Tidligere offiser i etterretningen og med tilnavnet «Spionjegeren» Said Fouad Hussein i et intervju i den egyptiske avisen Albawabh News: «Alle jøder er spioner for Mossad, og samler informasjon om araberne i det landet de bor i.» Avisen er pro Brorskapet.
På dette grunnlaget kan man bedre forstå dem som hevder at det jødiske ekteparet Riva, som intetanende ble skutt på kloss hold av det som antagelig er en hjemvendt Syria-farer, var Mossad-agenter. Spesielt kan man forstå den muslimske lærde sveitseren Tariq Ramadan, av mange ansett for å være en ulv i fåreklær, når han hevder at «de drepte var israelske agenter.»
Som Hans Rustad i Document.no nokså lakonisk fastslår: Det skulle gjøre drapene til likvideringer, ikke antisemittiske henrettelser.
Tariq Ramadan er barnebarn av Brorskapet-grunnlegger Hassan al-Banna.
Vi antar at franske og belgiske myndigheter ikke er så ivrige som de norske med å sørge for at Syria-farerne får sine obligatoriske bekymringssamtaler. Ellers hadde nok ikke dette antisemittiske drapet skjedd.
Vi minner også om at etter at grensene er åpne, i praksis i hele Europa, er islamisme og jødehat naturlig nok et problem kun i landet personene er bosatt. Eller som en norsk konvertitt, leder for en «tenketank» – vi skal ikke nevne navn – poengterte i en diskusjon på Facebook da undertegnede sendte flere titalls linker om islamiseringen i Europa: – Vi snakker om Norge! Hold deg til saken!
Det er en ufattelig vilje i samfunnet til å skyve bort problemene vi har. Vi utsetter, bortforklarer, omdøper, redefinerer og forstår i hjel, og de mest brysomme vaktbikkjene har man passende brunstempler til, men løser det problemet vi har med økende jødehat? Man arbeider for å få bort «fremmedfrykt» – men har vi tenkt over hvilken mening man ofte legger i ordet? Den nye betydningen når ordet brukes av politisk korrekte er frykt for islam. Frykt for muslimer.
Mehdi Nemmouche, sønn av franske muslimske immigranter, var på myndighetenes terrorliste. Likevel klarte han å anskaffe seg et automatvåpen og spasere inn i et museum og skyte flere personer. Listen var grunnen til at franske myndigheter var i stand til å arrestere ham. Men hvorfor kunne de ikke forhindre at han planla og gjennomførte terrordåden?
Det skremmer jøder over hele Europa, og burde skremme de aller fleste, at det er så lekende lett, selv for personer som presumptivt er overvåket, å anskaffe automatvåpen og forårsake et blodbad. Peter Martino i Gatestone Institute stiller en mengde spørsmål. Det er politiske spørsmål, blant annet hvorfor en mann som Nemmouche får komme tilbake til Frankrike etter å ha kjempet som opprører i Syria. I Storbritannia har man forbudt dette. De mister sitt statsborgerskap i landet om myndighetene kan bevise slik jihadisme.
Belgia gikk motsatt vei. I stedet for å stramme inn, sa Yvan Mayeur, sosialist-ordfører i Brüssel som kommentar til de antisemittiske drapene, at «byen trenger mer diversitet, mer forskjellighet.» Som alle vet er diversitet en omskrivning, og kode for islam. Flere muslimer er hva man foreskriver som løsning på den økende antisemittismen. Eller «hatkriminalitet» som det kalles.
Løsningen ifølge ordføreren er «å gi plass til de mange religionene og kulturene i Europa.»
Problemet er at hatkriminalitet ikke lenger er hva ordet betyr. I det nye kodespråket er «hate crime» det samme som kritikk av islam.
Martino avslutter treffende sin artikkel: «Så, i stedet for å bevæpne seg selv mot trusselen fra islamistene, forblir Vesten blind for trusselen. I mellomtiden fortsetter terrorister som Merah [Toulouse-drapene] og Nemmouche å drepe jøder – og andre.»
Det er på tide å ta tilbake ordene. Jødehat er jødehat, og kritikk av islam er legitimt og nødvendig, slik det har vært nødvendig å gi «kristne» som hater jøder en kraftig korreks, selv om det teologiske grunnlag i de to religionene er like forskjellig som lys og mørke.
Enhver sykdomsbehandling begynner med en diagnose. Vil man ikke erkjenne at man har en sykdom, finnes det ikke en behandling i verden som kan kurere.
Årsaken til dette virvaret med derav følgende samfunnssykdom er mangel på ærlighet. Ærlighet koster, og man er ikke villig til å betale prisen. Inntil man betaler, må samfunnet betale dyrt i form av trusler, frykt, terrorisme og drap. Særlig vil dette gå ut over jøder.