Av Erez Uriely
I Velsignet Helg (16.5.2009) publiserte DagenMagazinet (DM) enda et angrep mot meg, Senter mot antisemittisme (SMA), og andre jøder som Det mosaiske trossamfund (DMT) har gått i mot. Saken handler ikke om intervjueobjektets, Jahn Otto Johansen, påstander der. Den handler om uetisk journalistikk og arrogante hedningers krav om hvordan «jøden skal oppføre seg».
I DMs ensidige artikkel, der vår versjon i kjent NRK-stil ble ignorert, sier Johansen følgende om jødene i Norge: «…du har en splittelsesgruppe, med Erez Uriely i spissen, som presterer å stemple rabbiner Michael Melchior, den tidligere og den nåværende formann av det mosaiske trossamfunn, for antisemitter.» Hvor og når skulle vi ha definert dem som «antisemitter»? Både dette og påstanden om «en splittelsesgruppe, med Erez Uriely i spissen», er graverende løgn som DM trykte uten først å verifisere. Det er dobbeltmoral at DM gjentatte ganger har brukt spalteplass på diverse falske og ensidige påstander mot oss, og så kritiserer ukristelige medier for å gjøre det samme mot Israel.
Dette er resirkulerte løgner som også Vårt Land (VL) ble fôret med av DMT-folk og som avisen blindt publiserte den 4.8.2003. Da angrep DMT ikke bare oss, men også tusenvis av Israel-venner, som Fremskrittspartiet og kristne sionister: «Flere jøder Vårt Land har snakket med reagerer også på at NIS allierer seg med «fundamentalistiske kristne miljø»»
VL dementerte saken den 5.8.2003, dagen etter publikasjonen: «DEMENTI: Vårt Land retter.
Vårt Land skrev i går at «Erez Uriely i Norsk Israel Senter har kalt overrabbiner Michael Melchior en ‘jødisk antisemitt’…». Vårt Land har ikke godt nok kildegrunnlag for å skrive dette. Vi beklager feilen. Red.».
Kravet om «kritisk journalistikk» ble hånet da DMs journalist Johannes Reindal skrev at «Johansen er velformulert og presis, uansett hva han snakker om». Redaksjonen bør ikke gjøre avisen til et mikrofonstativ.
Hverken jeg eller noen andre jøder «splitter» det jødiske miljøet. Det er diskriminerende å forvente at jøder skal ha én mening, når kristne har flere versjoner av kristendommen, menigheter og partier.
Striden DM beskrev handler ikke bare om sionisme kontra antisionisme og holdninger til jødedommen — men hovedsakelig om penger. Kjernen i striden med DMT har vi gjort rede for flere ganger, men opplever likevel at ubehagelige spørsmål forties.
Så igjen: Det er riktig at min kone og jeg, i likhet med andre jøder, ble ekskludert fra DMT. Hovedårsaken lå i at vi i lang tid hadde reist krav overfor DMTs ledelse om innsyn i hvorledes den norske erstatningen til Holocaustofrene var blitt disponert. Spørsmålet står fremdeles åpent, og det vil bli gjentatt helt til det legges frem et revidert regnskap for beløpet.
I mellomtiden kan vi bare lure hvorfor det er så maktpåliggende å sverte dem som stiller spørsmålet.
Hvorfor fortier man at DMT også ekskluderte flere jøder og i tillegg nektet andre jøder medlemskap, som f.eks. rabbiner Shaul Wilhelm som bor i Oslo?
Han har blitt mobbet, nektet adgang til seremonier i Oslos eneste synagoge og hans barn tillates ikke plass i menighetens barnehage. På denne måten har DMT splittet Norges jøder i årevis.
Dette er ikke første gang Johansen sprer løgner om oss. Typisk for venstresidens nedlatende måte å beskrive Bibelen og de som tror på den, presenterte han oss som om vi er en del av «en verdensomfattende jødisk konspirasjon om å erobre store deler av Midtøsten»: «Enkelte sionister tror at hele Vestbredden, ja, området helt til Eufrat og Tigris, tilhører Israel, ifølge profetiene» (Aftenposten 17.11.2004).
Hvor og når har vi sagt dette? Kilden for disse løgnaktige og konspiratoriske uttalelser er ikke så «velformulert og presis, uansett», slik DM skrev.
DM har i årenes løp tjent flere millioner på Hjelp Jødene Hjem (HJH), hvis gründer og sterke mann, DMTs overrabbiner Melchior, t.o.m. har satt oss i bås med nazister! Det er uetisk at DM er ensidig i en maktkamp der den kristne avisen selv er en part, uten å informere leserne om det. DM må holde seg til de samme etiske regler som avisen krever av NRK.
