Når selvmordsbombere og angrep mot Israel med Kassam-raketter forsvares og unnskyldes i dag, viser man gjerne til grensene fra 1967. Vår egen tidligere statsminister Kåre Willoch (f. 1928) er en av dem. Alt blir tilsynelatende så bra bare Israel gir fra seg det de ble sittende med etter krigen i 67, er mantraet. Også fredsmeglere som vil ha navnet sitt risset inn i historien som den som skapte fred i Midtøsten, kommer stadig tilbake til disse, som om det skulle være noe magisk med dem.
(Bildet: Eliya Rosen ble 38. Hun ble drept sammen med fire andre i 2005 av en selvmordsbomber fra «Islamsk hellig krig» da hun skulle handle klær i et kjøpesenter i Natanya. Eliya var utdannet psykolog med spesialfelt ungdom med vanskeligheter. Hun etterlot seg ektemann, to sønner på 5 og 12, og en datter på 10. Kilde: onefamilyfund)
Dette er ikke sant. Det er historieløshet og løgn at det var bedre før 1967. Det blir litt for lettvint å kalle det noe annet, særlig når akademia og politisk ledelse kommer med slike påstander. Man velger på et tidspunkt å lukke øynene for en del fakta, og så blir resten av resonnementet galt. På samme måte som man velger å lukke øynene for at sikkerhetsbarrieren Israel har bygd, har reddet mange sivile liv, velger man å lukke øynene for at arabisk terrorisme drepte jøder i hundretall lenge før Israel vant krigen i 1967, og i henhold til internasjonale konvensjoner sitter på disse til de får en forhandlingspartner, og kan forhandle.
Mange av disse fakta finnes på nett.
I 1920-årene ble 164 jøder drept i Israel av arabiskstøttede terrorister. Dette var lenge før staten Israel ble dannet, og lenge før man kalte araberne der for «palestinere». Så fulgte 30-årene med 181 drepte jøder, 40-årene med 756, og 50-årene med 347 drepte jøder.
Lindasog «Terrorisme i Israel» har en oversikt over de hundrevis av terroristangrepene som skjuler seg bak disse tallene. Leser du listen vil du neppe unngå å bli påvirket.
