Kommentar. Under et statsbesøk fra den malaysiske statsminister Najib Razak, ga Ismail Haniyeh og denne til gode en felles pressekonferanse. Her ber de araberne legge hodene i bløt for å bekjempe «israelsk ekstremisme.»
Ettersom dagens valg ser ut til å gå i retning av en styrking av høyresiden i Israel, eller som Haniyeh uttrykte det, «et enda mer ekstremt styre,» ser Palestina-araberne det viktig å gjøre mer for å bli kvitt erkefienden. Oppfordringen gikk til «palestinere,» arabere og muslimer.
Den malaysiske statsministeren er for første gang på den lille landstripen, og besøket hans ses på som en politisk seier for det ellers så isolerte Hamas. Bortsett fra vår egen regjering, og islamiststater, er det ikke så mange som viser sin støtte til den ekstreme terroristorganisasjonen offentlig. I diplomatiets verden er det fine lover, og et statsministerbesøk blir ofte tatt for politisk anerkjennelse. Sannsynligvis er dette besøket ment som nettopp det. Vesten ellers har satt Hamas på sin terrorliste.
I oktober i fjor, skriver YnetNews, kom lederen for Qatar på besøk på Gaza, som verdens første statsleder. Etter det har terroristgruppen også knyttet tettere bånd til Egypt og Tyrkia. Det finner vi ganske naturlig, ettersom Egypt har valgt seg et styre som er mer muslimsk, styrt av Mohamed Morsi fra Det muslimske brorskap, og Tyrkia med sin statsminister Recep Tayyip Erdoğan har også beveget seg bort fra sin tidligere mer sekulære utvikling. Begge land markerer seg med økende skepsis og hat mot Israel. Tyrkia fordømte som kjent den israelske bordingen av Mavi Marmara, hvor ni tyrkiske terrorister ble drept, og de diplomatiske forbindelsene fikk en nedtur etter episoden da Israel nektet å beklage at de forsvarte seg. Morsi har gjort seg herostratisk berømt i det siste etter at han kalte jødene for «etterkommere av aper og griser» – et kjent og kjært vers i Koranen.
Det er vanskelig for oss her i opplyste Vest, hvor vi har hatt demokrati i tiår etter tiår, å tenke oss statsledere som opererer på dette nivået. Men dessverre er det vanlig, i særdeleshet i den muslimske verden. Vi ser nå at man opererer med en fellesnevner: i tillegg til «palestinere» og arabere, som går på etnisitet, velger man å sette religionen som en samlende faktor. Oss mot dem. Muslimene, sammen med araberne – mot Israel.
Hanan Ashrawi, en av topplederne i PLOs eksekutivkomité sa også i dag at valget i Israel vil føre til «et enda mer ekstremt høyrevridd styre som vil forsøke å ødelegge mulighetene for fred, ikke bare mellom Israel og Palestina, men i hele regionen.»
I et intervju med en saudisk avis sa hun: «vi forbereder oss på det verst tenkelige scenario i lys av Netanyahus allianse med mer radikale figurer.
Statsminister Benjamin Netanyahu valgte å besøke det jødiske minnesmerket Vestmuren (klagemuren) etter at han hadde avlevert sin stemme i dag. Dette er en provokasjon, ifølge flere av lederne i Hamas. «Netanyahu prøver å skaffe seg flere israelske stemmer på valgdagen ved å provosere muslimene og tilsmusse de hellige steder,» var det en som sa.
Den palestinske lederen Mustafa Bargouti sa at «den ekstreme høyresidens sannsynlige seier beviser at det ikke finnes noe grunnlag for fred med Israel.»
Vi minner om Hamas’ charter som slår fast at forhandlinger og internasjonale initiativ til fred er «bortkastet tid.» Bare jihad er en farbar vei. Også PLO har i sitt charter at Israel skal bort. Dette har aldri blitt fjernet fra charteret. Alt snakk om dette i retning av at dette ikke betyr noe er bare bortforklaringer av et faktum.
