<— til del 4
Europa støtter PA
Siden opptøyene (Intifadaen) begynte i september 2000, har de fleste europeiske land gitt entydig støtte til PA. Mest støtte fikk PA fra Den europeiske union (EU), særlig fra Frankrike og de skandinaviske land. I motsetning til USA, som senere har revurdert sin politikk, har européerne nektet å la faktaene påvirke det positive syn de har på PA. De europeiske land fortsetter å støtte PA selv om de har nok dokumentasjon om at PA er innblandet i korrupsjon og terrorisme. Giverlandene fortsetter å gå rundt grøten med sin forklaring om at de gir pengene til helt andre formål.
Det er ingen hemmelighet at den økonomiske situasjonen i PAs område er elendig. Men det er ingen som krever at Arafat og PLO skal bruke selv en liten del av sin formue i utlandet for å støtte «sitt» folk. I 1990 vurderte CIA at PLO hadde en formue på 8-14 milliarder dollar. I 1993 publiserte britiske Scotland Yard en rapport som fastslo at PLO stort sett tjener sine penger på «gaver, utpressing, ulovlig våpenhandel, narkotikahandel, pengehvitvasking, bedrageri osv.» De kalte PLO for «Verdens rikeste terroristorganisasjon». I 1994 gjentok britene påstanden og fastslo at «PLOs ulovlige virksomheter hadde blitt opptrappet siden Oslo-prosessen» begynte. I 1995 vurderte USAs kongress at PLO eier 10-13 milliarder dollar og har en årlig inntekt på 1.5-2 milliarder dollar. Rapporten i sin helhet har aldri blitt publisert; den ble stemplet som «topphemmelig pga. nasjonens sikkerhet». Noen hadde grunn til å skjule PLO/PAs formue; USA har i flere år gitt PLO/PA minst 100 millioner dollar per år.
Norge og Terje Rød-Larsen
Det er utrolig hvor stor forskjell en finner mellom det som topp europeiske ledere sier bak lukkede dører og de offentlige uttalelsene deres regjeringer kommer med. Et godt eksempel er Norges Terje Rød-Larsen, FNs megler mellom Israel og PA, som også er en av «hønemødrene» for Oslo-prosessen. Rød-Larsen ble tidligere tatt i løgn da han sa at FN ikke hadde noe opptak av de tre israelske soldatene som ble kidnappet i Libanon, i nærheten av FN-soldater. I juli 2002 erklærte Rød-Larsen at han aldri hadde sett bevis på at det finnes korrupsjon i PA. Men bak lukkede dører utrykker Rød-Larsen helt andre meninger, «delvis til høyre for Likud» sier forfatteren Ronen Bergman, som er langt fra å være høyreorientert.
Rød-Larsen: Arafat fornøyd med Hamas’ terrorisme
Den 5. mars 1996 hadde Israels representant for samarbeid i Judea, Samaria og Gaza, general Oren Shachor, et møte med Rød-Larsen. I et notat som ble stemplet «topphemmelig og personlig» og ble levert daværende statsminister Shimon Peres, står det at Rød-Larsen føler at «Arafat ikke gjør noe mot Hamas», terroristorganisasjonen som stadig krever mange jødiske liv. Rød-Larsen fikk også «vite at Arafat hjalp Hamas-ledere med å rømme til Egypt for å slippe arrestasjon etter terroristangrep mot Israel». Arafat, sa Rød-Larsen, virker fornøyd med at Hamas angriper Israel.
Rød-Larsen virket noe frustrert, hvilket er lett å forstå. Siden han ble kastet fra en del sentrale stillinger i Norge, ble hans inntekt og respekt knyttet til de langvarige fredsforhandlinger mellom Israel og PA. Brudd på fredsprosessen kan også føre til at Rød-Larsen vil bli overflødig. Dette kan forklare hvorfor Rød-Larsen sa, i følge general Shachor, at Arafat er et hinder for fredsprosessen og at «det vil være best dersom Arafat ville ha forsvunnet fra arenaen».
Sprengstoff i Rød-Larsens bil
Den 25. april 1996 kom Rød-Larsen til Shachors kontor i Tel-Aviv. Til dette møtet ble han innkalt i all hast, siden, i følge Bergman, IDF fant spor etter sprengstoff av typen TNT i Rød-Larsens buss. Israelerne mistenkte at bussen bruktes for å smugle sprengstoff til PAs område. Rød-Larsen, som var meget flau over oppdagelsen, var villig til å bli etterforsket.
Heldigvis for Rød-Larsen, har noen i Israel bestemt seg for å la være å etterforske saken. Noen sentrale israelske politikere har selv sterk tilknytning til Rød-Larsen og flere har økonomiske interesser som blomstrer pga. fredprosessen og PA. En skandale var uønskelig.
Det er ikke første gang at etterforskning av PLO/PA blir stoppet. Siden 1993 har Israel «lavprioritert» gransking av PLOs økonomi, sier Bergman. Økonomiavdelingen i IDF-etterforskningsorganet AMAN og dens analog i overvåkingstjenesten (Shin Bet), ble betydelig amputért. En toppleder i Shin Bet sa at PLO ikke eksisterer som etterretningsobjekt; den ble stemplet som en «Kosher-organisasjon».
Israels blindhet overfor PLO var styrt innenfra.
<— til del 4
Til del 6 —>