Etter et bestialsk rovmord på en jødisk familie i Samaria kommer landets største avis i skade for å delegitimere jødene, igjen. En familie med mor, far og tre barn ble brutalt slaktet av terrorister, som også godt kan ha vært familiens naboer fra en arabisk nabolandsby.
Med disse ordene slakter Apeltun Sæle VGs omskriving og desinformasjon i forbindelse med de grusomme drapene i Itamar. Avisen insinuerer at det ikke er så sikkert at det er Palestina-arabiske terrorister som sto bak den bestialske ugjerningen.
Man later som om man ikke vet.
Men nå vet man jo faktisk at det var to menn som sto bak terroren. Og at de to hadde brutt seg inn i landsbyen fra utsiden. Og man vet at det er Palestina-araberne som blir oppfordret til slike ugjerninger, i media, på barne-TV, på skolen, av Hamas, av PLO eller i moskeen. Og lignende bestialske terrorangrep fra Palestina-araberne har israelerne sannelig erfaring med. Det er urimelig av VG å så tvil om noe en vet er det aller mest sannsynlige også før gjerningsmennene er tatt.
VG fokuserer, som en del andre medier også har gjort i denne saken, på byggevirksomheten i Samaria. BBC gjorde også det. Dette er skivebom.
Netanjahu og Israels regjering reagerer slik de må. De sier med sin handling at «vi bøyer oss ikke for terror». De tillater bygging – og nye familier – til å bosette seg på statsalmenning i Samaria fordi de ikke kan vike for arabisk terrorisme. Det er ikke å benytte «en anledning». Det er å vise fasthet mot vold. Det er å stå opp for rettssamfunnets prinsipper. Det er den eneste måten demokrati og menneskeretter kan fastholdes mot terrorens grusomhet. De sier klart fra at vi løper ikke med halen mellom bena for terror. Gjorde de det, ville terror lønne seg, og vår vestelige kultur med velstand og frihet ville være en saga blott.
(Fra Norge Idag)
Vi kunne også legge til at Israel retter seg etter det grunnlaget for og den eksplisitte hjemmel og oppfordring til jødisk beboelse og bebyggelse av området som ligger vest for Jordan-elven, som ligger i de dokumentene som utgjør vedtaket om Mandatet for Palestina. Vi kan nevne artikkel 6, forfattet av The Council of the League of Nations (Folkeforbundet) av 24. juli 1922 (ikke oversatt).
Det har i ettertid aldri vært inngått eller ratifisert noen folkerettslig gyldig traktat eller bestemmelse som endrer eller gjør ugyldig noen del av denne bestemmelsen i Mandatet. Det finnes heller ingen internasjonal makt eller organisasjon som har rett eller myndighet til å foreta en slik endring:
ART. 6. The Administration of Palestine, while ensuring that the rights and position of other sections of the population are not prejudiced, shall facilitate Jewish immigration under suitable conditions and shall encourage, in co-operation with the Jewish agency referred to in Article 4, close settlement by Jews on the land, including State lands and waste lands not required for public purposes.
Enhver påstand om at Israel ved sin bebyggelse av disse områder bryter Folkeretten savner rot i virkeligheten, og bør begrunnes om man har argumenter, med henvisning til hvilke punkter i Folkeretten Israel eventuelt bryter. At man mener at det er uriktig, eller at organisasjoner, politikere eller stater mener noe om saken, forandrer ikke det folkerettslige grunnlaget. Det er og blir politiske meninger. Israel er i sin fulle rett til å bygge for sine på den såkalte Vestbredden.
At VG bruker slike triks, er slendrian og typisk tabloidjournalistikk. At høytstående politikere som vår egen utenriksminister bruker slik retorikk er mot bedre vitende eller muligens mangel på kunnskap om emnet. Begge deler kan tyde på at man rett og slett ikke bryr seg – det gjelder Israel.
