, og som ikke har noe område, men som bor på områder som det er enighet om at man skal forhandle om.
Med dette bakteppet av politiske hendelser rapporterer verdens nyhetsbyråer og aviser om det som nå har skjedd. Alt har sin årsak, og det som skjer må ses i sammenheng til noe.
De israelske mediene skriver om de faktiske hendelsene, og flere trekker frem utenriksminister Avigdor Liebermans kritikk av beslutningen. Lieberman har vært sterkt imot å gi araberne pengene tilbake, særlig etter at PA knytter tettere og tettere bånd til terrororganisasjonen Hamas.
«Bestemmelsen om å overføre midlene er en smertefull avgjørelse som vil kunne hjelpe til med å bedre forholdene mellom Israel og palestinerne, men som vil tillate PA å fortsette å bruke pengene til å oppmuntre og tilskynde til terror,» sa han.
«Vi gjør en feil når vi overfører midler til PA når lederen deres, Mahmoud Abbas bruker pengene til å skaffe boliger og gir tilskudd til terrorister og mordere. Det gir dem som myrder jøder og israelere luksus og respektabilitet, og oppmuntrer kommende generasjoner til å bli med i terroristenes rekker.
Kritikere sier at statminister Benjamin Netanyahus avgjørelse om å frigi midlene er en kapitulasjon for intenst press fra EU og USA, og at USA ikke tjener Israels interesser og demonstrerer svakhet.
IsraelNationalNews.com
Jerusalem Post skriver at den såkalte Kvartettens utsending Tony Blair ønsket avgjørelsen velkommen, og at regjeringens avgjørelse var en «viktig beslutning». «Dette er palestinernes penger som er kritisk for å opprettholde PA, og bør overføres regelmessig og forutsigbart slik som det er avtalt mellom israelerne og palestinerne. Å holde tilbake disse midler gavner bare dem som ikke ønsker fred og israelsk-palestinsk samarbeid,» sa Blair i en uttalelse.
Det kunne innvendes at han ikke nevnte noe om de ovennevnte unilaterale handlingene på palestinsk side. Hvis Israels tilbakeholdelse av skattepenger er brudd på en avtale og kun gavner dem som ikke ønsker fred, er det selvfølgelig naturlig å tenke at det første bruddet på avtalen, som førte til at Israel anså avtalen for brutt, og derfor demonstrerte dette ved å holde tilbake penger, også bare gavner dem som ikke ønsker fred. Det har ikke vært mye nevnt av dem som har vært uenige i Israels frysing av utbetalingene.
Den liberale avisen Haaretz mener Israel myndigheter er for svake overfor internasjonalt press.
Det internasjonale samfunn presser Israel til å overføre 300 millioner NIS av palestinske skattepenger til de palestinske myndighetene, til tross for den forsoningsavtalen som ble undertegnet av Fatah og Hamas i Kairo.
Reuters nyhetsmelding gjør det helt klart at grunnen til at Palestina-arabernes myndigheter ikke fikk pengene sine, hade sin grunn i nettopp dette forholdet. Uthevninger foretatt av red.
Som straffereaksjon frøs Israel overføringene 1. november, dagen etter at palestinerne vant UNESCO-medlemsskap til tross for israelske og amerikanske protester, som en del av deres forsøk på å få til en statsdannelse i FN, i stedet for av fredssamtaler.
Israel frøs denne månedens overføringer som straff for at palestinerne gjorde fremstøt for å få FNs anerkjennelse for deres uavhengighet. Den israelske avgjørelsen kom etter at palestinerne ble akseptert i FNs kulturavdeling UNESCO – en del av en større kampanje for å få anerkjennelse for fullt medlemsskap som stat i FN.
Israel anklager palestinerne for å prøve på å unngå fredssamtaler gjennom denne kampanjen. De sier at en palestinsk stat kun kan etableres gjennom en fremforhandlet fredsavtale. (Uthevninger foretatt av red.)
Også det arabiske nyhetsbyrået al-Jazeera forstår sammenhengen mellom partene. De skjønner at israelerne ikke holdt tilbake pengene for å torturere noen, eller nærmere bestemt «waterboarding,» som Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre syntes det så ut som.
I alle fall i sin engelskspråklige utgave er de klar på hvorfor Israel holdt tilbake pengene:
Israel samler inn skattemidler for palestinerne og overfører pengene månedlig, men frøs denne månedens overføring for å straffe palestinerne for deres anstrengelser for å få FNs anerkjennelse for deres uavhengighet.
Den israelske avgjørelsen kom etter at palestinerne ble akseptert i FNs kulturorganisasjon UNESCO, som en del av en bredere aksjon for å få fullt medlemsskap som stat i FN.
Israel anklager palestinerne for å prøve å omgå fredssamtaler ved denne kampanjen. De sier at en palestinsk stat bare kan etableres ved en fremforhandlet fredsavtale.
Etter seieren i UNESCO har den palestinske kampanjen stoppet opp siden man ikke kom noen vei i Sikkerhetsrådet, som må godkjenne fullt medlemsskap.
Palestinske ledere har enda ikke bestemt seg for hvordan de skal gå videre med saken.
Statsminister Benjamin Netanyahus kontor sa han bestemte seg for å frigi pengene fordi palestinerne later til å ha avsluttet sine «unilaterale fremlegg.»
Kontoret sa at bestemmelsen vil bli «omgjort» dersom palestinerne fortsetter på denne veien. (Uthevninger foretatt av red.)
Vårt eget lille nyhetsbyrå NTB tilgodeser ikke sine lesere og lyttere med mye informasjon om disse sakene, til tross for en ellers ekstrem interesse for det som skjer i regionen, uten hensyn til Norges heller små strategiske interesser i området. Ikke ett ord om årsak og dermed heller ingen sammenheng. At de refererer til Støres ifølge Krfs parlamentariske leder Hans Olav Syversen «klønete og uproffe», «voldelige og uforsonlige» språkbruk uten motforestillingene som selv al-Jazeera skriver om tjener heller ikke akkurat til at de fremstår som saklig.
Det later til at NTB i motsetning til andre nyhetsbyråer ikke vil se årsaken til det som har skjedd. Slik kan de heller ikke skrive ett ord om sammenhengen, og leseren blir henvist til å tro at Israels myndigheter driver med økonomisk «waterboarding.»
Hvem biter egentlig på dette? Neppe noe tenkende vesen tror en av verdens sterkeste økonomier, ett av verdens ledende land på teknologi, et land som i ekstrem grad forsyner seg av Nobel-priser i realfag og humanistiske fag og som er bærer av hele den vestlige verdens kulturarv er så nedrig som Gahr Støre med hensikt eller ikke, og NTB fremstiller det.
Pengene er drevet inn på vegne av de palestinske selvstyremyndighetene i tråd med Oslo-avtalen.
Israel har siden 1. november holdt tilbake pengene som en straffereaksjon etter at FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) tok opp Palestina som fullverdig medlem.
…
Utenriksminister Jonas Gahr Støre anklaget i forrige uke israelerne for å drive vanntortur mot den palestinske økonomien, og høstet protester fra israelske myndigheter som kritiserte ham for «voldelig og urettferdig språkbruk»
