Jødehatet lever i beste velgående. Det vet alle som ikke er befengt med denne pesten. Vi kjenner det på den sjelsstyrken noen legger for dagen når de sier «Det ER nå noe med jødene! Se på dem, hvordan de kontrollerer…»
Vi merker det på vinklingen i nyhetsreportasjene på TV. Ikke ett ord om de titusener av potensielt dødelige rakettene, knapt ett ord om årtier med trakasserier og mordforsøk fra arabisk side, mens kamerafolkene og reporterne viser lidende arabere og ødelagte installasjoner på arabisk side fra alle sider.
Vi merker det på politikerne våre. Indignasjonen når de omtaler Israel og jøder. «Fy fy. Dette må være brudd på folkeretten.» Og tilsvarende, på ærefrykten når de omtaler terrorister, som da en åpenlyst beundrende Jagland omtalte den tvers igjennom korrupte, svikaktige og løgnaktige PLO-lederen Yasir Arafat i rosende ordelag.
Vi merker det på Kirkens folk. Disse SV-politikerne i prestekjole, som gladelig hopper bukk over ærlighet og andre kristelige dyder til fordel for sitt besteborgelige velmenende antipati. I «solidaritet» med et oppkonstruert folk, «palestinerne,» støtter de hatet mot jødene og mot Israel.
Og vi merker det på akademia. Her hjemme hadde vi den berømte Harward-professoren Alan Dershowitz, som ikke fikk holde foredrag ved norske universiteter, til tross for at han var ønsket av studentene, og til tross for at han er en av verdens ledende på sitt felt.
Kan det være misunnelse som er grunnen? Især i akademiske miljøer må det være forsmedlig at denne lille etniske gruppen stiller med 32 Nobelprisvinnere i kjemi, 28 i økonomi, 13 i litteratur, 9 Fredsprisvinnere, 49 Nobelprisvinnere i fysikk, og 54 i fysiologi eller medisin. Jøder utgjør ca 0,2% av totalt antall mennesker.
Gulio Meotti har en rekke eksempler på at det ikke bare er i Norge dette skjer. På en akademisk konferanse i Marseilles, Frankrike, ble den venstreorienterte israelske forfatteren Moshe Sakal sparket ut etter ønske av en Palestina-arabaisk poet ved navn Najwan Darwish. Til og med lederen for konferansen, en fransk-jødisk forfatter ved navn Pierre Assouline, bukket under for presset og sa at «det ikke var så avgjørende» at Sakal deltok.
[pullquote]Især i akademiske miljøer må det være forsmedlig at denne lille etniske gruppen stiller med 32 Nobelprisvinnere i kjemi, 28 i økonomi, 13 i litteratur, 9 Fredsprisvinnere, 49 Nobelprisvinnere i fysikk, og 54 i fysiologi eller medisin. Jøder utgjør ca 0,2% av totalt antall mennesker.[/pullquote]På det samme universitetet var det en hendelse for et år siden, da en overlevende fra Holocaust, forfatteren Esther Orner ble utestengt fra universitetet i Provence etter at en gruppe arabiske skribenter hadde innvendinger mot hennes tilstedeværelse.
Fra utsiden kan nok europeiske universiteter fremstå som svært forfinete, kultiverte og fredelige oaser av visdom. Men i likhet med Vichy-kolloboratørene i Frankrike, som fjernet jødene fra offentlige stillinger og embeter, er Europas institusjoner for høyere utdannelse nå blitt arnested for jødehat, skriver Meotti i IsraelNationalNews.com
Hendelsene er den verste bølgen av anti-israelsk hat siden 6. aprilk 2002, da 123 forskere og akademikere fra hele Europa signerte et åpent brev der de tok til orde for å kutte alle kulturelle bånd til Israel, og publiserte det i The Guardian.
I september i år, ble den israelske professor ved Ariel universitet, Ronen Cohen, utvist fra en akademisk konferanse i Berlin. Han ble gjeninsatt senere til en storm av protester.
Det spanske boligdepartementet diskvalifiserte Ariel universitet fra å konkurrere i en internasjonal konkurranse mellom universiteters arkitektur-avdelinger om å designe og bygge et hus som var selvforsynt med solkraft.
Ifølge en nylig undersøkelse utført på vegne av det spanske utenriksdepartementet, tror 62,2% av studentene på universitetene at «jødene har makt fordi de kontrollerer økonomi og massemedia.» Mer enn 60% av spanske studenter på universitetsnivå sier at de ikke ønsker jødiske klassekamerater.
En prominent person i det jødiske miljøet i Belgia, Jacques Brotchi, gikk nylig av med pensjon etter å ha fordømt flere alvorlige antisemittiske episoder i institusjonen han var leder ved, Free University of Brussels. En av hendelsene var en iscenesettelse av et israelsk sjekkpunkt på campusen, en annen invitasjonen av den antisemittiske franske komikeren Dieudonné.
Brotch sier hendelsene i Brüssel ikke er enestående. «Det er det samme som skjer på andre universiteter i Europa og overalt, med boikottkampanjer mot Israel, hvor anti-sionismen tar over for antisemittismen.»
Erasmus University’s International Institute of Social Studies i Rotterdam var nettopp vert for et EU-finansiert opplegg der Israel ble sammenlignet med det tidligere Apartheid-regimet i Sør-Afrika.
The University Of London Union, Europas største studentforening, sluttet seg nylig til en verdensomspennende boikott av alle israelske produkter. Dette er bare en av mange studentlag som omfavner anti-israelske kampanjer. The Cambridge University Students Union holdt avstemning om å kutte universitetets bånd til Veolia, et firma som er involvert i «infrastruktur-prosjekter i israelske bosettinger,» og har en kontrakt med universitetet om søppelhåndtering.
I Italia, hvor en komité i Parlamentet publiserte den første rapporten om antisemittisme, hvor en fjerdedel av italienerne rapporteres sa seg enige i påstanden «Grunnet Israels politikk kan jeg forstå hvorfor folk ikke liker jøder,» var det en webside som ønsket å «svarteliste» mer enn 160 jødiske professorer som underviser ved italienske universiteter. Websiden beskyldte professorene for å «manipulere studentenes sinn» og «prøver å kontrollere italienske universiteter.»
Fysiske angrep på jøder har skjedd på Europas universiteter. Palestina-arabiske studenter angrep Solon Solomon, et tidligere Knesset-ansatt, på Queen’s University i Belfast i Nord-Irland. Solomon fikk aldri anledning til å tale, ettersom medlemmer fra the Palestine Solidarity Society og Sinn Fein ropte ham ned fra podiet.
Solomon fryktet for sin sikkerhet og flyktet til et rom ved siden av, og ble eskortert av sikkerhetsvaktene til en taxi mens protestantene skrek rundt ham.
Benny Morris, professor ved Ben-Gurion universitet i Negev, ble antastet av en gruppe muslimer før en konferanse ved the London School of Economics.
Vil den Europeiske Union, hvor mange av medlemmene enten deltok eller samtykket til ødeleggelsen av det jødiske samfunnet i Europa for 70 år siden, få stoppet de obskure konspirasjonene til barnebarna etter Max Weinreichs berømte «Hitlers professorer» i deres forsøk på å utvise jødene igjen fra familien av nasjoner? spør Giulio Meotti.
