Norge skal åpne Europamesterskapet i fotball for U21-landslag. I dag kl. 18:00 spiller Norge mot Israel på Netanya Stadion. Seks av spillerne i den 23 mann store gruppen på Israels side er arabere.
Verden er full av konflikter. Mange er ekstremt blodige. Andre steder er det permanent uholdbare tilstander, med rettsløshet, kvinneundertrykkelse, ufrihet både når det gjelder religion og ytringer. Ser vi på nyheter, kan vi være nokså sikre på at minst én, oftest tre eller fire nyhetssaker gjelder forferdelige hendelser som drap, opptøyer, bomber, voldtekter, brannstiftelser, selvmordsaksjoner. De fleste i muslimske land, og de aller fleste hendelsene gjelder muslimer som lar sitt sinne gå ut over muslimer. Fra Nord-Afrika via Midtøsten og østover. Dette gjelder alle kanaler, også arabiske.
Men ingen kulturutvekslingsprosjekter volder større problemer. Man innser at folk flest ikke ønsker disse forholdene, og heller ikke nødvendigvis deltar. Kanskje de også står på den «riktige» siden av disse konfliktene.
SPESIELLE BETINGELSER
Imidlertid er ett land unntatt. Det har sine helt spesielle betingelser for å være med i verdenssamfunnet. Israel har en konflikt gående med araberne i området som tidligere ble kalt Palestina, og hvor Israel fikk en del av landet etter at britene etter første verdenskrig ble sittende med området, – et område de ikke ønsket å beholde. Som vi kjenner til laget FN på oppdrag fra britene en delingsplan for området. En del til jødene som bodde i Palestina og en del til araberne som bodde i Palestina. Jødene godtok planen, selv om den ga dem mindre areal enn det som var lovet, – araberne gjorde det ikke. Jødene var klare, og etablerte sin egen stat på området 14. mai 1948. Dagen etter angrep araberstatene rundt det lille nyetablerte landet.
Dette er konfliktens kjerne. I årene som har gått har det vært tre store kriger, initiert av araberne, og en rekke angrep fra enkeltpersoner og smågrupper. Noen dødelige, noen mislykkede. De tre krigene har Israel vunnet, og de har resultert i at Israel har vunnet land fra sine angripende fiender.
Araberne har selvsagt ikke likt dette, og har i årene etterpå igangsatt et massivt propagandamaskineri som har ett mål: å delegitimere Israel og få tilbake området. De aller fleste arabere er muslimer, og i islam er det som en gang har vært muslimsk, alltid muslimsk område. Hamas har dette innbakt i sitt charter, og slår fast at ingen forhandlinger skal skje. Interesserte kan lese Robert Spencers «Koranen: Israel er ikke for jødene (engelsk).» En mengde støttespillere har blitt engasjert. Venstresiden i det politiske liv i Europa er viden kjent for sin lefling med totalitære despoter som Stalin og Lenin, Pol Pot og Mao, og det kan virke som om det faller dem lett å støtte den islamistiske totalitærismen.
«ISRAEL DRITER I FN»
En av våre gamle ml-kommunister er Drillo, Egil Olsen, A-landslagssjef i fotball. Og her holder man seg ikke til det man utvilsomt kan og vet noe om, men man drar med seg aversjonen mot jøder langt inn i kulturlivet. Olsen opererer som fotballtrener i den vulgære enden av det norske ordforrådet, og bruker følgelig sin metode for å fortelle omverdenen at han er misfornøyd med for eksempel at Israel har et forsvar, og bruker det når de blir angrepet. 16. januar 2009 blir han sitert slik av TV2: – De bryter alle menneskerettigheter og alle konvensjoner og de driter i FN, sier landslagstreneren, som mener regjeringen er for svak i sin kritikk av Israel.
Slikt er god sportsånd, antar vi. Han er selektiv når det gjelder norske rikspolitikere, i forhold til Midtøsten-konflikten er selv Jonas Gahr Støre, som vi selv har kritisert mye, for slapp. Her er det bare Willoch som gjelder. – Hør på Støre og norske politikere når de snakker. Det er bare Kåre Willoch som har skjønt det, hevder han, og understreker at han nok i de fleste tilfeller er uenig med Høyre-veteranen, men at de to er enige når det gjelder Gaza.
«VERRE ENN APARTHEID»
Det ville være naturlig at han som A-landslagstrener var på denne fotballkampen, men han støttet høsten 2010 støttet et opprop for akademisk og kulturell boikott av Israel hvor en initiativtagerne sa: – Dette er ikke en konflikt, det er en blodig okkupasjon og en etnisk rensning. Det som skjer i Palestina nå, er verre enn det som skjedde under apartheidregimet i Sør-Afrika. Derfor er ikke dette videre sannsynlig, skriver avisen Dagen. Kilder opplyser til avisen at Drillos holdning er at han aldri vil sette foten på Israels jord. Avisen har ikke fått svar på sine spørsmål om Olsen vil dra til Israel dersom Norge tar seg videre til sluttspillet.
Marokkaneren Tarik Elyounoussi som spiller på Rosenborg sier i VG i dag at han hadde sagt nei, dersom han hadde blitt tatt ut til å spille denne kampen. Han mener Israel «bombet Gaza stadion», og «kunne ikke spilt fotball i et land der barn ikke får lov.» Miff har interessante tanker rundt dette. En konsekvens av hans tenking (?) måtte da være at han aldri mer vil kunne spille i Norge heller.
OGSÅ WATHNE BRUKER D-ORDET
En annen person med sterk tilknytning til fotball er TV2-kommentatoren Davy Wathne, som ikke kan beskyldes for å sile kamel fra mygg. Her er alle like gode. – Det må være problematisk å være fotballspiller i et land som består av torturister som driter i det internasjonale storsamfunnet, siteres han på i TV2 Sport. Han modererte uttalelsene i ettertid på Twitter, og ga uttrykk for at «ikke alle» israelere er torturister. Vi får håpe at Wathne treffer spikeren bedre når han kommenterer på fotball. Å beskylde Israel for å være et land som «består av torturister» kan ikke tas seriøst. Men det er alvorlig at TV2 gjentok uttalelsene hans i artikkelen om Elyounoussi som vi siterer fra over. Setningen er nå fjernet fra artikkelen på TV2s nettsider.
Det israelske teamet (se video her) består av følgende spillere:

Boris Klaiman (Tel Aviv)
Barak Levi (Tel Aviv)
Arik Yanko (Ramat Gan)
Eli Dasa (Jerusalem)
Ofir Davidzada (Beersheva)
Ido Levy (Netanya)
Ben Vehava (Beersheva)
Adi Gotlieb (Akko)
Taleb Twatiha (Haifa)
Ofer Verta (Ashdod)
Omri Ben Harush (Netanya)
Marwan Kabha (Petah Tikva)
Yisrael Zaguri (Ramat Gan)
Nir Biton (kaptein) (Ashdod)
Eyal Golasa (Haifa)
Sintayehu Sallallich (Kiryat Shmona)
Ahad Azam (Haifa)
Omri Altman (Fulham)
Ofir Kriaf (Jerusalem)
Mohammed Kalibat (Haifa)
Moanes Dabour (Tel Aviv)
Orr Barouch (Bnei Yehuda)
Alon Turgeman (Haifa)