Er man normalt utrustet med kritisk sans, skurrer det når man ser reportasjer som i Aftenposten 10. oktober, med den hardtslående overskriften “Kjørte ned gutter i Øst-Jerusalem”, med et sylskarpt bilde av slyngler som kaster steiner, mens en av dem blir påkjørt.
For det første, hva er så dramatisk med at de blir påkjørt, når de angriper en bilist? Alle bilister med et visst naturlig reaksjonsnivå og naturlig overlevelsesinstinkt vil prøve å unngå å bli truffet av steinkastere, enten det skjer i Oslo eller Jerusalem. At guttene er flere enn man i farten klarer å håndtere, er faktisk ikke bilførerens skyld. Bortsett selvsagt når det gjelder jøder.
Bildene. Hvorfor er det “tilfeldigvis” folk med profesjonelt videoutstyr til stede? Flere profesjonelle fotografer var der og så hva som var under oppseiling. Ingen av dem kontaktet noe politi. Hvorfor? Selvfølgelig fordi dette var – og skulle være – en provokasjon, det er helt åpenbart. Å late som om man ikke skjønner, er å undervurdere folks sunne sans.
Likevel skjer det hele tiden at man helt overlagt later som om man ikke skjønner sammenhenger. Man later som om det er opplest og vedtatt at fremstillingen er riktig. Det skjer i Norges største og mest “seriøse” avis, og så vidt vi kan se utløser det ingen indignasjon eller storm av leserbrev. Dette er en skam for journalisten, og det er en skam for avisen.
Den arabiske tolv år gamle gutten som løp på bilen og kastet stein på frontruten, og så ble truffet, hevder nå at han ikke husker hva som skjedde. Tidligere kom han med krasse beskyldninger i den israelske avisen Ynet, og hevdet at bilføreren bevisst prøvde å treffe ham, uten at han gjorde noe. Det fine med filmklipp, er at man tydelig kan se at gutten løper rett på bilen og kaster stein, – det er svært vanskelig å unngå å bli truffet da.
Bilføreren hevder han ikke hadde noen tanker om å treffe noen av guttene, han simpelthen prøvde å unngå bakholdet ved å kjøre fra de steinkastende guttene. Videoen viser dette helt tydelig.
Hvorfor er så tema for artikkelen rettet som en anklage mot bilføreren? Det er vanskelig å finne noen rasjonell forklaring. Det eneste som gjenstår er den allestedsnærværende trangen etter å sverte jøder, sverte Israel, være uenig i Israels politikk, ha imot sionismen. Man griper straks til den første forklaringen som kan fortelle noe negativt om en jøde, i dette tilfellet en bilfører. Man er samtidig så inderlig ivrig etter å forklare at man selvsagt ikke har noe imot jødene, det er “politikken” man ikke liker. Man er så opptatt av å ta “de svakes side” at man simpelthen “glemmer” at det fremdeles finnes noe som heter rett og galt. Løgn og sannhet. Alt dette er bare fint, glanset papir som omgir et heslig indre.
På norsk kaller vi det jødehat.
IsraelNationalNews.com
